Hellik Teigen AS: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(16 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Hellik Teigen (oeb-203047).jpg|Fragmenteringsanlegget og skraptomta ved Hellik Teigen AS på Loesmoen.|[[Arne Thorkildsen]] (1989)}}  
<onlyinclude>{{Thumb|Hellik Teigen (oeb-203047).jpg|Fragmenteringsanlegget og skraptomta ved Hellik Teigen AS på Loesmoen.|[[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]] (1989)}}  
'''[[Hellik Teigen AS]]''' er en renovasjons-og gjenvinningsbedrift med hovedkontor på [[Loesmoen]] ved [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Selskapet ble etablert i [[1986]], men er en direkte fortsettelse av den skraphandlervirksomheten som [[Hellik Teigen (1875-1953)|Hellik Teigen]] og sønnen Ring Teigen hadde bygd opp siden begynnelsen av 1900-tallet. Firmaet har i dag (2009) 55 ansatte og en omsetning på rundt 400 millioner kroner. I tillegg til virksomheten i Hokksund, har selskapet avdelinger i [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Karmøy]], [[Refsnes]], [[Drammen]] og [[Lyngdal]]. I 2011 hogde bedriften blant annet opp ti av [[Oslo]]s T-banevogner (type T2000).</onlyinclude>  
'''[[Hellik Teigen AS]]''' er en renovasjons-og gjenvinningsbedrift med hovedkontor på [[Loesmoen]] ved [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Selskapet ble etablert i [[1986|1960,]] men er en direkte fortsettelse av den skraphandlervirksomheten som [[Hellik Teigen (1875-1953)|Hellik Teigen]] og sønnen Ring Teigen hadde bygd opp siden begynnelsen av 1900-tallet. Firmaet har i dag (2021) ca. 110 ansatte og en omsetning på rundt 400 millioner kroner. I tillegg til virksomheten i Hokksund, har selskapet avdelinger i [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Karmøy]], [[Refsnes]], [[Drammen]] og [[Lyngdal]]. I 2011 hogde bedriften blant annet opp ti av [[Oslo]]s [[T-bane]]vogner (type T2000).</onlyinclude>  


==Familiebedriften==
==Familiebedriften==
Linje 12: Linje 12:
I Skotselv begynte Hellik som skraphandler. Før hadde han jobbet i skogen, men han måtte søke lettere arbeid på grunn av problemer med ryggen. I [[1902]] kjøpte han [[Kopperudløkka (189/50)|Kopperudløkka]] like ved [[Skotselv stasjon]]. Dette var i mange år sentrum for familiebedriften og ble etter hvert kjent som [[Gamlegården]].  
I Skotselv begynte Hellik som skraphandler. Før hadde han jobbet i skogen, men han måtte søke lettere arbeid på grunn av problemer med ryggen. I [[1902]] kjøpte han [[Kopperudløkka (189/50)|Kopperudløkka]] like ved [[Skotselv stasjon]]. Dette var i mange år sentrum for familiebedriften og ble etter hvert kjent som [[Gamlegården]].  


Fra den beskjedne starten, da Hellik gikk rundt med drakjerre, utviklet skraphandlervirksomheten seg etter hvert til en betydelig bedrift. Hellik brukte tog når han reiste land og strand rundt for å kjøpe og selge skrapjern. lenge var også jernbanen eneste transportmiddel for å frakte skrap til og fram tomtene i Skotselv, men etter hvert som sønnene ble  voksne, ble det også anskaffet lastebiler.
Fra den beskjedne starten, da Hellik gikk rundt med drakjerre, utviklet skraphandlervirksomheten seg etter hvert til en betydelig bedrift. Hellik brukte tog når han reiste land og strand rundt for å kjøpe og selge skrapjern. Lenge var også jernbanen eneste transportmiddel for å frakte skrap til og fram tomtene i Skotselv, men etter hvert som sønnene ble  voksne, ble det også kjøpt inn lastebiler.


===Nysetra===
===Nysetra===
Linje 20: Linje 20:


===Brødrene Teigens virksomheter===
===Brødrene Teigens virksomheter===
{{thumb høyre|Hellik Teigen (oeb-205997).jpg|Hellik Teigen sett fra E134.|Arne Thorkildsen (1989)}}
{{Thumb|Hellik Teigen (oeb-205997).jpg|Hellik Teigen sett fra E134.|Arne Thorkildsen (1989)}}
Helliks tre sønner kom alle tidlig inn i skraphandlerbransjen, først som medarbeidere hos faren, men de startet også tidlig egne firmaer.
Helliks tre sønner kom alle tidlig inn i skraphandlerbransjen, først som medarbeidere hos faren, men de startet også tidlig egne firmaer.


