Østre Helland (Hamarøy gnr. 258): Forskjell mellom sideversjoner

Ved inngangen til den 19. århundret var det bosatt tre familier, med i alt 24 personer på ''Helland østre''. Brukerne var hovedsakelig samiske gårdbrukere, men selveier Ole Andersen hadde også virke som lærer. I arbeidet med matrikkelen for 1802 ble Store Helland oppført med 1 våg i skyld og 2 oppsittere. Sett bort fra de brukbare kornavlingene hadde ikke gården noen videre herligheter, og verdien ble derfor satt til 100 riksdaler. Vi kan merke oss at ½ våg i gården ble overtatt av Ole Andersen fem år tidligere for 40 riksdaler. Takseringa ved matrikkelforarbeidet i 1802 kan derfor tolkes på tre ulike måter; 1) Ole Andersen fikk kjøpe gården i 1797 til en rimelig penge. 2) Gårdens verdi hadde økt pga brukernes opparbeiding av eiendommen. 3) Statens skatteinnkrevere skattla de samiske bøndene for hardt.  

Lnr. 228 ''Helland østre ''ble skilt ut som eget bruk i 1776. Etter en fornorskings-prosess, som startet med bortfallet av de samiske rettighetene i 1737, ble den statseide jorda solgt til Ole Andersen i 1797. Ole, som ble født i 1757, var sønn av tidligere oppsittere Anders Olsen f. ca.1727, og Karen Sørensdatter''' '''f.''' '''ca. 1721. I 1793 giftet han seg med Inger Caspersdatter f. 1766. Inger og Ole fikk i løpet av de neste årene barna; Anders f. 1794, Caspar f. ca. 1796, Peder f. 1800 og Inger Maria f. 1803. Bare dager etter datterens fødsel gikk Inger bort, trolig på grunn av komplikasjoner etter fødselen. Enkemannen Ole Andersen satt dermed tilbake med ansvaret for både gården og de fire barna.  

Ole Andersen drev lnr. 228 ''Helland østre ''sammen med Mette Jacobsdatter fram til sin død i 1846. 17. september samme år ble det foretatt ei skylddelingsforretning over eiendommen, hvor lnr. 228b ble skilt ut med 1 ort og 21 skilling i skyld. Bakgrunnen for skylddelinga var skifteoppgjøret etter Ole, hvor lnr. 228 ble skilt mellom barna fra hans første og andre ekteskap. Kasper og Anders Olsen ble selveiere på lnr. 228b, mens Mette Sophie fortsatte drifta på lnr. 228a sammen med de eldste barna.  

Etter ekteskapsinngåelsen bosatte Ole Johannesen og Marie Kristensdatter seg på ''Helland østre''. 7. juli 1873 ble lnr. 228a/2 b/2 ''Vestfjellet ''skilt ut fra lnr. 228a med 4 skilling i skyld. Her skulle Her ble Erik Larsen Hauge eier og bruker.

Ole Andreas Johannesen satt som eier av ''Helland østre ''fram til 12. september 1898, da sønnene Johan og Hans Olsen overtok bruket for 600,- kr. I de første årtiene av det 20. århundret ser det ut til at Johan overlot drifta av gården til broren Hans Olsen. I 1900 drev Hans Albert bnr. 1 sammen med kona Gerharda Andersdatter, hvor husdyrhold og korn- og potetdyrking ser ut til å ha vært den viktigste næringsveien.

21. november 1910 startet en ny æra på ''Helland'', da bnr. 7 Fredly ble skilt ut fra bnr. 1, 4 og 5 med totalt 0,07 mark i skyld. Drifta på Fredly ble viktig for lokalsamfunnets utvikling i den nyere tid, hvor blant annet kommunikasjonen utover i fjorden mot Drag sto sentralt.  

7. juli 1873 ble en part av lnr. 228b, tilsvarende 3 skilling i skatteverdi, skilt ut som en del av bnr. 3 ''Vestfjellet''. Eier av den utskilte gårdparten ble Erik Larsen Hauge.  

Ole Andersen drev den nå 1 mark store gården fram til 1899. 13. september samme år ble skjøtet på ''Helland østre ''solgt til sønnene Johan og Hans Olsen for 600,- kr. Ved folketellinga i 1900 var det like fult Ole Andersen som drev bruket, men nå med hjelp fra kona Jensine Hansdatter og barna Magnus f. 1873, Helmine f. 1883, og Hans f. 1886. På plassen var det også bosatt en fiskerfamilie, som besto av Jørgen Iversen f. 1872, kona Jule Pedersdatter f. 1875, og deres to barn.  

Mellom 1900 og 1910 ser det ut til at bumennenes driftsmåte befestet seg på ''Helland''. Folketellingene bekrefter dette for bnr. 4, hvor både Ole Andersen og sønnene Magnus og Hans hadde fiske som hovedvirke. Den daglige drifta av gården ble derfor styrt av Jensine og dattera Helmine.  

Fra 1910 til 1936 ble driftsarealet på bnr. 4 ''Helland østre ''kraftig redusert. Den første skylddelinga kom 21. november 1910, da 0,02 mark av gården ble overført til bnr. 7 ''Fredly''. I 1912 ble som tidligere nevnt ble bnr. 8 ''Øvereng ''skilt ut med 0,39 mark. 29. august 1914 ble så bnr. 9 ''Kråvassteigen ''skilt ut med 0,06 mark. Siste deling av eiendommen kom den 31. oktober 1936, da bnr. 18 ''Myrland ''ble skilt ut med 0,11 mark i skyld.  

