Helga Kalrustad: Forskjell mellom sideversjoner

{{under arbeid}}

{{thumb høyre|Over-Kallrustad arbeidsstokken 1935.jpg|Helga Kalrustad, i midten, og resten av arbeidsstokken på Øver-Kallrustad rundt 1935. Broren Hans og svigerinna Ranveig står til venstre.|Ranveig Kalrudstads familiealbum}}

'''[[Helga Kalrustad]]''' (født 1. august 1889, død 24. april 1951) bodde og arbeidde hele livet på garden [[Øver-Kallrustad]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten]]. Hennes store interesse var avholdssaken, og alt i tenåra ble hun med i den nystifta losjen [[Nordliens Haap]]. Helga forble ugift, sjøl om hun var forlova en periode.

{{thumb høyre|Over-Kallrustad Helgas dameselskap.jpg|Helga, lengst til venstre, har dameselskap. Bildet er tatt på jordet nedafor tunet på Kallrustad.|Ranveig Kalrudstads familiealbum}}

Hun var datter av [[Martin Kalrustad|Martin]] (1855-1927) og [[Ottilie Kalrustad]] (1855-1921). Begge foreldrene hadde vokst opp i husmannskår i Nordlia, men i 1889, da Helga ble født, klarte de å få kjøpt Øver-Kallrustad. I likhet med en del andre fra bygdesamfunnets underklasse makta de å klatre sosialt uten å flytte vesentlig på seg geografisk. Flere småbruk og mindre garder på Toten, blant annet nabogarden [[Ner-Kallrustad]], ble på slutten av 1800-tallet solgt til tidligere husmenn. Øver-Kallrustad ble etter en del nydyrking på rundt 50 mål dyrka jord, noe som var nok til å fø 7-8 kuer og 1-2 hester. Helga Kalrustad vokste dermed opp i et økonomisk midtsjikt i Nordlia.

Hun var veslesøstera til [[Hans Kalrudstad]] (1883-1945). Søstera Olga (født 1893) døde som barn, men på Kallrustad var det allikevel mye folk. Søskenbarnet [[Oskar Fodstad]] (1894-1959) tilbrakte deler av oppveksten på garden som pleiesønn. I tillegg bodde blant annet bestemora [[Lovise Olsen]] (1826-1917), budeia [[Agnethe Hansen]] og anna innleid arbeidskraft på Øver-Kallrustad.

Hans gifta seg med [[Ranveig Kalrudstad|Ranveig Vinsand]] og tok over garden etter foreldrene, men Helga fortsatte å bo her. Ei stund var hun forlova med [[Kasper Dæhlen]] (1893-1983), men forlovelsen ble brutt. At ugifte døtre bodde hjemme, var ikke uvanlig i første halvdel av 1900-tallet. Blant annet på grannegardene [[Breili]], [[Atlungstad (Østre Toten)|Atlungstad]] og [[Haug (Nordlia)|Haug]] bodde det ugifte «tanter», og boretten ble oftest betalt med arbeid, enten i fjøset eller inne. I folketellinga for 1910 opplyses det at Helga var sysselsatt med «husgjerning».

Helga Kalrustad ble alt i ungdommen med i den nystifta losjen Nordliens Haap. Hun tilhørte et nabolag og en slektskrets som utgjorde kjernen i losjearbeidet i Nordlia. Naboen [[Rasmus Daffinrud]] på Ner-Kallrustad grunnla losjen og sto som formann i ei årrekke, mens Helgas onkel [[Ole Askeli]] ga tomt til lokale og hadde mange tillitsverv. Også søskenbarnet [[Olaf Askeli]] og broren Hans Kalrudstad var aktive i Nordliens Haap. Styreprotokollene viser at Helga Kalrustad stadig hadde verv i foreninga. I et minneord over henne heter det at  

Losjen ble et eget lite samfunn i Nordlia, der medlemmene, som stort sett tilhørte småbrukermiljøet, hadde nær kontakt med hverandre. Helgas forlovede, Kasper Dæhlen, var også aktiv i losjen.  

De gifta seg imidlertid ikke, og det var kanskje en tendens til at nettopp de ugifte kvinnene engasjerte seg sterkest i organisasjonslivet. Mens Helga Kalrustad var aktiv i losjearbeidet, engasjerte den djupt religiøse Margit Atlungstad seg i indremisjonsforeninga i Nordlia. Også lærerinna [[Klara Skotte]] var misjonskvinne, samtidig som både hun og [[Petra Olsen-Breilid]] var sentrale i sanitetsarbeidet i Østre Toten. Før han gifta seg, var også Skottes lærerkollega [[Einar Hermanrud]] aktiv i foreningene i Nordlia, både i arbeiderforeninga og losjen.

I 1946 var Helga Kalrudstad 57 år, og hun og svigerinna Ranveig bodde aleine i hovedbygningen på Kallrustad, etter at Hans døde nyttårskvelden 1945. Våren etter samla naboen og motstandsmannen [[Per Aagenæs]] inn opplysninger til [[Totens bygdebok]], og det var Helga som da kunne fortelle Aagenæs om historien på Øver-Kallrustad. Hun kunne fortelle at faren hadde dyrka 20 mål jord og «forbedret hovedbygningen en del i sin brukstid». Hun kunne så vidt huske oppføringa av låven, som Martin Kalrustad bygde «omkring 1895», altså da Helga var seks år.

Den nye eierfamilien på garden, Degvold, måtte i samarbeid med Ranveig organisere begravelsen. Jonas Degvold og den 22 år gamle dattera Jenny Brustuen drog med motorsykkel til Gjøvik for å handle inn til gravølet, men et par kilometer før byen, ved [[Bondelia]], skjedde det fatale. Degvold ville kjøre forbi en lastebil, men visste ikke at motsatt kjørebane var delvis stengt av en stein- og jordhaug. Motorsykkelen fikk skrens, og Jenny ble først kasta opp i lufta og traff deretter en stor stein. Hun døde kort tid etter av skadene. I Nordlia er det i 2010-åra fortsatt mange som husker dobbeltbegravelsen på Kallrustad i mai 1951. Muligens ble Helga gravlagt fra Ner-Kallrustad, mens gravølet etter Jenny fant sted på Øver-Kallrustad. Losjemennene Karl Sørli og gamlekjæresten Kasper Dæhlen talte begge i begravelsen etter Helga. I et minneord i Oppland Arbeiderblad noen dager seinere karakteriseres hun en «kjent og aktet kvinne i Nordlia».  

*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00528&gardpostnr=71&merk=71#ovre Folketellinga 1900 for Østre Toten]

*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036441009720 Folketellinga 1910 for Østre Toten]

*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=22&filnamn=dp05281878ho&gardpostnr=1951&personpostnr=15888&merk=15888#ovre Kirkebok for Hoff sokn, Østre Toten: Døpte 1878-1896 (søstera Olgas dåp, 27/8 1893)]  

*Minneord i Oppland Arbeiderblad, ca. 7. mai 1951 (se illustrasjon)

*Muntlige opplysninger fra Leiv Svendsrud, Jenny Johansen, Ole Edvard Leirdal, Ingebjørg og Anders Wethe, Gudrun og Oskar Bekkelund.  

[[Kategori:Personer fra Nordlia]]