Linje 31: Linje 31:
Ring Teigen drev også lenge virksomheten fra Skotselv, men i 1959 kjøpte han eiendommen [[Thorstad (17/22)|Thorstad]] på [[Loesmoen]] ved [[Hokksund]] og begynte å bygge opp en større virksomhet der.
Ring Teigen drev også lenge virksomheten fra Skotselv, men i 1959 kjøpte han eiendommen [[Thorstad (17/22)|Thorstad]] på [[Loesmoen]] ved [[Hokksund]] og begynte å bygge opp en større virksomhet der.


Ring Teigen giftet seg i 1939 med Anna Rugland, (1907-1974). De fikk sønnene Hellik (født 1940), og Geir (født 1944).  
Ring Teigen giftet seg i 1939 med Anna Rugland, (1907-1974). De fikk sønnene [[Hellik Teigen (1940–)|Hellik]] (født 1940), og Geir (født 1944).  


Hermod giftet seg i 1936 med Tone Kirkebøen, og de fikk barna Torunn, Hilde, Bror, Atle og Birthe.
Hermod giftet seg i 1936 med Tone Kirkebøen, og de fikk barna Torunn, Hilde, Bror, Atle og Birthe.
Linje 53: Linje 53:


===Etableringen på Loesmoen===
===Etableringen på Loesmoen===
{{thumb høyre|Hellik Teigen (oeb-203057).jpg|Jernbanesporene ved Hellik Teigen AS. Bedriften har eget sidespor fra [[Randsfjordbanen]].|Arne Thorkildsen (1989)}}   
{{Thumb|Hellik Teigen (oeb-203057).jpg|Jernbanesporene ved Hellik Teigen AS. Bedriften har eget sidespor fra [[Randsfjordbanen]].|Arne Thorkildsen (1989)}}   
Den store virksomheten gjorde at firmaet fikk behov for større tomteområder, både til lagring og bearbeiding av skrapet. Mange av tomtene i Skotselv lå på leid grunn, og smale veier i Skotselv gjorde transporten uholdbar.  
Den store virksomheten gjorde at firmaet fikk behov for større tomteområder, både til lagring og bearbeiding av skrapet. Mange av tomtene i Skotselv lå på leid grunn, og smale veier i Skotselv gjorde transporten uholdbar.  


Linje 61: Linje 61:


===Fra skraphandel til gjenvinning===
===Fra skraphandel til gjenvinning===
{{thumb høyre|Hellik Teigen (oeb-203054).jpg|Bilfragmenteringsanlegget hos Hellik Teigen.|Arne Thorkildsen (1989)}}
De nye tomteområdene på Loesmoen åpnet muligheter for en mer effektiv bearbeiding av skrapmetall og etter hvert også av annet avfall. Dermed begynte utviklingen fra handel med skrap til industriell bearbeiding og gjenvinning ved hjelp av avansert teknologio.
De nye tomteområdene på Loesmoen åpnet muligheter for en mer effektiv bearbeiding av skrapmetall og etter hvert også av annet avfall. Dermed begynte utviklingen fra handel med skrap til industriell bearbeiding og gjenvinning ved hjelp av avansert teknologio.


Linje 69: Linje 68:


Fra 1982 til 1992 holdt Teigen-folk på i sommersesongene i Kirkenes og i Bjørnevatn med riving og opphugging av kjempemessige maskiner og oppsamling av enorme mengder metallskrot etter A/S Sydvaranger.
Fra 1982 til 1992 holdt Teigen-folk på i sommersesongene i Kirkenes og i Bjørnevatn med riving og opphugging av kjempemessige maskiner og oppsamling av enorme mengder metallskrot etter A/S Sydvaranger.
== Fra familieselskap til storkonsern ==


