276 671
redigeringer
(illustrasjon) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(23 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Over-Kallrustad arbeidsstokken 1935.jpg|Helga Kalrustad, i midten, og resten av arbeidsstokken på Øver-Kallrustad rundt 1935. Broren Hans og svigerinna Ranveig står til venstre.|Ranveig Kalrudstads familiealbum}} | ||
'''[[Helga Kalrustad]]''' (født 1. august 1889 på [[Øver-Kallrustad]] i [[Østre Toten]], død s.st. 24. april 1951) bodde og arbeidde hele livet på garden Øver-Kallrustad i [[Nordlia]], [[Østre Toten]]. Hennes store interesse var avholdssaken, og alt i tenåra ble hun med i den nystifta losjen [[Nordliens Haap]]. Helga forble ugift, sjøl om hun var forlova en periode.</onlyinclude> | |||
'''[[Helga Kalrustad]]''' (født 1. august 1889, død 24. april 1951) bodde og arbeidde hele livet på garden | |||
== Familie og arbeid == | == Familie og arbeid == | ||
{{ | {{Thumb|Over-Kallrustad Helgas dameselskap.jpg|Helga, lengst til venstre, har dameselskap. Bildet er tatt på jordet nedafor tunet på Kallrustad.|Ranveig Kalrudstads familiealbum}} | ||
[[Bilde:Nordliens Haap styreprotokoll 1916.jpg|thumb|250px||Utdrag fra styreprotokollen til losje Nordliens Haap. På styremøtet den 16. november 1916 var sak 7 redaksjonen av losjens handskrevne avis: «Til redaktør istedet for Ole Askeli der frasa sig det valtes Helga Kalrustad.» Ole Askeli var Helgas onkel, så vervet ble altså i familien.]] | |||
Hun var datter av [[Martin Kalrustad|Martin]] (1855-1927) og [[ | <onlyinclude>Hun var datter av [[Martin Kalrustad|Martin]] (1855-1927) og [[Ottilie Kalrustad]] (1855-1921). Begge foreldrene hadde vokst opp i husmannskår i Nordlia, men i 1889, da Helga ble født, klarte de å få kjøpt Øver-Kallrustad. I likhet med en del andre fra bygdesamfunnets underklasse makta de å klatre sosialt uten å flytte vesentlig på seg geografisk. Flere småbruk og mindre garder på Toten, blant annet nabogarden [[Ner-Kallrustad]], ble på slutten av 1800-tallet solgt til tidligere husmenn. Øver-Kallrustad ble etter en del nydyrking på rundt 50 mål dyrka jord, noe som var nok til å fø 7-8 kuer og 1-2 hester. Helga Kalrustad vokste dermed opp i et økonomisk midtsjikt i Nordlia.</onlyinclude> | ||
Hun var veslesøstera til [[Hans Kalrudstad]] (1883-1945). Søstera Olga (født 1893) døde som barn, men på Kallrustad var det allikevel mye folk. Søskenbarnet [[Oskar Fodstad]] (1894-1959) tilbrakte deler av oppveksten på garden som pleiesønn. I tillegg bodde blant annet bestemora [[Lovise Olsen]] (1826-1917), budeia [[Agnethe Hansen]] og anna innleid arbeidskraft på Øver-Kallrustad. | <onlyinclude>Hun var veslesøstera til [[Hans Kalrudstad]] (1883-1945). Søstera Olga (født 1893) døde som barn, men på Kallrustad var det allikevel mye folk. Søskenbarnet [[Oskar Fodstad]] (1894-1959) tilbrakte deler av oppveksten på garden som pleiesønn. I tillegg bodde blant annet bestemora [[Lovise Olsen]] (1826-1917), budeia [[Agnethe Hansen]] og anna innleid arbeidskraft på Øver-Kallrustad.</onlyinclude> | ||
Hans gifta seg med [[Ranveig Kalrudstad|Ranveig Vinsand]] og tok over garden etter foreldrene, men Helga fortsatte å bo | Hans gifta seg med [[Ranveig Kalrudstad|Ranveig Vinsand]] og tok over garden etter foreldrene, men Helga fortsatte å bo der. Ei stund var hun forlova med [[Kasper Dæhlen]] (1893-1983), men forlovelsen ble brutt. At godt voksne, ugifte døtre bodde hjemme, var ikke uvanlig i første halvdel av 1900-tallet. Blant annet på grannegardene [[Breili]], [[Atlungstad (Østre Toten)|Atlungstad]] og [[Haug (Nordlia)|Haug]] bodde det enslige «tanter», og boretten ble oftest betalt med arbeid, enten i fjøset eller inne. I folketellinga for 1910 opplyses det at Helga Kalrustad var sysselsatt med «husgjerning». | ||
