276 671
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
(opprettet) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (35 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:''Sjå òg '''[[Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal)]]''' og '''[[Herøy nye kirke (Møre og Romsdal)]]'''.'' | |||
---- | |||
{{Infoboks kirke | {{Infoboks kirke | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
| kirkegård = Gammel kirkegård rundt kirka, to nyere gravlunder i umiddelbar nærhet. | | kirkegård = Gammel kirkegård rundt kirka, to nyere gravlunder i umiddelbar nærhet. | ||
| periode = Romansk | | periode = Romansk | ||
| arkitekt = Ukjent | | arkitekt = Middelalder: Ukjent<br/>1879–1880: [[N.S.D. Eckhoff]] | ||
| teknikk = Mur | | teknikk = Mur | ||
| materiale = Kleberkvadre, lokal bruddstein. | | materiale = Kleberkvadre, lokal bruddstein. | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Herøy kirke]]''' er en [[Middelalderkirker i stein|steinkirke]] fra [[middelalder|middelalderen]] på [[Sør-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] kommune på [[Helgeland]]. Kirka ble antagelig bygget som [[fylkeskirke]] for | <onlyinclude>{{thumb|Herøy kirke 1860.jpg|Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80.|Chr. Christie}} | ||
'''[[Herøy kirke (Nordland)|Herøy kirke]]''' er en [[Middelalderkirker i stein|steinkirke]] fra [[middelalder|middelalderen]] på [[Sør-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] kommune på [[Helgeland]]. Kirka ble antagelig bygget som [[fylkeskirke]] for «Herøy [[halvfylke]]» på siste halvdel av [[1100-tallet]]. Senere ble den [[annekskirke]] i [[Alstahaug prestegjeld]], for så å bli hovedkirke i [[Herøy prestegjeld (Nordland)|Herøy prestegjeld]]. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på [[1950-åra|1950-]] og [[1960-åra|1960-tallet]]. Kirka er nå [[soknekirke]] i [[Herøy sokn (Nordland)|Herøy sokn]]. | |||
I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den | I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som [[seglingsmerke]] og [[fiskemed]]. </onlyinclude><ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 5.</ref> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
| Linje 37: | Linje 40: | ||
Herøy kirke er en [[Kirke#Langkirke|langkirke]] fra slutten av 1100-tallet. Kirka ble oppført i [[kleberstein]], med murer opptil 1,6 meter tykke.<ref>Ø. Ekroll 1999, side 80.</ref> | Herøy kirke er en [[Kirke#Langkirke|langkirke]] fra slutten av 1100-tallet. Kirka ble oppført i [[kleberstein]], med murer opptil 1,6 meter tykke.<ref>Ø. Ekroll 1999, side 80.</ref> | ||
På | <onlyinclude>På byggetidspunktet sto det allerede en eldre stolpe- eller [[Leksikon:Stavbygging|stavkirke]] på stedet. Denne kan muligens ha vært fra tiden rundt år 1100. Koret i nykirka ble bygget først, helt inntil vestveggen på den eldre trekirka. En tid har dermed det nye steinkoret fungert som [[kirkeskip (arkitektur)|skip]], mens gammelkirka har vært [[kor]]. Etter en tid ble [[apsis]] og skip oppført, og gammelkirka revet.</onlyinclude> <ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 80.</ref> | ||
Til tross for denne etappevise byggingen er det klart at steinkirka helt fra begynnelsen av var planlagt slik den ble til slutt, med skip, kor og apsis. Kirken er i [[romansk|høyromansk]] stil, og har en del stilmessige likheter med [[Steinkirker i Hordaland|kirker i Bergen]].<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side | Til tross for denne etappevise byggingen er det klart at steinkirka helt fra begynnelsen av var planlagt slik den ble til slutt, med skip, kor og apsis. Kirken er i [[romansk|høyromansk]] stil, og har en del stilmessige likheter med [[Steinkirker i Hordaland|kirker i Bergen]].<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 100.</ref> | ||
