Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
nytt bilde
(nytt bilde) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Veltstuggua Blikset.jpg|[[Veltstuggua Blikset]], en husmannsplass på [[Nordlihøgda]]. Dette var ett av de mange husa i Nordlia der kona og barna dreiv med hektesøm. Dattera Kristine (født 1893) fortalte at det gikk store ungeflokker fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye. I 1900-tellinga står det om sju år gamle Kristine at hun «Syr hegter»}} | {{thumb høyre|Veltstuggua Blikset.jpg|[[Veltstuggua Blikset]], en husmannsplass på [[Nordlihøgda]]. Dette var ett av de mange husa i Nordlia der kona og barna dreiv med hektesøm. Dattera Kristine (født 1893) fortalte at det gikk store ungeflokker fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye. I 1900-tellinga står det om sju år gamle Kristine at hun «Syr hegter»}} | ||
{{thumb høyre|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg|Nordre Haugsstuggua, en av husmannsplassene under garden Haug. Også i denne stuggua, som lå lengst nord i Bjørnsgård krets, satt ungjentene med hektesøm.|1936 (fra gardsarkivet på Haug.}} | |||
'''[[Hektesøm som hjemmearbeid|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik|Gjøvik by]]. Ifølge 1900-folketellinga var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i 1910 var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900. | '''[[Hektesøm som hjemmearbeid|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik|Gjøvik by]]. Ifølge 1900-folketellinga var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i 1910 var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900. | ||