== Losjen == | == Losjen == | ||
Helga Kalrustad ble alt i ungdommen med i den nystifta losjen Nordliens Haap. Hun tilhørte et nabolag og en slektskrets som utgjorde kjernen i | Helga Kalrustad ble alt i ungdommen med i den nystifta losjen Nordliens Haap. Hun tilhørte et nabolag og en slektskrets som utgjorde kjernen i avholdsarbeidet i Nordlia. Naboen [[Rasmus Daffinrud]] på Ner-Kallrustad grunnla losjen og sto som formann i ei årrekke, mens Helgas onkel [[Ole Askeli]] ga tomt til lokale og hadde mange tillitsverv. Også søskenbarnet [[Olaf Askeli]] og broren Hans Kalrudstad var aktive i Nordliens Haap. Styreprotokollene viser at Helga Kalrustad stadig hadde verv i foreninga. I et minneord over henne heter det at | ||
{{sitat|Helga innehadde alle ombud i losjen fra kaffekoker til øverstetemplar. Hun var særlig godt skikket som sekretær. Ingen gledet seg mer over at nye medlemmer kom med i losjen, enn Helga Kalrudstad.}} | {{sitat|Helga innehadde alle ombud i losjen fra kaffekoker til øverstetemplar. Hun var særlig godt skikket som sekretær. Ingen gledet seg mer over at nye medlemmer kom med i losjen, enn Helga Kalrudstad.}} | ||
Losjen ble et eget lite samfunn i Nordlia, der medlemmene, som stort sett tilhørte småbrukermiljøet, hadde nær kontakt med hverandre. Helgas forlovede, Kasper Dæhlen, var også aktiv i | Losjen ble et eget lite samfunn i Nordlia, der medlemmene, som stort sett tilhørte småbrukermiljøet, hadde nær kontakt med hverandre. Helgas forlovede, Kasper Dæhlen, var også aktiv i foreninga. | ||
De gifta seg imidlertid ikke, og det var kanskje en tendens til at nettopp de ugifte kvinnene engasjerte seg sterkest i organisasjonslivet. Mens Helga Kalrustad var aktiv i losjearbeidet, | De gifta seg imidlertid ikke, og det var kanskje en tendens til at nettopp de ugifte kvinnene engasjerte seg sterkest i organisasjonslivet. Mens Helga Kalrustad var aktiv i losjearbeidet, var den djupt religiøse [[Margit Atlungstad]] et ivrig medlem av indremisjonsforeninga i Nordlia. Også den ugifte lærerinna [[Klara Skotte]] var misjonskvinne, samtidig som både hun og [[Petra Olsen-Breilid]] var sentrale i sanitetsarbeidet i Østre Toten. | ||
== Tilbakeblikk og begravelse == | == Tilbakeblikk og begravelse == | ||
[[Bilde:Minneord Helga Kalrudstad.jpg|thumb|250px|Minneordet i Oppland Arbeiderblad.]] | |||
I 1946 var Helga | I 1946 var Helga Kalrustad 57 år, og hun og svigerinna Ranveig bodde aleine i hovedbygningen på Kallrustad, etter at Hans døde nyttårskvelden 1945. Våren etter samla naboen og motstandsmannen [[Per Aagenæs]] inn opplysninger til [[Totens bygdebok]], og det var Helga som da kunne fortelle Aagenæs om historien på Øver-Kallrustad. Hun kunne blant annet meddele at faren hadde dyrka 20 mål jord og «forbedret hovedbygningen en del i sin brukstid». Helga kunne også så vidt huske oppføringa av låven, som Martin Kalrustad bygde «omkring 1895», altså da dattera var seks år. | ||
Fra 1946 ble garden leid bort til [[Helge Bekkelund]], som bosatte seg med familien i vilkårsbygningen. I 1950 solgte Ranveig Kalrudstad eiendommen til [[Jonas Degvold]] fra [[Kolbu]], men Ranveig og Helga bodde att på Kallrustad som vilkårsfolk. Dette varte imidlertid ikke så lenge, for alt 24. april 1951 døde Helga. | Fra 1946 ble garden leid bort til [[Helge Bekkelund]], som bosatte seg med familien i vilkårsbygningen. I 1950 solgte Ranveig Kalrudstad eiendommen til [[Jonas Degvold]] fra [[Kolbu]], men Ranveig og Helga bodde att på Kallrustad som vilkårsfolk. Dette varte imidlertid ikke så lenge, for alt 24. april 1951 døde Helga. | ||
