Skribenter
494
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Kanskje var det fortellingen om Frihetsstatuen, som han helt sikkert hadde fått høre om på Vigsnes, som lokket Henrik Kristian til USA, eller kanskje var det andre grunner. Uansett reiste han, som så mange andre nordmenn på den tiden, til «the promised land» i 1892, hvor han arbeidet som maskiningeniør ved ulike bergverk fra 1892-99. Om han kjente til den vakre Severine Jensen Rossland før han reiste til USA, eller om de ble kjent «over there» er ikke brakt på det rene, men allerede i 1893 gifter han seg med Severine i Illinois. Sevy, som hun ble kalt, kom opprinnelig fra enkle kår i [[Søgne]], hvor faren var husmann. | Kanskje var det fortellingen om Frihetsstatuen, som han helt sikkert hadde fått høre om på Vigsnes, som lokket Henrik Kristian til USA, eller kanskje var det andre grunner. Uansett reiste han, som så mange andre nordmenn på den tiden, til «the promised land» i 1892, hvor han arbeidet som maskiningeniør ved ulike bergverk fra 1892-99. Om han kjente til den vakre Severine Jensen Rossland før han reiste til USA, eller om de ble kjent «over there» er ikke brakt på det rene, men allerede i 1893 gifter han seg med Severine i Illinois. Sevy, som hun ble kalt, kom opprinnelig fra enkle kår i [[Søgne]], hvor faren var husmann. | ||
Herr og fru Borchgrevink kommer tilbake til Norge ca. 1899, og flytter inn i en stor, fasjonabel leilighet i Parkveien i Kristiania. Fru Sevy er husmor og Henrik Kristian er bergingeniør i en maskinforretning, men allerede etter få år blir han direktør for det som skal bli Hadelands Bergverk AS og noen få år senere blir han også direktør for søsterselskapet Bergverksaktieselskapet Norge. | Herr og fru Borchgrevink kommer tilbake til Norge ca. 1899, og flytter inn i en stor, fasjonabel leilighet i Parkveien i Kristiania. Fru Sevy er husmor og Henrik Kristian er bergingeniør i en maskinforretning, men allerede etter få år blir han direktør for det som skal bli [[Hadelands Bergverk AS]] og noen få år senere blir han også direktør for søsterselskapet Bergverksaktieselskapet Norge. | ||
Det er ingen tvil om at bergverksdriften var utgangspunktet for utviklingen av tettstedet Grua i Lunner kommune. Gruvedriften kan spores mange hundre år tilbake i tid, men med åpningen av sinkfeltene på Nysetra i 1888 så framtiden lys ut for det lille gruvesamfunnet. I 1900 fikk Grua direkte jernbaneforbindelse til Kristiania, delvis på grunn av gruvedriften, og med etableringen av oppredningsverket «Vaskeriet» blomstret det lille tettstedet midt i skogen utover på 1900-tallet, mye takket være Direktør Borchgrevink. | Det er ingen tvil om at bergverksdriften var utgangspunktet for utviklingen av tettstedet Grua i [[Lunner]] kommune. Gruvedriften kan spores mange hundre år tilbake i tid, men med åpningen av sinkfeltene på Nysetra i 1888 så framtiden lys ut for det lille gruvesamfunnet. I 1900 fikk Grua direkte jernbaneforbindelse til Kristiania, delvis på grunn av gruvedriften, og med etableringen av oppredningsverket «Vaskeriet» blomstret det lille tettstedet midt i skogen utover på 1900-tallet, mye takket være Direktør Borchgrevink. | ||
Selv om Henrik Kristian og fru Sevy ofte kom til sommerstedet sitt, Bråten, på [[Grua]], var det i Kristiania de hadde sitt faste hjem og bosted. De bodde stort og fint, og holdt seg med både «kokkepige» og «stuepige». Det må ha vært litt av en omveltning for husmannsjenta fra Søgne å bli fru Bergverksdirektør Borchgrevink. Henrik Kristian og Severine fikk ingen biologiske barn, og kanskje var det savnet etter barneføtter i gangene i de store leilighetene i Kristiania som gjorde at de tok til seg to gutter fra Sevys familie, Adolf og Theodor Kildahl. Fru Sevy var Adolf og Theodors grandtante gjennom hennes søsterdatter Dorthea (som igjen var søster til Ingeniør Reidar Norman, et kjent navn for alle med interesse for Hadelands Bergverk). | Selv om Henrik Kristian og fru Sevy ofte kom til sommerstedet sitt, Bråten, på [[Grua]], var det i Kristiania de hadde sitt faste hjem og bosted. De bodde stort og fint, og holdt seg med både «kokkepige» og «stuepige». Det må ha vært litt av en omveltning for husmannsjenta fra Søgne å bli fru Bergverksdirektør Borchgrevink. Henrik Kristian og Severine fikk ingen biologiske barn, og kanskje var det savnet etter barneføtter i gangene i de store leilighetene i Kristiania som gjorde at de tok til seg to gutter fra Sevys familie, Adolf og Theodor Kildahl. Fru Sevy var Adolf og Theodors grandtante gjennom hennes søsterdatter Dorthea (som igjen var søster til Ingeniør Reidar Norman, et kjent navn for alle med interesse for Hadelands Bergverk). | ||
Driften i sinkgruvene både på Hadeland og i Hakadal nådde et høydepunkt omkring 1910. Utfordrende driftsforhold, samt lavere sinkpriser som følge av første verdenskrig gjorde driften lite lønnsom framover mot 1920. Selv gikk direktøren personlig inn med penger ved flere anledninger for å redde driften, men til ingen nytte. I 1925 forsøkte arbeiderne seg på streik for å oppnå høyere lønn, men da var driften så ulønnsom allerede at direktøren var nødt til å la alle arbeiderne gå og driften ble avviklet. | Driften i sinkgruvene både på [[Hadeland]] og i Hakadal nådde et høydepunkt omkring 1910. Utfordrende driftsforhold, samt lavere sinkpriser som følge av første verdenskrig gjorde driften lite lønnsom framover mot 1920. Selv gikk direktøren personlig inn med penger ved flere anledninger for å redde driften, men til ingen nytte. I 1925 forsøkte arbeiderne seg på streik for å oppnå høyere lønn, men da var driften så ulønnsom allerede at direktøren var nødt til å la alle arbeiderne gå og driften ble avviklet. | ||
Om det var de dårlige utsiktene for sinkdriften som fikk Henrik Kristian til å søke nye utfordringer, eller om han hadde andre grunner for å reise vekk vet vi ikke, men fra 1923, før driften var endelig avviklet på Hadeland, søkte han seg til bergmesterembetet for det Vestlandske bergdistrikt. Der virket han som Bergmester fram til han gikk av med pensjon i 1934. Fru Sevy døde i Bergen, 24. august 1932. Henrik Kristian reiser tilbake til [[Oslo]] etter at han ble pensjonist og bodde i Oslo da han døde i januar 1939. | Om det var de dårlige utsiktene for sinkdriften som fikk Henrik Kristian til å søke nye utfordringer, eller om han hadde andre grunner for å reise vekk vet vi ikke, men fra 1923, før driften var endelig avviklet på Hadeland, søkte han seg til bergmesterembetet for det Vestlandske bergdistrikt. Der virket han som Bergmester fram til han gikk av med pensjon i 1934. Fru Sevy døde i Bergen, 24. august 1932. Henrik Kristian reiser tilbake til [[Oslo]] etter at han ble pensjonist og bodde i Oslo da han døde i januar 1939. | ||