Man vet ikke egentlig ikke hvem som sto for byggingen av Herøy kirke, eller hva som var bakgrunnen for tiltaket. Da den sto ferdig var imidlertid Herøy kirke den største middelalderkirka på Helgeland, og den eneste med apsis. [[Nord-Herøy]] var på den samme tiden tilholdssted for den kongelige [[syssel|sysselmannen]], og et av samlingspunktene for [[leksikon:leidang|leidangen]]. Det er dermed trolig at Herøy kirke ble bygget som fylkeskirke for ”Herøy halvfylke” - et område som omfattet det som i dag er [[Alstahaug]], [[Vefsn]] og hele Sør-Helgeland. Størrelsen på kor og apsis tyder i alle fall på at Herøy kirke var ment å brukes av mange geistlige samtidig.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 77,80; Nilsen og Smørvik 1999, side 6-7, 15.</ref> | Man vet ikke egentlig ikke hvem som sto for byggingen av Herøy kirke, eller hva som var bakgrunnen for tiltaket. Da den sto ferdig var imidlertid Herøy kirke den største middelalderkirka på Helgeland, og den eneste med apsis. [[Nord-Herøy]] var på den samme tiden tilholdssted for den kongelige [[syssel|sysselmannen]], og et av samlingspunktene for [[leksikon:leidang|leidangen]]. Det er dermed trolig at Herøy kirke ble bygget som fylkeskirke for ”Herøy halvfylke” - et område som omfattet det som i dag er [[Alstahaug]], [[Vefsn]] og hele Sør-Helgeland. Størrelsen på kor og apsis tyder i alle fall på at Herøy kirke var ment å brukes av mange geistlige samtidig.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 77,80; Nilsen og Smørvik 1999, side 6-7, 15.</ref> | ||
| Linje 47: | Linje 50: | ||
=== Leidangskirke? === | === Leidangskirke? === | ||
Det var ofte et sammenfall mellom lokaliseringen av leidangens fartøyer og den kirkelige administrasjonen. Det er således grunn til å tro at Herøy | Det var ofte et sammenfall mellom lokaliseringen av leidangens fartøyer og den kirkelige administrasjonen. Det er således grunn til å tro at Herøy hadde en rolle i forbindelse med leidangen.<ref>H. D. Bratrein 1984, se blant annet sidene 29 og 32.</ref> Loftet i kirka kan i denne sammenheng ha blitt brukt til å oppbevare [[rigg|riggen]] og [[seil|seilet]] til leidangsfartøyet i [[skipreide|skipreiden]]. Denne forpliktelsen er kjent allerede i [[Gulatingsloven]], senere blant annet fra [[Magnus Lagabøtes landslov|Landsloven]] av [[1274]], og skal ha vært gjeldende i flere hundre år fremover.<ref>H. D. Bratrein 1984.</ref> Fragmenter av [[ulltekstil|ullstoff]] er funnet brukt som tetting mellom bord i kirketaket. Dette kan være rester av et leidangsseil (se [[Herøy kirke (Nordland)#Funn og undersøkelser|under]]). | ||
=== Forfall === | === Forfall === | ||
I tida etter [[svartedauden]] satte forfallet inn. Folketallet var kraftig redusert, og de kirkelige sentrumsfunksjonene på Helgeland ble flyttet til Alstahaug. [[Alstahaug kirke|Kirka på Alstahaug]] ble fra da av hovedkirka i det store [[Alstahaug prestegjeld]], og Herøykirka redusert til en annekskirke.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 85-86; Nilsen & Smørvik 1999, side 17.</ref> | I tida etter [[svartedauden]] satte forfallet inn. Folketallet var kraftig redusert, og de kirkelige sentrumsfunksjonene på Helgeland ble flyttet til Alstahaug. [[Alstahaug kirke|Kirka på Alstahaug]] ble fra da av hovedkirka i det store [[Alstahaug prestegjeld]], og Herøykirka redusert til en annekskirke.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 85-86; Nilsen & Smørvik 1999, side 17.</ref> | ||