===Nye generasjoner===
===Nye generasjoner===
{{Thumb|Hellik Teigen (oeb-203054).jpg|Bilfragmenteringsanlegget hos Hellik Teigen.|Arne Thorkildsen (1989)}}
Sønnen Hellik kom inn i firmaet alt i 1958, bare 18 år gammel, og han begynte snart å ta initiativ til å finne stadig nye metoder for gjenvinning. Broren Geir sluttet seg til i 1963. I 1965 ble Jan Nikkerud ansatt og spilte i mange år viktig som kontor- og innkjøpssjef. Bilfragmentering avløste på mange måter mottaket av jernbanemateriell da massebilismen som oppstod i 1960-årene senere ville gi store mengder kasserte vrak. Allerede i 1977 stod derfor et helt nytt fragmenteringsanlegg ferdig på Loesmoen. For å sikre en så stor investering så var tomta i 1975 utvidet med 22 mål, og konsesjon forelå året etter. Men Ring Teigen eide ennå alle aksjer, og han fortsatte som selvfølgelig sjef. I 1974 hadde han mistet sin kone, Anna Teigen, i en bilulykke, og da trappet han mer eller mindre frivillig ned. Geir var i 1975 i ferd med å trekke seg ut fordi han tok over på odel en stor skogeiendom på Bolkesjø i Telemark fra sin farmor Bertha. Derfor satt Hellik Teigen i ganske ung alder med nesten hele ansvaret for firmaet. Han hadde lært bransjen å kjenne på et tidlig tidspunkt, gått i spissen for å ta i bruk den mest moderne teknologi, knyttet verdifulle kontakter i utlandet og engasjerte seg gjennom mange år i "Norges Råvaregjenvinningsforening". I 1986 gav Ring seg for godt, 80 år gammel. Geir hadde beholdt noe av sitt engasjement, men trakk seg helt ut i 1988. Dermed var Hellik blitt eneeier, men året etter ble bedriften til aksjeselskap. Ved fullført artium i 1984 tok hans sønn, Ring Tore Teigen, (født 1965), plass i firmaet, ble senere partner og kjøpte seg til slutt opp til 80 % av aksjene.
Sønnen Hellik kom inn i firmaet alt i 1958, bare 18 år gammel, og han begynte snart å ta initiativ til å finne stadig nye metoder for gjenvinning. Broren Geir sluttet seg til i 1963. I 1965 ble Jan Nikkerud ansatt og spilte i mange år viktig som kontor- og innkjøpssjef. Bilfragmentering avløste på mange måter mottaket av jernbanemateriell da massebilismen som oppstod i 1960-årene senere ville gi store mengder kasserte vrak. Allerede i 1977 stod derfor et helt nytt fragmenteringsanlegg ferdig på Loesmoen. For å sikre en så stor investering så var tomta i 1975 utvidet med 22 mål, og konsesjon forelå året etter. Men Ring Teigen eide ennå alle aksjer, og han fortsatte som selvfølgelig sjef. I 1974 hadde han mistet sin kone, Anna Teigen, i en bilulykke, og da trappet han mer eller mindre frivillig ned. Geir var i 1975 i ferd med å trekke seg ut fordi han tok over på odel en stor skogeiendom på Bolkesjø i Telemark fra sin farmor Bertha. Derfor satt Hellik Teigen i ganske ung alder med nesten hele ansvaret for firmaet. Han hadde lært bransjen å kjenne på et tidlig tidspunkt, gått i spissen for å ta i bruk den mest moderne teknologi, knyttet verdifulle kontakter i utlandet og engasjerte seg gjennom mange år i "Norges Råvaregjenvinningsforening". I 1986 gav Ring seg for godt, 80 år gammel. Geir hadde beholdt noe av sitt engasjement, men trakk seg helt ut i 1988. Dermed var Hellik blitt eneeier, men året etter ble bedriften til aksjeselskap. Ved fullført artium i 1984 tok hans sønn, Ring Tore Teigen, (født 1965), plass i firmaet, ble senere partner og kjøpte seg til slutt opp til 80 % av aksjene.


Linje 81: Linje 83:
*[http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4259402.ece Aftenposten, 19. oktober 2011: 1994: «Kjøpt for 240 millioner 2011: Solgt for én million kroner»]
*[http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4259402.ece Aftenposten, 19. oktober 2011: 1994: «Kjøpt for 240 millioner 2011: Solgt for én million kroner»]
*[http://www.hellik-teigen.no/ Hellik Teigen Groups nettsider]
*[http://www.hellik-teigen.no/ Hellik Teigen Groups nettsider]
{{Eiker Leksikon}}
{{F2}}
{{bm}}


[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Gjenvinningsindustri]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Hokksund]]
[[Kategori:Loesmoen]]
[[Kategori:Etableringer i 1900]]
[[Kategori:Etableringer i 1900]]
[[Kategori:Skraphandlere]]
{{F2}}