Henrik Mohn Dahl: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Kjelder og litteratur: Bokhylla-lenkjer + målform)
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Henrik Mohn Dahl.jpg|Henrik Mohn Dahl|thumb]]'''[[Henrik Mohn Dahl]]''' (fødd 8. januar 1844 i Bergen, død 19. juni 1909) var teolog, folkehøgskulestyrar i Sogndal og politikar.  
<onlyinclude>{{thumb|Henrik Mohn Dahl.jpg|Henrik Mohn Dahl}}
'''[[Henrik Mohn Dahl]]''' (fødd 8. januar 1844 i [[Bergen]], død 19. juni 1909) var teolog, folkehøgskulestyrar i [[Sogndal]] og politikar. </onlyinclude>


==Oppvekst==
==Oppvekst==
Dahl var son av sokneprest [[Henning Frimann Dahl]] og Margrethe Albertine Henriette Mohn. Bestefaren på farssida var major [[Niels Griis Alstrup Dahl]] (1777-1836). Mora ætta frå Foswinckel som åtte [[Nygård]] i Bergen, og Dahl fekk arv i ein part.
Dahl var son av sokneprest [[Henning Frimann Dahl]] og Margrethe Albertine Henriette Mohn. Bestefaren på farssida var major [[Niels Griis Alstrup Dahl]] (1777-1836). Mora ætta frå Foswinckel som åtte [[Nygård]] i Bergen, og Dahl fekk arv i ein part.


Fram til han var 10-11 år budde Dahl i Bergen der faren var skulestyrar. I 1854 vart H.F. Dahl sokneprest i [[Innvik]] i Nordfjord, og familien flytte dit. Her fekk han opplæring faren og storesystera [[Mette Dahl]] til i 16-årsalderen. Henrik las så til artium i Kristiania og vart student i 1862. På grunn av helseproblem i studietida var han var ein del heime og hjelpte til på prestegarden i [[Lærdal]] der faren hadde vore prest sidan 1863.
Fram til han var 10-11 år, budde Dahl i Bergen der faren var skulestyrar. I 1854 vart H.F. Dahl sokneprest i [[Innvik]] i Nordfjord, og familien flytte dit. Her fekk han opplæring faren og storesystera [[Mette Dahl]] til i 16-årsalderen. Henrik las så til artium i Kristiania og vart student i 1862. På grunn av helseproblem i studietida var han var ein del heime og hjelpte til på prestegarden i [[Lærdal]] der faren hadde vore prest sidan 1863.


==Identifikasjon med bonden==
==Identifikasjon med bonden==
Linje 17: Linje 18:


==Sogndal folkehøgskule==
==Sogndal folkehøgskule==
I 1874 medan han ennno var i Amerika, skreiv Sverdrup til Dahl for å få han til å bli lærar ved [[Sogndal folkehøgskule]]. 30-åringen Dahl slo til og kom til Sogndal same året, og dette skulle bli livsgjerninga hans. Dahl tok raskt over meir og meir av styringa ved skulen, og i 1878 vart han styrar då Sverdrup vart utnemnt til sokneprest i Leikanger. Alt i 1875 hadde Sverdrup nytta delar av morsarven til å byggje eit nytt skulehus, [[Helgheimstova]]. I 1885 utvida han skulen og bygde eit internat.
I 1874, medan han ennno var i Amerika, skreiv Sverdrup til Dahl for å få han til å bli lærar ved [[Sogndal folkehøgskule]]. 30-åringen Dahl slo til og kom til Sogndal same året, og dette skulle bli livsgjerninga hans. Dahl tok raskt over meir og meir av styringa ved skulen, og i 1878 vart han styrar då Sverdrup vart utnemnt til sokneprest i Leikanger. Alt i 1875 hadde Sverdrup nytta delar av morsarven til å byggje eit nytt skulehus, [[Helgheimstova]]. I 1885 utvida han skulen og bygde eit internat.


Framfor nokon var det Dahl som gjorde Sogndal folkehøgskule til eit kulturelt og politisk sentrum i Sogn dei siste tiåra på 1800-talet. Som Sverdrup sokna Dahl til den lågkyrkjelege vestlandsfløya i Venstre som skipa [[Moderate Venstre]] i 1888. Han vart vararepresentant til Stortinget i 1882 og møtte våren 1885. I 1888 vart han vald til representant og møtte 1889-91. I Sogndal var han ordførar 1886-1893. I 1893 skilde han lag med Moderate Venstre, men då var han òg ute av politikken.
<onlyinclude>Framfor nokon var det Dahl som gjorde Sogndal folkehøgskule til eit kulturelt og politisk sentrum i Sogn dei siste tiåra på 1800-talet. Som Sverdrup sokna Dahl til den lågkyrkjelege vestlandsfløya i Venstre som skipa [[Moderate Venstre]] i 1888. Han vart vararepresentant til Stortinget i 1882 og møtte våren 1885. I 1888 vart han vald til representant og møtte 1889-91. I Sogndal var han ordførar 1886-1893. I 1893 skilde han lag med Moderate Venstre, men då var han òg ute av politikken. </onlyinclude>


