276 671
redigeringer
(Opprettet ny side) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Artiklene om skysstasjonene i Brandval er skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)) |
||
(3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Thumb|Helgeneset, Brandval kommune 1957.jpg|Helgeneset | {{Thumb|Helgeneset, Brandval kommune 1957.jpg|Helgeneset nordre. Skyssansvaret var delt mellom bnr. 6 nærmest til høyre og bnr. 2 bak. Foran til venstre forsamlingshuset Helgeby. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}} | ||
[[Helgeneset skysstasjon|Helgeneset]] gard i Brandval hadde skyssansvar fra 1816 på hovedruta nordover fra [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]. Etter at det kom ferge over Gjølstad sund i 1843 mistet Helgeneset noe av skyssoppgavene mellom Kongsvinger og [[Solør]]. Jernbanen som kom 1893 reduserte også behovet | [[Helgeneset skysstasjon|Helgeneset]] gard i Brandval hadde skyssansvar fra 1816 på hovedruta nordover fra [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]. Etter at det kom ferge over Gjølstad sund i 1843 mistet Helgeneset noe av skyssoppgavene mellom Kongsvinger og [[Solør]]. Jernbanen som kom 1893 reduserte også behovet langs hovedvegen på østsiden av [[Glomma]], men fortsatt var det skyssbehov til og fra [[Finnskogen]]. | ||
1900 delte to av Helgenesgardene på skysskjøringen i området. Det var bnr. 2 med Ole Martinsen som eier, og bnr. | 1900 delte to av Helgenesgardene på skysskjøringen i området. Det var bnr. 2 med Ole Martinsen som eier, og bnr. 6 som tilhørte Thomas Hansen. Kjørekar her var 17-årige Peder Helgeneseth, mens 30-årige Martinius Helgeneseth arbeidet for Ole. Noen år senere overtok Ole Tronbøl med stasjon på [[Solvang skysstasjon|Solvang]], og deretter Isak Boger, se [[Fagerheim skysstasjon]]. | ||
Se også artikkelen [[Brandvals skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold. | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
* | *Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker. | ||
*[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: Brandvalboka, bind I bygdehistorie (1953) | *[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: Brandvalboka, bind I bygdehistorie (1953) | ||
*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968) | *Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968) |