Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
(lenke, forkorter utdrag) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Helene Ugland.jpg|Helene Ugland}} | <onlyinclude>{{thumb|Helene Ugland.jpg|Helene Ugland}} | ||
'''[[Helene Ugland|Gunhild ''Helene'' Ugland]]''' (født [[11. februar]] [[1877]] på Lille Augland i [[Froland kommune]] i [[Aust-Agder]], død [[1. august]] [[1940]] på Borås Lazarett i Västergötland i [[Sverige]]) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen [[Sulitjelma]], og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent. | '''[[Helene Ugland|Gunhild ''Helene'' Ugland]]''' (født [[11. februar]] [[1877]] på Lille Augland i [[Froland kommune]] i [[Aust-Agder]], død [[1. august]] [[1940]] på Borås Lazarett i Västergötland i [[Sverige]]) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen [[Sulitjelma]], og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første [[17. mai]]-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent.</onlyinclude> | ||
Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på [[Falken Forlag]] i [[1991]], av [[Eyvind Viken]]. I tillegg skriver [[Martin Nag]] om henne i verket ''Glemte arbeiderdiktere'' fra 1975 og i en artikkel han betegnende nok kalte «Arbeiderskribenten» | Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på [[Falken Forlag]] i [[1991]], av [[Eyvind Viken]]. I tillegg skriver [[Martin Nag]] om henne i verket ''Glemte arbeiderdiktere'' fra 1975 og i en artikkel han betegnende nok kalte «Arbeiderskribenten» | ||
== Familiebakgrunn og barndom == | == Familiebakgrunn og barndom == |