Den nye eierfamilien på garden, Degvold, måtte i samarbeid med Ranveig organisere begravelsen. Jonas Degvold og den 22 år gamle dattera Jenny Brustuen drog med motorsykkel til Gjøvik for å handle inn til gravølet, men et par kilometer før byen, ved [[Bondelia]], skjedde det fatale. Degvold ville kjøre forbi en lastebil, men visste ikke at motsatt kjørebane var delvis stengt av en stein- og jordhaug. Motorsykkelen fikk skrens, og Jenny ble først kasta opp i lufta og traff deretter en stor stein. Hun døde kort tid etter av skadene. I Nordlia er det i 2010-åra fortsatt mange som husker dobbeltbegravelsen på Kallrustad i mai 1951. Muligens ble Helga gravlagt fra Ner-Kallrustad, mens gravølet etter Jenny fant sted på Øver-Kallrustad. Losjemennene | Den nye eierfamilien på garden, Degvold, måtte i samarbeid med Ranveig organisere begravelsen. Jonas Degvold og den 22 år gamle dattera Jenny Brustuen drog med motorsykkel til Gjøvik for å handle inn til gravølet, men et par kilometer før byen, ved [[Bondelia]], skjedde det fatale. Degvold ville kjøre forbi en lastebil, men visste ikke at motsatt kjørebane var delvis stengt av en stein- og jordhaug. Motorsykkelen fikk skrens, og Jenny ble først kasta opp i lufta og traff deretter en stor stein. Hun døde kort tid etter av skadene. | ||
I Nordlia er det i 2010-åra fortsatt mange som husker dobbeltbegravelsen på Kallrustad i mai 1951. Muligens ble Helga gravlagt fra Ner-Kallrustad, mens gravølet etter Jenny fant sted på Øver-Kallrustad. Losjemennene Karl Sørlie og Kasper Dæhlen (gamlekjæresten) talte begge i begravelsen etter Helga. I et minneord i Oppland Arbeiderblad noen dager seinere karakteriseres hun som en «kjent og aktet kvinne i Nordlia». | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Dødsannonse i [[Oppland Arbeiderblad]] | *Dødsannonse i [[Oppland Arbeiderblad]] | ||
* | *{{folketelling|pf01037091000428|Helga Martinsen|1900|Østre Toten herred}} | ||
* | *{{folketelling|pf01036441009724|Helga Martinsdatter|1910|Østre Toten herred}} | ||
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060425090340.jpg Kirkebok for Østre Toten - døpte 1878-96.] | *[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060425090340.jpg Kirkebok for Østre Toten - døpte 1878-96.] | ||
* | *{{digitalarkivet|hd00000000838223|Olga|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1878-1896}} (søstera Olgas dåp, 27/8 1893). | ||
*Minneord i Oppland Arbeiderblad, ca. 7. mai 1951 (se illustrasjon) | *[[:Fil:1946 Totensbygdebok Overkallrustad.jpg|Forarbeid til Totens bygdebok - innsamling av gardshistoriske opplysninger v/Per Aagenæs (Mjøsmuseets arkiv).]] | ||
*Muntlige opplysninger fra Leiv Svendsrud, Jenny Johansen, Ole Edvard Leirdal, Ingebjørg og Anders Wethe, Gudrun og Oskar Bekkelund. | *Minneord i Oppland Arbeiderblad, ca. 7. mai 1951 (se illustrasjon). | ||
*Muntlige opplysninger fra Leiv Svendsrud, Jenny Johansen, Ole Edvard Leirdal, Ingebjørg og Anders Wethe, [[Gudrun Bekkelund (1918–1998)|Gudrun]] og Oskar Bekkelund. | |||
*Styreprotokoller for Nordliens Haap (1916-27 og 1927-30), [[Opplandsarkivet]] avd. [[Mjøsmuseet]] (Kapp), OATM 720. | *Styreprotokoller for Nordliens Haap (1916-27 og 1927-30), [[Opplandsarkivet]] avd. [[Mjøsmuseet]] (Kapp), OATM 720. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036441009724|Helga Kalrustad}}. | |||
{{DEFAULTSORT:KALRUSTAD, HELGA}} | {{DEFAULTSORT:KALRUSTAD, HELGA}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Nordlia]] | |||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Kallrustad]] | [[Kategori:Kallrustad]] | ||
[[Kategori:Avholdsfolk]] | [[Kategori:Avholdsfolk]] | ||
[[Kategori:IOGT]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1889]] | [[Kategori:Fødsler i 1889]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1951]] | [[Kategori:Dødsfall i 1951]] | ||
{{F2}} | |||
{{Kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{bm}} |