Hekt og tau

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 9. okt. 2009 kl. 13:14 av AnBor (samtale | bidrag) (Ny side: Hekt og tau er er hjelpemiddel ved transport av høy fra utmark. Redskapet ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Hekt og tau er er hjelpemiddel ved transport av høy fra utmark. Redskapet ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for selepinne, bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I Vest-Telemark kalles det for hekt og tau.

Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken. Høyet ble kjemmet før det ble lagt i børetauet, slik at høybøra ble passe stor og tung for transport på rygg. En la tre, fire kjemmer på tauet, tredde tauet gjennon hekta og strammet til. Tauet holdt bæreren over skuldreren. Bæreren måtte ofte sitte i en motbakke for å komme seg på bena med børen på ryggen, eller han måtte ha en hjelper.

Kilde

  • Visted, Kristoffer og Stigum, Hilmar. Vår gamle bondekultur I. Oslo, Cappelen 1971.