Kirkemuren var i så dårlig forfatning på 1400-tallet at en mann skal ha blitt dømt for å ha tatt stein derfra til bygging av en ovn.<Ref>Historien er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]], i følge Øystein Ekroll, 1999:85.</ref> Skipet ble kortet inn mot vest | Kirkemuren var i så dårlig forfatning på 1400-tallet at en mann skal ha blitt dømt for å ha tatt stein derfra til bygging av en ovn.<Ref>Historien er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]], i følge Øystein Ekroll, 1999:85.</ref> Skipet ble kortet inn mot vest på samme tida<ref>Ø. Ekroll 1999, side 85-86.</ref>, og hadde heretter en tilnærmet kvadratisk grunnflate i flere hundre år. | ||
På [[1600-tallet|1600]]- og [[1700-tallet]] ble kirken gjenstand for en del reparasjoner og endringer. I [[1643]] eller [[1644]] ble det lagt et nytt tak med [[tjære|tjærebredd]] [[Leksikon:Takkonstruksjon|spontekning]], og en [[takrytter]] ble satt oppå. Jernankre ble satt inn i sørmuren for å stabilisere den i [[1656]], og en gang rundt [[1670]] ble det bygget et [[våpenhus]] foran (den senere gjenmurte) nordportalen i skipet. Apsisbuen og apsishvelvet ble revet en gang før [[1718]], og takrytteren som var blitt gammel og forfallen, ble erstattet med en ny i [[1725]].<ref>H. Christie, innberetning 1959; Nilsen og Smørvik 1999, side 18.</ref> | På [[1600-tallet|1600]]- og [[1700-tallet]] ble kirken gjenstand for en del reparasjoner og endringer. I [[1643]] eller [[1644]] ble det lagt et nytt tak med [[tjære|tjærebredd]] [[Leksikon:Takkonstruksjon|spontekning]], og en [[takrytter]] ble satt oppå. Jernankre ble satt inn i sørmuren for å stabilisere den i [[1656]], og en gang rundt [[1670]] ble det bygget et [[våpenhus]] foran (den senere gjenmurte) nordportalen i skipet. Apsisbuen og apsishvelvet ble revet en gang før [[1718]], og takrytteren som var blitt gammel og forfallen, ble erstattet med en ny i [[1725]].<ref>H. Christie, innberetning 1959; Nilsen og Smørvik 1999, side 18.</ref> | ||
| Linje 70: | Linje 73: | ||
=== Ombygging === | === Ombygging === | ||
Det ble lovfestet i [[1851]] at det skulle være plass i kirkene til 30 prosent av befolkningen i sognet.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 19.</ref> Dette ble etter hvert vanskelig å overholde i Herøy, der befolkningsøkningen i siste halvdel av århundret var svært sterk. Med ”den nye tids krav om mer plass og mer lys”<ref>H. Christie 1973.</ref>, ble det bestemt å foreta en storstilt ut- og ombygging av kirka. | Det ble lovfestet i [[1851]] at det skulle være plass i kirkene til 30 prosent av befolkningen i sognet.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 19.</ref> Dette ble etter hvert vanskelig å overholde i Herøy, der befolkningsøkningen i siste halvdel av århundret var svært sterk. Med ”den nye tids krav om mer plass og mer lys”<ref>H. Christie 1973.</ref>, ble det bestemt å foreta en storstilt ut- og ombygging av kirka. | ||
I 1879-1880 ble skipet dermed utvidet 13 meter vestover. De nye veggene ble murt av gråstein fra Kjerkåsen. Korbuen fra middelalderen ble revet. Vinduer og portaler for øvrig ble utvidet eller gjenmurt, og nye åpninger brutt i murene der det var nødvendig. Nye store vinduer ble deretter satt inn. Prekestolen fra [[1700-tallet]] ble fjernet og satt opp på loftet, og en ny satt inn. Inventaret ble malt - i ”triste farger”, i følge senere kommentatorer. Sakristiet ble revet. Som en erstatning for dette avbolket man apsis fra koret med en skillevegg av tre, slik at det ble et ”nytt” sakristi her isteden. Sist, men ikke minst, fikk kirka et stort [[kirketårn|tårn]] i vestenden.