Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
→Ring Teigen
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Hermod giftet seg i 1936 med Tone Kirkebøen, og de fikk barna Torunn, Hilde, Bror, Atle og Birthe. | Hermod giftet seg i 1936 med Tone Kirkebøen, og de fikk barna Torunn, Hilde, Bror, Atle og Birthe. | ||
==Ring | ==Ring Teigens bedrift== | ||
Ring Teigen som | Firmaet Ring Teigen var i praksis en fortsettelse av virksomheten til faren, Hellik Teigen, som Ring hele tiden hadde et nært samarbeid med. Etter farens død i 1953 fortsatte Ring å utvide virksomheten, samtidig som han flyttet den fra Skotselv til Hokksund. Selskapet fortsatte imidlertid som en ren familiebedriften. | ||
===Med hele landet som arbeidsplass=== | |||
I årene etter krigen hadde Teigen svære rivingsoppdrag over store deler av landet. I 1947 ble en av firmaets mest pålitelige menn, Erik Thingelstad, sendt til Kirkenes for å skjære opp jernskrap som tyskerne hadde etterlatt på Bjørnevatn. Dette ble fraktet sjøveien til Christiana Spigerverk . Året etter leide Teigen et skip for å skipe skrap fra et militærlager med kanoner i Bjerkvik i Nordland som var sprengt i biter av engelskmennene. | |||
Den største jobben i 1950-årene var for Norsk Hydro, på Herøya, delvis i samarbeid med Hermod Teigen, og på Rjukan. I 1958 kom turen til riving av Kongsberg Træsliberi. Mye ble hugget i biter, men | |||
brukbart produksjonsutstyr ble solgt firmaet videre. | |||
Et stort samarbeidsprosjekt mellom Ring og Hermod Teigen etter 1960, var rivningen av Eidanger Salpeterfabrikk for Hydro. På Rjukan startet en omfattende nedbygging fra slutten av 1960-årene, og nedleggelsen av Hølandsbanen i 1962 skaffet en stor kontrakt. Det samme gjaldt for Det norske Nitridaksjeselskap i Hardanger og ved Tokke-kraftanleggene i Telemark. | |||
Det var også mange store rivningsprosjekter i treforedlingsindustrien. Etter 1970 kom det enda flere oppdrag her, da de mindre bedriftene ikke lenger klarte seg i konkurransen og måtte legge ned. | |||
Noen jobber var slett ikke ufarlige, og særlig hvis man ikke gjorde ting i riktig rekkefølge. Helseplager hørte også med. Som eksempler på dette kan nevnes rivingen av Svelgfoss kraftstasjon på Notodden, demontering og flytting av en 30 tonns kran på Herøya og en kjempejobb med å rive aluminiumsverket i Tyssedal i 1980. I 1982 kom nok en betydningsfull kontrakt i det firmaet skulle få kjøpe alt skrapjern fra Årdal og Sunndal Verk. | |||
Fra 1982 til 1992 holdt Teigen-folk på i sommersesongene i Kirkenes og i Bjørnevatn med riving og opphugging av kjempemessige maskiner og oppsamling av enorme mengder metallskrot etter A/S Sydvaranger. | Fra 1982 til 1992 holdt Teigen-folk på i sommersesongene i Kirkenes og i Bjørnevatn med riving og opphugging av kjempemessige maskiner og oppsamling av enorme mengder metallskrot etter A/S Sydvaranger. | ||
Etableringen på Loesmoen | Etableringen på Loesmoen | ||
Ring Teigen som overtok sin fars firma i 1953. Han overtok derfor også gamle kunder, gamle leverandører og tidligere ansatte, og han viste seg å være flink til å utvikle nye | |||
forretningsforbindelser og å ansette nye og dyktige medarbeidere. To av dem var Erik Thingelstad og Arve Vasstøl. | |||
Ring Teigen forstod da han tok over i 1953 at han trengte et nytt sted for å kunne ekspandere. Smale veier i Skotselv gjorde transporten uholdbar, og tomtene lå på leid grunn. På Loesmoen i Hokksund ble han kjent med Kristian Krogstad, som eide gården Vestre Loe. Til gården lå et sandtak som var nesten tømt, og Ring kjøpte derfor først 14 mål, i slutten av 1950-årene 13 mål til og enda 13 mål i 1961. I første omgang brukte han tomta som lagringsplass for ting som det gikk an å selge uten gjenvinning. I slutten av årtiet fikk han en betydelig kontrakt med NSB for opphugging av vogner og lokomotiver. Først ble materiellet brent og hugget opp på Hokksund stasjon, men snart fikk tomta på Loesmoen sidespor til jernbanen. Derfor oppstod stadig flere arbeidsplasser der. Åpen brenning av materiell ble snart helt uholdbart da det innhyllet hele | Ring Teigen forstod da han tok over i 1953 at han trengte et nytt sted for å kunne ekspandere. Smale veier i Skotselv gjorde transporten uholdbar, og tomtene lå på leid grunn. På Loesmoen i Hokksund ble han kjent med Kristian Krogstad, som eide gården Vestre Loe. Til gården lå et sandtak som var nesten tømt, og Ring kjøpte derfor først 14 mål, i slutten av 1950-årene 13 mål til og enda 13 mål i 1961. I første omgang brukte han tomta som lagringsplass for ting som det gikk an å selge uten gjenvinning. I slutten av årtiet fikk han en betydelig kontrakt med NSB for opphugging av vogner og lokomotiver. Først ble materiellet brent og hugget opp på Hokksund stasjon, men snart fikk tomta på Loesmoen sidespor til jernbanen. Derfor oppstod stadig flere arbeidsplasser der. Åpen brenning av materiell ble snart helt uholdbart da det innhyllet hele | ||