Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
Ida presiserer.
Aaemn784 [] (samtale | bidrag) m (Navn.) |
(Ida presiserer.) |
||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
== Kvinnesak ? == | == Kvinnesak ? == | ||
I [[1901]] ble [[Arbeiderpartiets Kvindeforbund]] | I [[1901]] ble [[Arbeiderpartiets Kvindeforbund]] stiftet i [[Kristiania]], blant annet av [[Marie Knudsen]] og [[Hulda Jeppesen]]. Helene Ugland ble stående utenfor denne og liknende kretser av kvinnesaksforeninger. Det hadde flere ulike grunner. Blant annet var det få som sluttet seg til Uglands syn på ekteskapet: hun ønsket et samfunn bygget på fri kjærlighet. Dessuten mente hun Knudsen, Jeppesen og deres kampfeller tilhørte overklassen, og manglet blikk for arbeidernes kamp<ref>Viken 1991:52</ref>. | ||
Den tysk-svensk-norske organisasjonen «De sammensluttede social-demokratiske foreninger Manhem – Freiheit – Marcus Thrane» sammenkalte til møte i februar [[1900]], var det naturlig for dem å be Helene Ugland om å tale over dagens tema som var «Kvinderne contra socialismen». Her ga hun følgende karakteristikk av tidens ekteskapsordning: «Kvinderne blir stengt inde bak pander, gryter og barnkammer». Dertil hevdet hun at de foraktfulle borgerlige kvinnesakskvinnene bare ville la kvinner konkurrere med mannen på arbeidsmarkedet, for slik å skaffer bedriftsherrene billigere arbeidskraft. De ville ikke klasseforskjellen til livs. Kvinnebevegelsens motsats var socialismen. Kvinnene var heller ikke moden for stemmerett. – Og i sær de «social-demokratiske kvindeforeninger» ble betegnet som «sladreforeninger». Dessuten var norske kvinner i følge Helene – anno 1900 - ikke fordragelige nok til at det kunne komme noe godt samarbeid i gang | Den tysk-svensk-norske organisasjonen «De sammensluttede social-demokratiske foreninger Manhem – Freiheit – Marcus Thrane» sammenkalte til møte i februar [[1900]], var det naturlig for dem å be Helene Ugland om å tale over dagens tema som var «Kvinderne contra socialismen». Her ga hun følgende karakteristikk av tidens ekteskapsordning: «Kvinderne blir stengt inde bak pander, gryter og barnkammer». Dertil hevdet hun at de foraktfulle borgerlige kvinnesakskvinnene bare ville la kvinner konkurrere med mannen på arbeidsmarkedet, for slik å skaffer bedriftsherrene billigere arbeidskraft. De ville ikke klasseforskjellen til livs. Kvinnebevegelsens motsats var socialismen. Kvinnene var heller ikke moden for stemmerett. – Og i sær de «social-demokratiske kvindeforeninger» ble betegnet som «sladreforeninger». Dessuten var norske kvinner i følge Helene – anno 1900 - ikke fordragelige nok til at det kunne komme noe godt samarbeid i gang | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
Helene Ugland endret snart sitt forhold til kvinners stemmerett. | Helene Ugland endret snart sitt forhold til kvinners stemmerett. | ||
[[Bilde:Naar kvinderne demonstrerer.JPG|thumb|Avisklipp fra Social-demokraten, hentet fra Eyvind Vikens bok.]] | [[Bilde:Naar kvinderne demonstrerer.JPG|thumb|Avisklipp fra Social-demokraten, hentet fra Eyvind Vikens bok.]] | ||
== 17. mai 1900: Helene Ugland som dikter == | == 17. mai 1900: Helene Ugland som dikter == | ||
Ugland ble som sagt våren 1900 valgt inn i styret i Kristiania social-demokratiske ungdomsfobund. I alle 17.mai-tog etter 1886 hadde det vært paroler om alminnelig stemmerett for menn. I 1900 var tiden også modnet til et eget tog for kvinner i Kristiania. | Ugland ble som sagt våren 1900 valgt inn i styret i Kristiania social-demokratiske ungdomsfobund. I alle 17.mai-tog etter 1886 hadde det vært paroler om alminnelig stemmerett for menn. I 1900 var tiden også modnet til et eget tog for kvinner i Kristiania. | ||