<ref>H. Christies innberetning 1959; H.Christie 1973.</ref> | I 1879-1880 ble skipet dermed utvidet 13 meter vestover, med [[N.S.D. Eckhoff]] som arkitekt. De nye veggene ble murt av gråstein fra Kjerkåsen. Korbuen fra middelalderen ble revet. Vinduer og portaler for øvrig ble utvidet eller gjenmurt, og nye åpninger brutt i murene der det var nødvendig. Nye store vinduer ble deretter satt inn. Prekestolen fra [[1700-tallet]] ble fjernet og satt opp på loftet, og en ny satt inn. Inventaret ble malt - i ”triste farger”, i følge senere kommentatorer. Sakristiet ble revet. Som en erstatning for dette avbolket man apsis fra koret med en skillevegg av tre, slik at det ble et ”nytt” sakristi her isteden. Sist, men ikke minst, fikk kirka et stort [[kirketårn|tårn]] i vestenden.<ref>H. Christies innberetning 1959; H.Christie 1973.</ref> | ||
Det første [[kirkeorgel|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere. | Det første [[kirkeorgel|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere. | ||
<gallery> Bilde:Herøy kirke 1900.jpg|Herøy kirke rundt 1900. Den borterste halvparten av skipet, og tårnet, er nybygget.{{byline|Fredrik Schreiner.}} | |||
Bilde:Oppmåling Herøy kirke 1935.jpg|Herøy kirke i mellomkrigstida. De skraverte delene av muren er fra middelalderen, resten er fra utbyggingen i 1879-1880. Det lille sakristiet som ble bygget bak altertavla i 1911 vises også. {{byline|[[Harald Sund]]}} | |||
Bilde:Herøy kirke interiør ca 1900.jpg|Interiøret i kirka rundt århundreskiftet. Legg merke til den halvåpne døra som leder inn til sakristiet i apsis, og nyprekestolen fra 1880.{{byline|Fredrik Schreiner.}} | |||
Bilde:Herøy kirke 1952 orgelgalleri.jpg|Interiør mot vest, fotografert i 1952. På orgelgalleriet ser man Brantzeg-orgelet.{{byline|John Tverdahl.}} | |||
</gallery> | |||
=== Restaurering === | === Restaurering === | ||
[[Bilde:Herøy kirke interiør 1930tall.jpg|thumb|Interiøret i kirka i mellomkrigstida. Apsis er åpnet opp igjen, og nytt sakristi er skjult bak altertavla. Den gamle prekestolen fra 1765 har erstattet den "nye", men er ennå ikke flyttet inn i kråa der den står i dag (se bilde under).{{byline|Agnar Thoresen.}}]] | |||
[[Bilde:Restaurering Herøy kirke.jpg|thumb|Gudstjenester ble avholdt mens restaureringsarbeidene pågikk i koret. {{byline|Kåre Holand.}}]] | |||
Etter hvert ble det klart at mye av kirkens særpreg og historiske karakter var gått tapt i den hardhendte ombyggingen i 1879-1880, og 30 år senere ble de som hadde stått for ombyggingen spydig omtalt som ”…en gjeng med kirkeforbedrere”.<ref>Dietrichson, artikkel</ref> I et forsøk på å få tilbake noe av det alderdommelige preget var det enkelte tilløp til restaurering. Blant annet ble prekestolen fra 1700-tallet satt på plass igjen i [[1911]] (mens den ”nye” etter hvert ble sendt til Fiskarheimen i [[Skibbåtsvær]]), og inventaret ble malt i lyseblått og hvitt. Skilleveggen mellom kor og apsis ble også revet. I stedet avbolket man et nytt lite rom, skjult bak altertavla.<ref>H. Christies innberetning 1959; Nilsen og Smørvik 1999, side 24.</ref> | Etter hvert ble det klart at mye av kirkens særpreg og historiske karakter var gått tapt i den hardhendte ombyggingen i 1879-1880, og 30 år senere ble de som hadde stått for ombyggingen spydig omtalt som ”…en gjeng med kirkeforbedrere”.<ref>Dietrichson, artikkel</ref> I et forsøk på å få tilbake noe av det alderdommelige preget var det enkelte tilløp til restaurering. Blant annet ble prekestolen fra 1700-tallet satt på plass igjen i [[1911]] (mens den ”nye” etter hvert ble sendt til Fiskarheimen i [[Skibbåtsvær]]), og inventaret ble malt i lyseblått og hvitt. Skilleveggen mellom kor og apsis ble også revet. I stedet avbolket man et nytt lite rom, skjult bak altertavla.<ref>H. Christies innberetning 1959; Nilsen og Smørvik 1999, side 24.</ref> | ||
