276 671
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
(27 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Henry Nordal 1.png|Henry Nordal var tredje generasjon salmaker.|Bredo Nordal.}} | |||
{{thumb|Henry Nordal 1.png|Henry Nordal var tredje generasjon salmaker.}} | '''[[Henry Nordal & sønn (Leirsund)|Henry Nordal & sønn A/S]]''' i [[Skedsmo]] er en bedrift der salmakeryrket har gått i arv over fire generasjoner. Den første salmakeren i Nordalslekten er [[Anders Nordal]] som var bygdesalmaker i [[Nannestad]] i siste halvdel av 1800–tallet. Hans to sønner, Johan og Oskar, fikk opplæring i yrket av sin far, og ble omkring århundreskiftet 1800-1900 salmakere for forsvaret på [[Akershus festning]]. I 1900 etablerte bedriften seg i [[Leirsund]], men ble nedlagt etter en brann i 1990.</onlyinclude> | ||
'''Henry Nordal & sønn A/S''' er en bedrift der salmakeryrket har gått i arv over fire generasjoner. | |||
==Omreisende yrke== | |||
I år [[1900]] ble [[Oskar Nordal]] (1873–1956) anmodet om å komme til gårdbruker Lynne på [[Vestre Asak (Skedsmo)|Vestre Asak]] i [[Skedsmo]] for å gjøre salmakerarbeid for ham. Lynne fremholdt at bøndene i Skedsmo trengte en salmaker, og anmodet Oskar om å bosette seg i bygda og arbeide her. Dette førte til at Oskar den 24. oktober 1900 registrerte seg som salmaker i Skedsmo, og bosatte seg i et hus som lå i krysset [[Gauteidveien (Leirsund)|Gauterudveien]]/[[Branderudveien (Leirsund)|Branderudveien]] på [[Leirsund]]. | |||
<onlyinclude>Salmakeryrket var på denne tiden et omreisende yrke. Salmakeren reiste fra gård til gård og utførte salmakerarbeidet på stedet. Det var i stor grad seletøyer og ridesaler til hestene som trengte vedlikehold og reparasjoner, men også nye seler måtte lages. Oskar Nordals virkeområde var ikke bare i Skedsmo. Han arbeidet også for gårdbrukere i [[Fet]], [[Lørenskog]] og [[Gjerdrum]].</onlyinclude> | |||
{{thumb|800px-DrivingHarnessFullSet.jpg|Seletøy til hest.|Wikipedia.}} | |||
Oskar Nordals bopel lå flomutsatt til. Om det var flommen i 1910 som fikk han til å flytte, vites ikke, men i 1911 bygget han nytt hus på [[Farseggen (Skedsmo)|Farseggen]] i Leirsund. Tidene endret seg, og etter hvert ble det aktuelt å gjøre salmakerarbeid hjemme. Kjøkkenet ble derfor i den første tiden benyttet som verksted, men senere innredet han et rom i husets andre etasje hvor arbeidet ble utført. | |||
I 1924 begynte sønnen [[Henry Nordal|Henry]] (1907–1994) sammen med sin far i salmakeryrket, og bedriften fikk navnet Nordal og sønn. | |||
I | ==Eget verksted== | ||
{{thumb|Spesilakoffert.png|Spesialinnredet koffert for Oslo Energi.|Bredo Nordal.}} | |||
I 1944 bygget Henry Nordal et eget verksted på Farseggen. Etter andre verdenskrig utvidet bedriften sin virksomhet til også å omfatte møbletapetsering, produksjon av remmer, damevesker, lærvesker m.v. Tidsmessige maskiner og redskaper ble etter hvert installert i verkstedet. | |||
Fjerde generasjon Nordal, Bredo, ble født i 1935. I 1963 begynte han i bedriften sammen med sin far Henry. Bredo tok fagutdannelse og ble salmakermester. Produktene bedriften laget endret seg i takt med behov i tiden. I 1965 startet de således produksjon av presenninger og kapeller til lastebiler. Behovet for arbeidskraft økte, og bedriften fikk etter hvert 7 ansatte. | |||
I | |||
Fra 1969 forgikk produksjonen to steder da Henry flyttet til Gausdal og etablerte et eget verksted i leide lokaler ved Segalstad. Denne avdelingen ble lagt ned i 1994 da Henry døde. | |||
==Nye produkter== | |||
{{thumb|Sikkerhetsselen.png|Sikkerhetssele fra Nordal & sønn.|Bredo Nordal.}} | |||
{{thumb|Sele med redningsline.png|Sikkerhetssele med redningsline.|Bredo Nordal.}} | |||
Bedriften fikk oppdrag både for forsvaret, elektrisitetsverk, kraftstasjoner og skipsverft. | |||
Til forsvaret ble det laget bandolærer og pistoltasker. Elektrisitetsverkene og kraftstasjonene hadde behov for spesielle sikkerhetsbelter og tasker til arbeid i master. Til skipsverft og rederier solgte bedriften Nordals sikkerhetsbelte som ble konstruert med sikte på å sikre de arbeidsfolk som utførte rense- og inspeksjonsarbeid i oljetanker, samt andre arbeider om bord i båter. Dette sikkerhetsbeltet var også velegnet til inspeksjonsarbeider i sjakter og tunneller, ved takarbeider og ved reparasjon av tårn, kirkespir, høye skorsteiner og lignende. Til slike seler ble det stilt spesielle karv til styrke både i læret og metallet som ble benyttet. Både læret og metallet ble derfor testet i styrke før materialet ble valgt. Produktene ble videresolgt både i Norge og utlandet gjennom grossist. | |||
Etter en ulykke ved Oslo Lysverker, der en arbeider i bevisstløs tilstand ble hengende i en mast, fikk bedriften i oppdrag å lage en sele som gjorde det mulig å fire ned bevisstløse personer fra master. Denne selen ble utviklet i samarbeid med [[Norsk Luftambulanse]] og [[Akershus Universitetssykehus]]. | |||
==Brann== | |||
I 1990 brant verkstedet på Farseggen ned til grunnen, og alle maskiner og produksjonsmateriell gikk tapt. Produksjonen ble etter dette flyttet til Sverige. | |||
==Kilder og litteratur== | |||
*Bredo Nordal, sønn av Henry Nordal. | |||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Skinn- og pelsverkforedling]] | |||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Leirsund]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1990]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1990]] |