276 671
redigeringer
(lenke) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Hellik Teigen (oeb-203047).jpg|Fragmenteringsanlegget og skraptomta ved Hellik Teigen AS på Loesmoen.|[[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]] (1989)}} | ||
'''[[Hellik Teigen AS]]''' er en renovasjons-og gjenvinningsbedrift med hovedkontor på [[Loesmoen]] ved [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Selskapet ble etablert i [[1986]] | '''[[Hellik Teigen AS]]''' er en renovasjons-og gjenvinningsbedrift med hovedkontor på [[Loesmoen]] ved [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Selskapet ble etablert i [[1986|1960,]] men er en direkte fortsettelse av den skraphandlervirksomheten som [[Hellik Teigen (1875-1953)|Hellik Teigen]] og sønnen Ring Teigen hadde bygd opp siden begynnelsen av 1900-tallet. Firmaet har i dag (2021) ca. 110 ansatte og en omsetning på rundt 400 millioner kroner. I tillegg til virksomheten i Hokksund, har selskapet avdelinger i [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Karmøy]], [[Refsnes]], [[Drammen]] og [[Lyngdal]]. I 2011 hogde bedriften blant annet opp ti av [[Oslo]]s [[T-bane]]vogner (type T2000).</onlyinclude> | ||
==Familiebedriften== | ==Familiebedriften== | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
I Skotselv begynte Hellik som skraphandler. Før hadde han jobbet i skogen, men han måtte søke lettere arbeid på grunn av problemer med ryggen. I [[1902]] kjøpte han [[Kopperudløkka (189/50)|Kopperudløkka]] like ved [[Skotselv stasjon]]. Dette var i mange år sentrum for familiebedriften og ble etter hvert kjent som [[Gamlegården]]. | I Skotselv begynte Hellik som skraphandler. Før hadde han jobbet i skogen, men han måtte søke lettere arbeid på grunn av problemer med ryggen. I [[1902]] kjøpte han [[Kopperudløkka (189/50)|Kopperudløkka]] like ved [[Skotselv stasjon]]. Dette var i mange år sentrum for familiebedriften og ble etter hvert kjent som [[Gamlegården]]. | ||
Fra den beskjedne starten, da Hellik gikk rundt med drakjerre, utviklet skraphandlervirksomheten seg etter hvert til en betydelig bedrift. Hellik brukte tog når han reiste land og strand rundt for å kjøpe og selge skrapjern. | Fra den beskjedne starten, da Hellik gikk rundt med drakjerre, utviklet skraphandlervirksomheten seg etter hvert til en betydelig bedrift. Hellik brukte tog når han reiste land og strand rundt for å kjøpe og selge skrapjern. Lenge var også jernbanen eneste transportmiddel for å frakte skrap til og fram tomtene i Skotselv, men etter hvert som sønnene ble voksne, ble det også kjøpt inn lastebiler. | ||
===Nysetra=== | ===Nysetra=== | ||
Linje 20: | Linje 20: | ||
===Brødrene Teigens virksomheter=== | ===Brødrene Teigens virksomheter=== | ||
{{ | {{Thumb|Hellik Teigen (oeb-205997).jpg|Hellik Teigen sett fra E134.|Arne Thorkildsen (1989)}} | ||
Helliks tre sønner kom alle tidlig inn i skraphandlerbransjen, først som medarbeidere hos faren, men de startet også tidlig egne firmaer. | Helliks tre sønner kom alle tidlig inn i skraphandlerbransjen, først som medarbeidere hos faren, men de startet også tidlig egne firmaer. | ||
Linje 53: | Linje 53: | ||
===Etableringen på Loesmoen=== | ===Etableringen på Loesmoen=== | ||
{{ | {{Thumb|Hellik Teigen (oeb-203057).jpg|Jernbanesporene ved Hellik Teigen AS. Bedriften har eget sidespor fra [[Randsfjordbanen]].|Arne Thorkildsen (1989)}} | ||
Den store virksomheten gjorde at firmaet fikk behov for større tomteområder, både til lagring og bearbeiding av skrapet. Mange av tomtene i Skotselv lå på leid grunn, og smale veier i Skotselv gjorde transporten uholdbar. | Den store virksomheten gjorde at firmaet fikk behov for større tomteområder, både til lagring og bearbeiding av skrapet. Mange av tomtene i Skotselv lå på leid grunn, og smale veier i Skotselv gjorde transporten uholdbar. | ||
Linje 72: | Linje 72: | ||
===Nye generasjoner=== | ===Nye generasjoner=== | ||
{{ | {{Thumb|Hellik Teigen (oeb-203054).jpg|Bilfragmenteringsanlegget hos Hellik Teigen.|Arne Thorkildsen (1989)}} | ||