| Linje 98: | Linje 105: | ||
== Arkitektur == | == Arkitektur == | ||
[[Bilde:Interiør Herøy kirke 1860.jpg|thumb|Detaljer av interiøret i 1860. Av spesiell interesse er korbuen i midten, til venstre. Denne ble revet i 1879.{{byline|Chr. Christie.}}]] | |||
Kirka hadde i middelalderen flere altre. Hovedalteret var i apsis, dessuten var der i alle fall ett sidealter i skipet (i veggen bak der prekestolen står i dag).<ref>H. Christie 1973.</ref> Disse ble etterhvert fjernet. Alteret i apsis sto litt lenger fremme på gulvet enn det restaurerte alteret gjør i dag. Opprinnelig sto det med en ca metersbred passasje mellom alteret og veggen.<ref>H. Christies innberetning 1959.</ref> | Kirka hadde i middelalderen flere altre. Hovedalteret var i apsis, dessuten var der i alle fall ett sidealter i skipet (i veggen bak der prekestolen står i dag).<ref>H. Christie 1973.</ref> Disse ble etterhvert fjernet. Alteret i apsis sto litt lenger fremme på gulvet enn det restaurerte alteret gjør i dag. Opprinnelig sto det med en ca metersbred passasje mellom alteret og veggen.<ref>H. Christies innberetning 1959.</ref> | ||
| Linje 106: | Linje 114: | ||
== Funn og undersøkelser == | == Funn og undersøkelser == | ||
[[Bilde:Solkors Herøy kirke.jpg|thumb|Ett av innvielseskorsene i apsis. {{byline|Børge Evensen.}}]] | |||
Bilde: | [[Bilde:Maren Falchs gravplate.jpg|thumb|Gravplata til Maren Falch, død i [[1709]]. {{byline|Børge Evensen.}}]] | ||
Bilde: gravplate | |||
I [[1955]] ble gjenmurte vinduer, portaler, [[repositorium|repositorier]] (nisjer) og seks [[solkors]] avdekket under murpussen i kor og apsis. Solkorsene var de gjenværende av opprinnelig 12 [[innvielseskors]] i kirken. Gulvene ble også skiftet i skip ([[1954]]-[[1957]]?) og kor ([[1959]]) i forbindelse med restaureringsarbeidene, og en fikk dermed en mulighet for å undersøke grunnen under kirka. Mange spørsmål om kirkens tidlige historie og utforming ble dermed belyst. | I [[1955]] ble gjenmurte vinduer, portaler, [[repositorium|repositorier]] (nisjer) og seks [[solkors]] avdekket under murpussen i kor og apsis. Solkorsene var de gjenværende av opprinnelig 12 [[innvielseskors]] i kirken. Gulvene ble også skiftet i skip ([[1954]]-[[1957]]?) og kor ([[1959]]) i forbindelse med restaureringsarbeidene, og en fikk dermed en mulighet for å undersøke grunnen under kirka. Mange spørsmål om kirkens tidlige historie og utforming ble dermed belyst. | ||
| Linje 115: | Linje 122: | ||
I 1957 fant man fundamentene for de to første vestveggene i skipet, henholdsvis ca 14-16 meter vest for koret, og 10-12 meter vest for koret. Ved graving av drenering fant man samme året også restene etter et gravkammer, murt av små gule teglstsein, rett utenfor sørsida av koret.<ref>H. Christie, innberetning 1959; S. Lundestad 2001.</ref> Her fant man blant annet en gravplate som hadde stått på kista til fogd [[Peter Lorentzen Angell]] ([[1666]]-[[1727]]), en svoger av [[Petter Dass]]. Under utbedring av fundamentet til søndre kormur kom man en tid senere (muligens [[1963]]) også over gravplaten til Maren Falch, Petter Dass’ mor. Den har antagelig ligget i det samme gravkammeret. | I 1957 fant man fundamentene for de to første vestveggene i skipet, henholdsvis ca 14-16 meter vest for koret, og 10-12 meter vest for koret. Ved graving av drenering fant man samme året også restene etter et gravkammer, murt av små gule teglstsein, rett utenfor sørsida av koret.<ref>H. Christie, innberetning 1959; S. Lundestad 2001.</ref> Her fant man blant annet en gravplate som hadde stått på kista til fogd [[Peter Lorentzen Angell]] ([[1666]]-[[1727]]), en svoger av [[Petter Dass]]. Under utbedring av fundamentet til søndre kormur kom man en tid senere (muligens [[1963]]) også over gravplaten til Maren Falch, Petter Dass’ mor. Den har antagelig ligget i det samme gravkammeret. | ||
