Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
Utdrag, F2
(FT-lenkjer) |
(Utdrag, F2) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Henrik Mathiesen m fam.jpg|Henrik Mathiesen (1847-1927), kona Karoline Agnes fødd Nielsen og mora Karen Ingebrigtsdotter Mathiesen fødd Ranum eller Ramm.|[[L. Szacinski]]}} | |||
'''[[Henrik Mathiesen]]''' (fødd i [[Strinda]] [[9. juli]] [[1847]], død same stad [[8. oktober]] [[1927]]) var forretningsmann, historikar, forfattar og illustratør. Spesielt kjend og populær vart han som [[Trondheims]] og [[Trøndelags]] historikar. Han var ei drivkraft i kulturminnevernet, særleg kva gjeld [[Nidarosdomen]] og andre byggverk med opphav i mellomalderen. Han gav ut eit stort tal bøker, hefte, tidsskrift og enkeltartiklar, og har illustrert ei rad historiske og arkeologiske publikasjonar. Mathiesen var også politisk engasjert som radikal venstremann. </onlyinclude> | |||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
== Venstrenasjonalisten == | == Venstrenasjonalisten == | ||
Henrik Mathiesen var Trondheims- og Trøndelags-patriot og venstrenasjonalist. Historikaren [[Haakon Danielsen]] set dette i samband som eit ønske som var utbreidd i lokale krinsar om å gjere Trondheim til «et kult- og anesentrum for den radikale venstrebevegelse»<ref>Danielsen, H. 1997 side 220.</ref>. Det manifesterer seg tydeleg hjå Mathiesen til dømes i hans argumentasjon for eit folkemuseum i Trøndelag: «Dersom en søndefjeldsk centralisation skulde faa magt til efterhaanden at udviske den thrønderske nationalkarakter, sa avilde dette være den største skade, ikke blot for thrønderne selv, men for hele landet.» | <onlyinclude>Henrik Mathiesen var Trondheims- og Trøndelags-patriot og venstrenasjonalist. Historikaren [[Haakon Danielsen]] set dette i samband som eit ønske som var utbreidd i lokale krinsar om å gjere Trondheim til «et kult- og anesentrum for den radikale venstrebevegelse». </onlyinclude><ref>Danielsen, H. 1997 side 220.</ref>. Det manifesterer seg tydeleg hjå Mathiesen til dømes i hans argumentasjon for eit folkemuseum i Trøndelag: «Dersom en søndefjeldsk centralisation skulde faa magt til efterhaanden at udviske den thrønderske nationalkarakter, sa avilde dette være den største skade, ikke blot for thrønderne selv, men for hele landet.» | ||
Mathiesen rekna «den trønderske stamme» som det ypparste av «det gamle folk». Han meinte å kunne påvise at «folkeånd|nasjonalånden» var meir utvikla i dei nordafjelske enn i dei sønna- og austafjelske bygdelaga. | <onlyinclude>Mathiesen rekna «den trønderske stamme» som det ypparste av «det gamle folk». Han meinte å kunne påvise at «folkeånd|nasjonalånden» var meir utvikla i dei nordafjelske enn i dei sønna- og austafjelske bygdelaga.</onlyinclude> | ||
Dei nasjonalromantiske synsmåtane og den venstreradikale aktivismen toppa seg på sett og vis i Henrik Mathiesens og Håkon Løkens engasjement for gjenoppliving av [[olsok|olsoktradisjonane]]. Ved byjubileet i 1897 ville venstrerørsla i Trondheim leggje hovudfeiringa nettopp til olsokdagen 29. juli. [[Oscar 2|Kong Oscar]] insisterte på at det heller skulle leggjast til den 18. juli, dagen da han hadde innvigd nasjonalmonumentet for Noregs samling på [[Karmøy]]. Det konservative bystyret støtta opp om kongens forslag. Den 18. juli fekk venstresida i stand ein effektfull demonstrasjon ved å paradere med seinka flagg forbi kongen som var til stades. Og den 29. juli stod dei same aktivistane i spissen for ei olsok- og byjubileumsmarkering utan like. Det var parade med 6000 deltakarar, og foredrag av venstrehistorikaren [[Ernst Sars]]. Mathiesen heldt sjølv tale i Nidarosdomen, noko som vart til eit fast innslag på olsokfeiringa i ei årrekkje frametter. Det skal ha vore titusenar på folkefesten på [[Ilavollen]] om kvelden, der [[Bjørnstjerne Bjørnson]] heldt festtalen. | Dei nasjonalromantiske synsmåtane og den venstreradikale aktivismen toppa seg på sett og vis i Henrik Mathiesens og Håkon Løkens engasjement for gjenoppliving av [[olsok|olsoktradisjonane]]. Ved byjubileet i 1897 ville venstrerørsla i Trondheim leggje hovudfeiringa nettopp til olsokdagen 29. juli. [[Oscar 2|Kong Oscar]] insisterte på at det heller skulle leggjast til den 18. juli, dagen da han hadde innvigd nasjonalmonumentet for Noregs samling på [[Karmøy]]. Det konservative bystyret støtta opp om kongens forslag. Den 18. juli fekk venstresida i stand ein effektfull demonstrasjon ved å paradere med seinka flagg forbi kongen som var til stades. Og den 29. juli stod dei same aktivistane i spissen for ei olsok- og byjubileumsmarkering utan like. Det var parade med 6000 deltakarar, og foredrag av venstrehistorikaren [[Ernst Sars]]. Mathiesen heldt sjølv tale i Nidarosdomen, noko som vart til eit fast innslag på olsokfeiringa i ei årrekkje frametter. Det skal ha vore titusenar på folkefesten på [[Ilavollen]] om kvelden, der [[Bjørnstjerne Bjørnson]] heldt festtalen. | ||
| Linje 73: | Linje 73: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1847]] | [[Kategori:Fødsler i 1847]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1927]] | [[Kategori:Dødsfall i 1927]] | ||
{{F2}} | |||