==Målsaka==
==Målsaka==
Linje 37: Linje 38:
Syskena testamenterte ei stor samling med eldre bøker til folkehøgskulen. Dei hadde langt ned store summar i bygningmassen på folkehgskulen, og dei testamenterte mykje av pengane som vart att til folkehøgskulen og til skulestipend for fattige elevar. I arkivet til Sogndal folkehøgskule ligg det ei større brevsamling etter Dahl (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane).
Syskena testamenterte ei stor samling med eldre bøker til folkehøgskulen. Dei hadde langt ned store summar i bygningmassen på folkehgskulen, og dei testamenterte mykje av pengane som vart att til folkehøgskulen og til skulestipend for fattige elevar. I arkivet til Sogndal folkehøgskule ligg det ei større brevsamling etter Dahl (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane).


Den 17. mai 1914 reiste [[Sogn høgskulelag]] ein minnestein over Henrik og Mette Dahl på folkehøgskulen.
<onlyinclude>Den 17. mai 1914 reiste [[Sogn høgskulelag]] ein minnestein over Henrik og Mette Dahl på folkehøgskulen.</onlyinclude>


==Kjelder og litteratur==
==Kjelder og litteratur==
*{{folketelling person|pf01038011009803|Henrik M. Dahl|1865|Vestre Aker prestegjeld|nn}}.
*{{folketelling|pf01038011009803|Henrik M. Dahl|1865|Vestre Aker prestegjeld|nn}}.
*{{folketelling person|pf01038258002614|Henrik Mohn Dahl|1865|Lærdal prestegjeld|nn}}.
*{{folketelling|pf01038258002614|Henrik Mohn Dahl|1865|Lærdal prestegjeld|nn}}.
*{{folketelling person|pf01037345001691|H. M Dahl|1900|Sogndal herred|nn}}.
*{{folketelling|pf01037345001691|H. M Dahl|1900|Sogndal herred|nn}}.
*Lampe, Johan Fredrik. (1895). ''Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen. Biografiske efterretninger.'' (Bd. 1). Kristiania: Cammermeyer, s. 276. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009031003040|nn}}.  
*Lampe, Johan Fredrik. (1895). ''Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen. Biografiske efterretninger.'' (Bd. 1). Kristiania: Cammermeyer, s. 276. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009031003040|nn}}.  
*Hauge, Olav. (1905). ''Sogndals folkehøgskule i 35 aar.'' Bergen: Floor, s. 7-29. ''- den sentrale biografiske omtala om Dahl''
*Hauge, Olav. (1905). ''Sogndals folkehøgskule i 35 aar.'' Bergen: Floor, s. 7-29. ''- den sentrale biografiske omtala om Dahl''
Linje 48: Linje 49:
*Torjusson, Aslak. (1977). ''Den norske folkehøgskulen. Opphav og grunnlag.'' Oslo: Samlaget, s. 180-184. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007073004001|nn}}.
*Torjusson, Aslak. (1977). ''Den norske folkehøgskulen. Opphav og grunnlag.'' Oslo: Samlaget, s. 180-184. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007073004001|nn}}.
*[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Henrik_Mohn_Dahl Omtale i Fylkesleksikon, NRK Sogn og Fjordane].
*[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Henrik_Mohn_Dahl Omtale i Fylkesleksikon, NRK Sogn og Fjordane].
*[http://www.fylkesarkiv.no/kl/detalj/?id=8864 «Minnestein over Henrik og Mette Dahl»], av Hermund Kleppa 2001, Kulturhistorisk leksikon, Sogn og Fjordane fylkesarkiv.
*[https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/d944d7ef-6ebc-447f-b085-904c9f9118e6/ «Minnestein over Henrik og Mette Dahl»], av Hermund Kleppa 2001, Kulturhistorisk leksikon, Sogn og Fjordane fylkesarkiv.
 
==Eksterne lenkjer==
 
* {{hbr1-1|pf01038258002614|Henrik Mohn Dahl}}.


{{DEFAULTSORT:Dahl, Henrik Mohn }}
{{DEFAULTSORT:Dahl, Henrik Mohn }}
Linje 62: Linje 67:
[[Kategori:Fødsler i 1844]]
[[Kategori:Fødsler i 1844]]
[[Kategori:Dødsfall i 1909]]
[[Kategori:Dødsfall i 1909]]
{{F2}}
{{nn}}

Navigasjonsmeny