Bakken under korgulvet ble undersøkt i 1959. En mengde skjelettrester og rester av kister kom for dagen. De fleste skjelettrestene lå hulter til bulter, men i alle fall ca 50 hodeskaller skal ha blitt identifisert. Bare fem skjeletter var nogenlunde intakte, deriblant ett kvinneskjelett med et lite fosterskjelett liggende over bekkenbenet, kanskje en kvinne død i [[barsel]].<ref>H. Christies innberetning 1959; Ekroll 1999, side 85; Lundestad 2001.</ref> | Bakken under korgulvet ble undersøkt i 1959. En mengde skjelettrester og rester av kister kom for dagen. De fleste skjelettrestene lå hulter til bulter, men i alle fall ca 50 hodeskaller skal ha blitt identifisert. Bare fem skjeletter var nogenlunde intakte, deriblant ett kvinneskjelett med et lite fosterskjelett liggende over bekkenbenet, kanskje en kvinne død i [[barsel]]. 236 mynter ble funnet, den eldste fra [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] tid.<ref>H. Christies innberetning 1959; Ekroll 1999, side 85; Lundestad 2001.</ref> Dessuten følgende gjenstander:<ref>T 18223 i tilvekstkatalogen til [[Vitenskapsmuseet]].</ref> | ||
<small> | <small> | ||
| Linje 142: | Linje 149: | ||
== Inventar == | == Inventar == | ||
Den største lysekrona er fra [[1655]], og ble gitt av [[Helgeland fogderi|fogden på Helgeland]], [[Jesper Hansen]] og hans kone Margrethe (tante til Petter Dass). Den andre krona ble gitt av Judith og Rasmus Angel i [[1715]].<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Altersølv - kalk, disk og brødeske - ble gitt til kirka av Petter Dass, en gang rundt [[1690]]. Altersølvet var laget av [[Leksikon:Gullsmedfaget|gullsmed]] [[Berent Lampe]] i Bergen.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 30.</ref> | Den største lysekrona er fra [[1655]], og ble gitt av [[Helgeland fogderi|fogden på Helgeland]], [[Jesper Hansen]] og hans kone Margrethe (tante til Petter Dass). Den andre krona ble gitt av Judith og Rasmus Angel i [[1715]].<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Altersølv - kalk, disk og brødeske - ble gitt til kirka av Petter Dass, en gang rundt [[1690]]. Altersølvet var laget av [[Leksikon:Gullsmedfaget|gullsmed]] [[Berent Lampe]] i Bergen.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 30.</ref> | ||
| Linje 151: | Linje 154: | ||
Altertavle og prekestol ble laget på 1760-tallet av snekkeren Friderich Friderichson og maleren Gottfried Ezekiel.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 24.</ref> [[Døpefont|Døpefonten]] er fra [[1913]], og laget av Andreas Nilsskog fra [[Drevja]]. Treskjæringene består av bibelske motiver, innrammet av norrøn [[dragestil|drageornamentikk]].<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 24-25.</ref> | Altertavle og prekestol ble laget på 1760-tallet av snekkeren Friderich Friderichson og maleren Gottfried Ezekiel.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 24.</ref> [[Døpefont|Døpefonten]] er fra [[1913]], og laget av Andreas Nilsskog fra [[Drevja]]. Treskjæringene består av bibelske motiver, innrammet av norrøn [[dragestil|drageornamentikk]].<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 24-25.</ref> | ||