Sønnen Hellik kom inn i firmaet alt i 1958, bare 18 år gammel, og han begynte snart å ta initiativ til å finne stadig nye metoder for gjenvinning. Broren Geir sluttet seg til i 1963. I 1965 ble Jan Nikkerud ansatt og spilte i mange år viktig som kontor- og innkjøpssjef. Bilfragmentering avløste på mange måter mottaket av jernbanemateriell da massebilismen som oppstod i 1960-årene senere ville gi store mengder kasserte vrak. Allerede i 1977 stod derfor et helt nytt fragmenteringsanlegg ferdig på Loesmoen. For å sikre en så stor investering så var tomta i 1975 utvidet med 22 mål, og konsesjon forelå året etter. Men Ring Teigen eide ennå alle aksjer, og han fortsatte som selvfølgelig sjef. I 1974 hadde han mistet sin kone, Anna Teigen, i en bilulykke, og da trappet han mer eller mindre frivillig ned. Geir var i 1975 i ferd med å trekke seg ut fordi han tok over på odel en stor skogeiendom på Bolkesjø i Telemark fra sin farmor Bertha. Derfor satt Hellik Teigen i ganske ung alder med nesten hele ansvaret for firmaet. Han hadde lært bransjen å kjenne på et tidlig tidspunkt, gått i spissen for å ta i bruk den mest moderne teknologi, knyttet verdifulle kontakter i utlandet og engasjerte seg gjennom mange år i "Norges Råvaregjenvinningsforening". I 1986 gav Ring seg for godt, 80 år gammel. Geir hadde beholdt noe av sitt engasjement, men trakk seg helt ut i 1988. Dermed var Hellik blitt eneeier, men året etter ble bedriften til aksjeselskap. Ved fullført artium i 1984 tok hans sønn, Ring Tore Teigen, (født 1965), plass i firmaet, ble senere partner og kjøpte seg til slutt opp til 80 % av aksjene. | Sønnen Hellik kom inn i firmaet alt i 1958, bare 18 år gammel, og han begynte snart å ta initiativ til å finne stadig nye metoder for gjenvinning. Broren Geir sluttet seg til i 1963. I 1965 ble Jan Nikkerud ansatt og spilte i mange år viktig som kontor- og innkjøpssjef. Bilfragmentering avløste på mange måter mottaket av jernbanemateriell da massebilismen som oppstod i 1960-årene senere ville gi store mengder kasserte vrak. Allerede i 1977 stod derfor et helt nytt fragmenteringsanlegg ferdig på Loesmoen. For å sikre en så stor investering så var tomta i 1975 utvidet med 22 mål, og konsesjon forelå året etter. Men Ring Teigen eide ennå alle aksjer, og han fortsatte som selvfølgelig sjef. I 1974 hadde han mistet sin kone, Anna Teigen, i en bilulykke, og da trappet han mer eller mindre frivillig ned. Geir var i 1975 i ferd med å trekke seg ut fordi han tok over på odel en stor skogeiendom på Bolkesjø i Telemark fra sin farmor Bertha. Derfor satt Hellik Teigen i ganske ung alder med nesten hele ansvaret for firmaet. Han hadde lært bransjen å kjenne på et tidlig tidspunkt, gått i spissen for å ta i bruk den mest moderne teknologi, knyttet verdifulle kontakter i utlandet og engasjerte seg gjennom mange år i "Norges Råvaregjenvinningsforening". I 1986 gav Ring seg for godt, 80 år gammel. Geir hadde beholdt noe av sitt engasjement, men trakk seg helt ut i 1988. Dermed var Hellik blitt eneeier, men året etter ble bedriften til aksjeselskap. Ved fullført artium i 1984 tok hans sønn, Ring Tore Teigen, (født 1965), plass i firmaet, ble senere partner og kjøpte seg til slutt opp til 80 % av aksjene. | ||
Linje 83: | Linje 83: | ||
*[http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4259402.ece Aftenposten, 19. oktober 2011: 1994: «Kjøpt for 240 millioner 2011: Solgt for én million kroner»] | *[http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4259402.ece Aftenposten, 19. oktober 2011: 1994: «Kjøpt for 240 millioner 2011: Solgt for én million kroner»] | ||
*[http://www.hellik-teigen.no/ Hellik Teigen Groups nettsider] | *[http://www.hellik-teigen.no/ Hellik Teigen Groups nettsider] | ||
{{Eiker Leksikon}} | |||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Gjenvinningsindustri]] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Hokksund]] | |||
[[Kategori:Loesmoen]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1900]] | [[Kategori:Etableringer i 1900]] | ||