Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | {{Under arbeid}} | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|Heroy gard kyrkjetuft.jpg|Rester av Herøy kirke.|thumb|fotograf=Arnfinn Kjelland|dato=2009}}'''Herøy kirke'''. Den opprinnelige kirken i Herøy var bygget i stein og ble trolig påbegyndt allerede på 1100-tallet. Den var hovedkirke for hele Ytre Søre Sunnmøre. I 1859 ble kirken revet og en ny trekirke ble bygget opp på samme sted som den gamle. i 1916 ble sognet delt i to, trekirken ble revet og to nye kirker ble bygd.</onlyinclude> | {{thumb|Heroy gard kyrkjetuft.jpg|Rester av Herøy kirke.|thumb|fotograf=Arnfinn Kjelland|dato=2009}}'''[[Herøy kirke]]'''. Den opprinnelige kirken i Herøy var bygget i stein og ble trolig påbegyndt allerede på 1100-tallet. Den var hovedkirke for hele Ytre Søre Sunnmøre. I 1859 ble kirken revet og en ny trekirke ble bygget opp på samme sted som den gamle. i 1916 ble sognet delt i to, trekirken ble revet og to nye kirker ble bygd.</onlyinclude> | ||
===Kirkebygget=== | ===Kirkebygget=== | ||
Kirken ble trolig bygget på Herøy på grunn av den gode tilkomsten. Øya ligger midt i skipsleia, har en god havn, og er godt plassert i regionen med bosetning både innenfor og utenfor. Kirken ble bygd på det høyeste platået på øya, og var godt synlig fra skipsleia. Om plasseringen kunne gi fordeler kunne den også gi bakdeler. Det fantes ingen vannkilde på øya, og jordsmonnet var så dårlig at det skapte store problemer med kirkegården.<br /> | Kirken ble trolig bygget på Herøy på grunn av den gode tilkomsten. Øya ligger midt i skipsleia, har en god havn, og er godt plassert i regionen med bosetning både innenfor og utenfor. Kirken ble bygd på det høyeste platået på øya, og var godt synlig fra skipsleia. Om plasseringen kunne gi fordeler kunne den også gi bakdeler. Det fantes ingen vannkilde på øya, og jordsmonnet var så dårlig at det skapte store problemer med kirkegården.<br /> | ||
Sideversjonen fra 6. mai 2010 kl. 13:02
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Herøy kirke. Den opprinnelige kirken i Herøy var bygget i stein og ble trolig påbegyndt allerede på 1100-tallet. Den var hovedkirke for hele Ytre Søre Sunnmøre. I 1859 ble kirken revet og en ny trekirke ble bygget opp på samme sted som den gamle. i 1916 ble sognet delt i to, trekirken ble revet og to nye kirker ble bygd.
Kirkebygget
Kirken ble trolig bygget på Herøy på grunn av den gode tilkomsten. Øya ligger midt i skipsleia, har en god havn, og er godt plassert i regionen med bosetning både innenfor og utenfor. Kirken ble bygd på det høyeste platået på øya, og var godt synlig fra skipsleia. Om plasseringen kunne gi fordeler kunne den også gi bakdeler. Det fantes ingen vannkilde på øya, og jordsmonnet var så dårlig at det skapte store problemer med kirkegården.
Kirken var bygd i romansk stil med rundbuer i vinduer og døråpninger. Utvendig målte bygningen 22,30 meter i lengden og den var 8,60 meter bred. Høyden til raften var 5,68 meter og til mønet 11,50 meter. Det var en Maria-kirke, altså en kirke som var viet til Maria, Jesus mor. Disse kirkene settes ofte i sammenheng med overgangen fra dyrkingen av Frøya til kristendommen.
Kirkegården
Det var så lite jord på Herøy at når noen skulle gravlegges så måtte man frakte med seg jord for å dekke kisten. Selv om dette var et krav, så ble det aldri nok jord, og det sies at lukten av lik lå tungt over området på varme dager. Dette var grunnen for at presten Arnt Mortensen Haar tok opp spørsmålet om å få gjort et makeskifte mellom Herøy og Raftenes gård i 1760. På Raftenes var det Madam Karen Sofie Høegh som bodde, enken etter den forrige presten Hans Høegh. Fordi Raftenes var i bedre stand og mer verdt enn Herøy, derfor ble det bestemt at allmuen skulle betale ett mellomlegg på 600 riksdaler. Gravstedet ble også flyttet til Raftenes etter skiftet.
Eiere
1. Futen Nicolai Astrup fikk kongeskøyte på kirken med alt underliggende gods den 20. juli 1725, han betalte 448 riksdaler.
2. Kappelan, senere sogneprest i Volda, Iver Munthe kjøpte kirken for 560 riksdaler den 21. juni 1734.
3. Elsebe Johanne Finde som var gift med kappelan og senere sogneprest Stevelin Magnusson Reutz fikk halve kirken ved et samfrendeskifte den 16. mars 1756, og kjøpte den andre halvdelen på auksjon 25. august 1778 for 880 riksdaler.
4. Sivert Olsen kjøper kirken for 2099 riksdaler den 12. oktober 1782.
5. Kirken blir solgt videre til Siverts sønn Jacob Olsen for 3000 riksdaler. Skøytet er datert 29. februar 1812.
6. I 1864 solgte Jacob Olsen kirken til 19 menn fra Herøy for 2400 spesidaler.
Litteratur
- Myrvaagnes, Per 2007: Sivert Olsen paa Herøe. Kirkeeier. Proprietair. Handelsmand. Efterslegt m.m. Eige forlag, Volda.
- Rabben, Bjarne 1972: Herøyboka. Bygdesoga I. Herøy Sogelag.