Et "[[votivskip|kirkeskip]]" laget av | Et "[[votivskip|kirkeskip]]" laget av Tøger Nilsen på [[Seløy]] ble gitt til kirka i [[1924]]. Det hang under taket i våpenhuset, inntil det ble kastet ut i forbindelse med restaureringen på 1950-tallet. Det ble da tatt vare på av [[Paul Solheim]] og er nå på lokalmuseet. Her finnes også en kirkebøsse som ble anskaffet i [[1917]] til opphenging i våpenhuset. | ||
<gallery> Bilde:Altertavle Herøy kirke.jpg|Altertavla i Herøy kirke.{{byline|Børge Evensen.}} | |||
Bilde:Kirkebøsse Herøy kirke.jpg|Kirkebøsse, første gang brukt i 1917.{{byline|Børge Evensen.}} | |||
Bilde:Kirkeskip Herøy kirke.jpg|"Kirkeskip", laget av Tøger Nilsen på Seløy.{{byline|Børge Evensen.}} | |||
</gallery> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | |||
| Linje 161: | Linje 169: | ||
*Bratrein, Håvard Dahl: "Skjøttebåter og leidangsskip i Nord-Norge". I ''Acta Borealia'' 1, 1984. | *Bratrein, Håvard Dahl: "Skjøttebåter og leidangsskip i Nord-Norge". I ''Acta Borealia'' 1, 1984. | ||
*Christie, Håkon: Innberetning om undersøkelser i Herøy kirke 1959. Riksantikvarens arkiv (upubl.), 1959. | *Christie, Håkon: ''Innberetning om undersøkelser i Herøy kirke 1959.'' Riksantikvarens arkiv (upubl.), 1959. | ||
*Christie, Håkon: ”To romanske Helgelands-kirker. Alstahaug og Herøy.” I ''Årbok for Helgeland'', 1973. | *Christie, Håkon: ”To romanske Helgelands-kirker. Alstahaug og Herøy.” I ''Årbok for Helgeland'', 1973. | ||
*Coldevin, Axel: ''Dønna bygdehistorie.'' Dønna kommune, 1980. | *Coldevin, Axel: ''Dønna bygdehistorie.'' Dønna kommune, 1980. | ||
*Danbolt, Gunnar: "Helgener i helgelandske kirker". I Stemmer i stein (red. Ivar Roger Hansen), 1999. | *Danbolt, Gunnar: "Helgener i helgelandske kirker". I ''Stemmer i stein'' (red. Ivar Roger Hansen), 1999. | ||
*Ekroll, Øystein: "Steinkyrkjene på Helgeland: Alstahaug, Herøy og Dønnes". I ''Stemmer i stein'' (red. Ivar Roger Hansen), 1999. | *Ekroll, Øystein: "Steinkyrkjene på Helgeland: Alstahaug, Herøy og Dønnes". I ''Stemmer i stein'' (red. Ivar Roger Hansen), 1999. | ||
*Hansen, Ivar Roger: "Salmesang og orgelspill". I ''Stemmer i stein'' (red. Ivar Roger Hansen), 1999. | *Hansen, Ivar Roger: "Salmesang og orgelspill". I ''Stemmer i stein'' (red. Ivar Roger Hansen), 1999. | ||
*''Kallsbok for Herøy prestegjeld'', 1862-1867. Ikke publisert. | *''Kallsbok for Herøy prestegjeld'', 1862-1867. Ikke publisert. | ||
*Lundestad, Sigurd: Restaurering av Herøy kirke 1953-1968. Herøy menighetsråd, 2001. | *Lundestad, Sigurd: ''Restaurering av Herøy kirke 1953-1968.'' Herøy menighetsråd, 2001. | ||
*Nilsen, Lillian Blakstad og Arne Magnus Smørvik: ...med hederlig Ziir. Herøy menighetsråd, 1999. | *Nilsen, Lillian Blakstad og Arne Magnus Smørvik: ''...med hederlig Ziir.'' Herøy menighetsråd, 1999. | ||
*Schumacher, Jan: "Kristendom og kirkevesen på Helgeland". I ''Stemmer i stein'' (red. Ivar Roger Hansen), 1999. | *Schumacher, Jan: "Kristendom og kirkevesen på Helgeland". I ''Stemmer i stein'' (red. Ivar Roger Hansen), 1999. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{kulturminne|84564}} | |||
[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]] | [[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]] | ||
| Linje 178: | Linje 191: | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1100-tallet]] | [[Kategori:Bygninger fra 1100-tallet]] | ||
[[Kategori:Kirker fra 1100-tallet]] | [[Kategori:Kirker fra 1100-tallet]] | ||
{{artikkelkoord|65.97311|N|12.27808|Ø}} | |||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||