765
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | {{Under arbeid}} | ||
{{thumb|Henry Nordal 1.png|Henry Nordal var tredje generasjon salmaker.}} | {{thumb|Henry Nordal 1.png|Henry Nordal var tredje generasjon salmaker.}} | ||
'''Henry Nordal & sønn A/S''' er en bedrift der salmakeryrket har gått i arv over fire generasjoner. | '''[[Henry Nordal & sønn A/S]]''' er en bedrift der salmakeryrket har gått i arv over fire generasjoner. | ||
Den første | Den første salmakeren i Nordalslekten er Anders Nordal som var bygdesalmaker i [[Nannestad]] i siste halvdel av 1800 – tallet. Hans to sønner, Johan og Oskar, fikk opplæring i yrket av sin far og ble omkring århundreskiftet 1800-1900 salmakere for forsvaret på [[Akershus festning]]. | ||
===Omreisende yrke=== | ===Omreisende yrke=== | ||
I år [[1900]] ble Oskar Nordal (1873 – 1956) anmodet om å komme til gårdbruker Lynne på Asak Vestre i [[Skedsmo]] for å gjøre salmakerarbeid for ham. Lynne fremholdt at bøndene i Skedsmo trengte en salmaker og anmodet Oskar om å bosette seg i bygda og arbeide her. Dette førte til at Oskar den 24.10.1900 registrerte seg som salmaker i Skedsmo, og bosatte seg i et hus som lå i krysset Gauteidveien/ Branderudveien på [[Leirsund]]. | I år [[1900]] ble Oskar Nordal (1873 – 1956) anmodet om å komme til gårdbruker Lynne på [[Asak Vestre (Skedsmo)|Asak Vestre]]i [[Skedsmo]] for å gjøre salmakerarbeid for ham. Lynne fremholdt at bøndene i Skedsmo trengte en salmaker, og anmodet Oskar om å bosette seg i bygda og arbeide her. Dette førte til at Oskar den 24.10.1900 registrerte seg som salmaker i Skedsmo, og bosatte seg i et hus som lå i krysset Gauteidveien/ Branderudveien på [[Leirsund]]. | ||
Salmakeryrket var på denne tiden et omreisende yrke. Han reiste fra gård til gård og utførte salmakerarbeidet på stedet. Det var i stor grad seletøyer og ridesaler til hestene som trengte vedlikehold og reparasjoner, men også nye seler måtte lages. Oskars virkeområde var ikke bare i Skedsmo. Han arbeidet også for gårdbrukere i [[Fet]], [[Lørenskog]] og [[Gjerdrum]]. | Salmakeryrket var på denne tiden et omreisende yrke. Han reiste fra gård til gård og utførte salmakerarbeidet på stedet. Det var i stor grad seletøyer og ridesaler til hestene som trengte vedlikehold og reparasjoner, men også nye seler måtte lages. Oskars virkeområde var ikke bare i Skedsmo. Han arbeidet også for gårdbrukere i [[Fet]], [[Lørenskog]] og [[Gjerdrum]]. | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Oskar Nordals bopel lå flomutsatt til. Om det var flommen i 1910 som fikk han til å flytte, vites ikke, men i 1911 bygget han nytt hus i Farseggen på Leirsund. Tidene endret seg og etter hvert ble det aktuelt å gjøre salmakerarbeid hjemme. Kjøkkenet ble derfor i den første tiden benyttet som verksted, men senere innredet han et rom i husets andre etasje hvor arbeidet ble utført. | Oskar Nordals bopel lå flomutsatt til. Om det var flommen i 1910 som fikk han til å flytte, vites ikke, men i 1911 bygget han nytt hus i Farseggen på Leirsund. Tidene endret seg og etter hvert ble det aktuelt å gjøre salmakerarbeid hjemme. Kjøkkenet ble derfor i den første tiden benyttet som verksted, men senere innredet han et rom i husets andre etasje hvor arbeidet ble utført. | ||
I 1924 begynte sønnen Henry (1907 – 1994) sammen med sin far i salmakeryrket og bedriften fikk navnet Nordal og sønn. | I 1924 begynte sønnen Henry (1907 – 1994) sammen med sin far i salmakeryrket, og bedriften fikk navnet Nordal og sønn. | ||
===Eget varksted=== | ===Eget varksted=== | ||
{{thumb|Spesilakoffert.png|Spesialinnredet koffert for Oslo Energi}} | {{thumb|Spesilakoffert.png|Spesialinnredet koffert for Oslo Energi}} | ||