17. desember 1838 mottok Kristen Jensen i Kjøpsvik kongeskjøte på lnr. 228. For dette måtte han betale staten 80 spesidaler og 60 skilling, og måtte svare ei årlig jordavgift tilsvarende 5 skjepper og 1 fjerdekar bygg. Denne privatiseringa av eierforholdene førte trolig ikke til de store endringene på brukersida, ettersom gården fremdeles ble bygslet videre. ”Norges matrikkel” for 1838 forteller at Peder Kristensen og Peder Larsen var brukere av lnr. 229 dette året. Slektsforskningsarbeidet har ikke klart å gjøre rede for hvem de to var.  

Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 oppgir Peder Kristensen som eneste bruker. Lnr. 229 besto av 34 mål åker og dyrket eng, hvor 6 mål var regnet for dyrkingsland. Dette var tilstrekkelig til at familien slapp å bedrive slåttearbeid i utmarka. Av korn og poteter ble det dyrket 2 og 4 tønner, som ga henholdsvis 4 og 7 fold. I tillegg til at gården hadde mest dyrket land, var husdyrholdet på lnr. 229 også det klart største. I 1863 var besetninga på 1 hest, 4 kyr og 15 sauer. Peder og Jensine hadde ikke bare gårdsdrifta å støtte seg til økonomisk. Skogen som tilhørte ''Helland østre ''ga også muligheter for økonomisk inntjening. I herredsbeskrivels-en fra 1863 ble verdien på denne taksert til hele 25 spesidaler.  

Peder Olai Kristensen og Jensine Kristensdatter bygslet lnr. 229 fram til 1880. Kristen Jensen på ''Helland vestre'' var nå svært redusert, og hadde mistet evnen til å drive gårdbrukene sine. 14. februar 1880 ble derfor skjøtene på lnr. 229 ''Helland østre'', lnr. 230 ''Helland vestre'' og lnr. 206 og 207 ''Lotsvik'' overført til Kristen Jensens sønner, Kristen A. Jensen og Marcus Jensen for 4000,- kr. Tidligere eier Kristen Jensen gikk bort bare tre måneder etter salget. Bedre gikk det ikke for tidligere bruker Peder Olai Kristensen, som døde bare et drøyt år etter Jensen-brødrenes overtakelse av gården. Fram mot 1900 ble den ene parten i ''Helland østre'' overtatt av Kristen Jensen, mens Peder Larsen ble selveier på den andre.

I 1900 besto lnr. 229 ''Helland østre'' av i alt fire mindre bruk og to husmannsplasser. Brødrene Kristen og Markus Jensen eide den ene gårdparten, og drev her hvert sitt bruk. Folketellinga for 1900 forteller at brødrene livnærte seg av ei rein gårdsdrift. Det samme gjorde den tredje selveieren Peder Larsen f. 1841, og kona Ane Kaspersdatter f 1850. De to husmannsfamiliene var Hans Pedersen f. 1863, og kona Kristoffa Pedersdatter f. 1873, og Jens Pedersen f. 1871, kona Konstance Simonsdatter f. 1873, og deres fire barn; Rudolf f. 1893, Sandra f. 1895, Agnes f. 1897, og Jensine f. 1899.  

21. november 1910 ble 0,03 mark av bnr. 5 skilt ut til bnr. 7 ''Fredly'', hvor det senere skulle bli drevet både tuberkulosehjem og barnehjem.  

Bnr. 7 ''Fredly'' ble skilt ut fra bnr. 1, 4 og 5 den 21. november 1910. To år senere ble skjøtet på de ulike gårdpartene gitt til organisasjonen ”Kvinnelige misjonsarbeidere i Norge” ved diakon Olivia Ugland. Fra 1923 drev Kvinnemisjonen tuberkulosehjem på ''Helland''. 15. desember 1952 ble eiendommen overført til ”Norges finnemisjonsselskap” i Trondheim for 400,- kr. I de påfølgende tiårene ble ''Fredly ''benyttet som barnehjem. Matrikkelen for 2009 forteller at Anita P. Olsen på Drag har vært eier av den 0,07 mark store eiendommen på Drag siden 1990. For mer informasjon om drifta av ''Fredly'' anbefales det å lese Bjørg Evjens bøker ''Et sammensatt fellesskap – Tysfjord kommune 1869-1950'', og ''Velferd og mangfold – Tysfjord kommune 1950-2000''.  

Mellom 1930 og 2000 ble gnr. 58, bnr 14 til 75 skilt ut i tur og orden. Brukene hovedsakelig vært hustomter på 0,01 mark og mindre. Unntakene er bnr. 14 ''Nygård'', som ble skilt ut med 0,13 mark i skyld i 1931, bnr. 18 ''Myrland'', som ble skilt ut med 0,11 mark i skyld i 1936 og bnr. 22 ''Sletteng'', som ble skilt ut med 0,12 mark i skyld i 1949. Bruksdelingene dannet grunnlaget for at ''Helland østre ''utviklet seg til ei bygd i etterkrigstida. Med utflyttinga fra de indre fjordene i samme periode, ble tendensen forsterket. Siden det demografiske toppunktet på 1980-tallet, har eierne av ''Hellend østre'', i stor grad, bosatt seg på Drag.