Helnes fyrstasjon 1908–1943: Forskjell mellom sideversjoner

Fyrdirektøren hadde allerede i midten av 1890-årene planer om å anbringe et fyr på østpynten av Magerøya ved Helnes, og sendte i den forbindelse opp inspektører for å besiktige forholdene. Det ble opplyst at plasseringen måtte bli på Kirkehaugen ved flaggstangen som lå omlag 50 m nord for den gamle Kirke(gårds)tomta. Om landingen ble det notert at den kunne skje ved vestre kjegle i godt vær; ankring utenfor på 17-20 favners dyp; ilandføring i fembøringer ved høyvann opp til en kran. Det var nødvendig å anlegge en dobbel transportbane med opp- og nedadgående vogn, heisespill og vei. Grunnen ble ansett for å være omtrent verdiløs; stedet på grunn av de spesielle naturforholdene kostbart å bygge på. Høsten 1908 sto Helnes fyrstasjon ferdig oppført. Det var et kystfyr med 3.ordens lynblinkapparat med 55 mm glødebrenner som ga to lynblink hvert 10. sekund. Lysvidden var 17 nautiske mil overalt mot havet. I den mørkeste tiden skulle alle fyr nord for polarsirkelen brenne hele døgnet eller så lenge værets beskaffenhet gjorde det nødvendig. Slukningstiden på Helnes fyr var fra 18.04 til 18.08; i dag er det tent fra 12.08 til 24.04. Fyret var montert i et lyktehus på fyrbygningen i høyde med loftsetasjen. Fyrbygningen av tre, på 9x8.5 m, var fyrvokterbolig innredet med tre værelser og kjøkken i første etasje. På loftet var det foruten et vaktrom avsatt ett værelse med et lite kjøkken til reserveassistenten. Matboder, vaskerom og vannbeholder lå i kjelleren. I ett med fyrbygningen var det bygd et uthus på 6x3.8 m. Ellers fantes cirka 150 m fra fyrbygningen en utedo på 1.8x1.8 m, naust 7.5x5 m og oljebod 5.2x3.8 m. Fyrlykt, lamper og fyrteknisk utstyr var levert av firmaet Barbier, Binard & Turenne i Paris. Materialene til fyrbygningen kom fra Hauans Materialhandel i Hammerfest. Under krigen ble fyrbygningen og uthuset totalt ødelagt av okkupasjonsmakten. Gjenoppbygningsarbeidet tok til i begynnelsen av mai 1946.

På hovedbølet Helnes, matr.nr.14, ble det i 1862 gitt amtsbevilling for C.Robertson til å sette opp rorboder og fiskehjeller på tomta. Denne ble slettet i 1894 ved en erklæring fra C.Robertsons bo ved G.Robertson. I amtsskjøte av 24.09.1872 til K.Løkke, tinglyst 12.09.1873, skal visstnok eiendomsgrensene på Helnes ha blitt beskrevet. I 1873 skjedde også en overdragelse av stedet fra K.Løkke til Theodor Holsts barn Theodor Joachim, Johannes, Benedicte og Mathilde. Theodora Holst ble i 1890 tilskjøtet Benedicte Holsts andel. Theodor J. overførte sin part til søsteren Mathilde i 1894. Foreldrene ble gitt rett til å råde og disponere fritt over Helnes ved en erklæring i 1890. Til havnevesenet ble det avgitt grunn i begynnelsen av 1890-årene. Holst og brukere av plassen forpliktet seg til å vedlikeholde de to oppmålte  gangspill med kjettinger. G.Robertsons interesser i stedet – han hadde kjøpt forskjellige rettigheter, løsøre og steds- og handelsinventar samt båter fra T.Holst, ble i 1895 leiet bort til denne på nærmere betingelser. I 1903 sto Johannes Holst som eneste grunneier på Helnes, etter først å ha blitt tilskjøtet farens ¼ part og noe senere gjennom makeskifte med Mathilde også ervervet dennes halvpart. Like etter utparselleringen til fyrtomta solgte J.Holst sin eiendom til G.Robertson; skjøtet ble tinglyst 03.07.1908. Grunn til fyr og nausttomt ble ervervet av Fyrvesenet i 1907 for kr.1400. Fyrets grunn med fri vei etter overenskomst med J.Holst for kr.200, og nausttomten ifølge ekspropriasjon for kr.1200. For begge parsellene ble det utstedt skjøte datert 29.01.1908, tinglyst 04.12.1909. Både ekspropriasjonsforretningen og skyldsetningsforretningen over »Fyret», matrikkelnummer 135, ble avholdt 29.06.1907 og tinglyst 07.03.1908. Den av overingeniør Østensø påviste tomt til fyranlegget som ble fremlagt på lørdagen 29.juni, og som fremgikk av en vedlagt kroki av Helnes i målestokk 1:5000, var: den del av Kirkehaugen som lå nordenfor en linje i retning øst-vest tvers over nesset i nordkant av Kirketomta; videre den nødvendige grunn for planering av vei, ca. 1 ½ m bred, i vestkant av haugen på skrå ned til rorbodene og det planerte båtopptrekk i Vestkjeglen, samt tomt for båtnaust 5x7 ½ m ved den sydvestre bod.