I 1944 bygget Henry Nordal et eget verksted i Farseggen. Etter andre verdenskrig utvidet bedriften sin virksomhet til også å omfatte møbletapetsering, produksjon av remmer, damevesker, lærvesker m.v. | I 1944 bygget Henry Nordal et eget verksted i Farseggen. Etter andre verdenskrig utvidet bedriften sin virksomhet til også å omfatte møbletapetsering, produksjon av remmer, damevesker, lærvesker m.v. Tidsmessige maskiner og redskaper ble etter hvert installert i verkstedet. | ||
Fjerde generasjon Nordal, Bredo, ble født i 1935. I 1963 begynte han i bedriften sammen med sin far Henry. Bredo tok fagutdannelse og ble salmakermester. Produktene bedriften laget endret seg i takt med behov i tiden. I 1965 startet de således produksjon av presenninger og kapeller til lastebiler. Behovet for arbeidskraft økte og bedriften fikk etter hvert 7 ansatte. | Fjerde generasjon Nordal, Bredo, ble født i 1935. I 1963 begynte han i bedriften sammen med sin far Henry. Bredo tok fagutdannelse og ble salmakermester. Produktene bedriften laget endret seg i takt med behov i tiden. I 1965 startet de således produksjon av presenninger og kapeller til lastebiler. Behovet for arbeidskraft økte, og bedriften fikk etter hvert 7 ansatte. | ||
Fra 1969 forgikk produksjonen to steder da Henry flyttet til Gausdal og etablerte et eget verksted i leide lokaler ved Segalstad. Denne | Fra 1969 forgikk produksjonen to steder da Henry flyttet til Gausdal og etablerte et eget verksted i leide lokaler ved Segalstad. Denne avdelingen ble lagt ned i 1994 da Henry døde. | ||
===Nye produkter=== | ===Nye produkter=== | ||
Linje 27: | Linje 27: | ||
{{thumb|Sele med redningsline.png|Sikkerhetssele med redningsline}} | {{thumb|Sele med redningsline.png|Sikkerhetssele med redningsline}} | ||
Bedriften fikk oppdrag både for forsvaret, elektrisitetsverk, kraftstasjoner og skipsverft. | Bedriften fikk oppdrag både for forsvaret, elektrisitetsverk, kraftstasjoner og skipsverft. | ||
Til forsvaret ble det laget bandolærer og pistoltasker. Elektrisitetsverkene og kratstasjonene hadde behov for spesielle sikkerhetsbelter og tasker til arbeid i master. Til skipsverft og rederier solgte bedriften | Til forsvaret ble det laget bandolærer og pistoltasker. Elektrisitetsverkene og kratstasjonene hadde behov for spesielle sikkerhetsbelter og tasker til arbeid i master. Til skipsverft og rederier solgte bedriften Nordals sikkerhetsbelte som ble konstruert med sikte på å sikre de arbeidsfolk som utførte rense- og inspeksjonsarbeid i oljetanker, samt andre arbeider om bord i båter. Dette sikkerhetsbeltet var også velegnet til inspeksjonsarbeider i sjakter og tunneller, ved takarbeider og ved reparasjon av tårn, kirkespir, høye skorsteiner og lignende. Til slike seler ble det stilt spesielle karv til styrke både i læret og metallet som ble benyttet. Både læret og metallet ble derfor testet i styrke før materialet ble valgt. Produktene ble videresolgt både i Norge og utlandet gjennom grossist. | ||
Etter en ulykke ved Oslo Lysverker, der en arbeider i bevisstløs tilstand ble hengende i en mast, fikk bedriften i oppdrag å lage en sele som gjorde det mulig å fire ned bevisstløse personer fra master. Denne selen ble utviklet i samarbeid med Norsk Luftambulanse og Sentralsykehuset i Akershus. | Etter en ulykke ved Oslo Lysverker, der en arbeider i bevisstløs tilstand ble hengende i en mast, fikk bedriften i oppdrag å lage en sele som gjorde det mulig å fire ned bevisstløse personer fra master. Denne selen ble utviklet i samarbeid med Norsk Luftambulanse og Sentralsykehuset i Akershus. | ||
===Brann=== | ===Brann=== | ||
I 1990 brant | I 1990 brant varkstedet i Farseggen på Leirsund ned til grunnen, og alle maskiner og produksjonsmateriell gikk tapt. Produksjonen ble etter dette flyttet til Sverige. | ||
==Muntlig kilde== | ==Muntlig kilde== |
redigeringer