Veiledere, Administratorer
172 725
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(noe tillegg) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | |||
{{thumb høyre|Hovinsholm 2.jpg|Hovinsholm i 1885.|Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.}} | |||
'''[[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]]''' i [[Mjøsa]] er Norges største innlandsøy. Øya på 18,34 km2 hørte opprinnelig til [[Nes på Hedmarken|Nes kommune]], men i 1964 ble Nes og Helgøya en del av storkommunen [[Ringsaker]]. Fra 1957 har [[Nessundet bru]] knytta øya til fastlandet. | '''[[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]]''' i [[Mjøsa]] er Norges største innlandsøy. Øya på 18,34 km2 hørte opprinnelig til [[Nes på Hedmarken|Nes kommune]], men i 1964 ble Nes og Helgøya en del av storkommunen [[Ringsaker]]. Fra 1957 har [[Nessundet bru]] knytta øya til fastlandet. | ||
Gammal uttale er /hæLj`øya/, men nå er /hælg`øya/ vanligst. I de nærmeste bygdene brukes tradisjonelt kortforma ''Øya''. Navnet ble i middelalderen ofte skrevet ''Eyin helga'', den hellige øya, noe som tyder på at Helgøya har vært en gammal kultplass. Andre former i eldre dokumenter er ''eyin stóra'' og ''eyin mikla'', i tillegg til kortforma ''eyin''. | Gammal uttale er /hæLj`øya/, men nå er /hælg`øya/ vanligst. I de nærmeste bygdene brukes tradisjonelt kortforma ''Øya''. Navnet ble i middelalderen ofte skrevet ''Eyin helga'', den hellige øya, noe som tyder på at Helgøya har vært en gammal kultplass. Andre former i eldre dokumenter er ''eyin stóra'' og ''eyin mikla'', i tillegg til kortforma ''eyin''. | ||
Helgøya hadde i middelalderen sin egen kirke, men denne ble lagt ned etter reformasjonen. I 1870 ble imidlertid [[Helgøya kapell]] åpna. Øya utgjorde fram til 1700-tallet en egen fjerding under Nes tinglag. Helgøya hadde også egen skole, men denne ble lagt ned i 2008. Skoleungene på øya går nå på [[Nes barneskole]]. Fra 1876 til 1947 lå skolehjemmet [[Toftes gave]] på garden [[Sund (Ringsaker)|Sund]]. | Helgøya hadde i middelalderen sin egen kirke, på garden [[Hovinsholm]], men denne ble lagt ned etter reformasjonen. I 1870 ble imidlertid [[Helgøya kapell]] åpna. Øya utgjorde fram til 1700-tallet en egen fjerding under Nes tinglag. Helgøya hadde også egen skole, men denne ble lagt ned i 2008. Skoleungene på øya går nå på [[Nes barneskole]]. Fra 1876 til 1947 lå skolehjemmet [[Toftes gave]] på garden [[Sund (Ringsaker)|Sund]]. | ||
På Helgøya er det fruktbar jord på grunn av de kalkrike og delvis løse kambrosiluriske bergartene som øya er bygd opp av. Over halvparten av øya er dyrka, og her er det flere store garder, blant annet | På Helgøya er det fruktbar jord på grunn av de kalkrike og delvis løse kambrosiluriske bergartene som øya er bygd opp av. Over halvparten av øya er dyrka, og her er det flere store garder, blant annet Hovinsholm på sørspissen. | ||
== Personer fra Helgøya == | == Personer fra Helgøya == | ||
*[[Jacob Hoel]] (1775-1847), gardbruker, offiser og stortingsmann. Eide Hovinsholm. | *[[Jacob Hoel]] (1775-1847), gardbruker, offiser og stortingsmann. Eide Hovinsholm. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Grimsrudbygninga.jpg|Bygningen på garden Grimsrud, det første huset som ble flytta til [[Hedmarksmuseet]]. | |||
Fil:Helgøya i Mjøsa sett fra Toten 2013.jpg|Helgøya sett fra Starum på Toten. | |||
</gallery> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||