Herøy kirke (Nordland): Forskjell mellom sideversjoner

=== Forfall ===

I tida etter [[svartedauden]] satte forfallet inn. Folketallet var kraftig redusert, og de kirkelige sentrumsfunksjonene på Helgeland ble flyttet til Alstahaug. [[Alstahaug kirke|Kirka på Alstahaug]] ble fra da av hovedkirka i det store [[Alstahaug prestegjeld]], og Herøykirka redusert til en annekskirke.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 85-86; Nilsen & Smørvik 1999, side 17.</ref>

=== Ombygging ===

Det ble lovfestet i [[1851]] at det skulle være plass i kirkene til 30 prosent av befolkningen i sognet.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 19.</ref> Dette ble etter hvert vanskelig å overholde i Herøy, der befolkningsøkningen i siste halvdel av århundret var svært sterk. Med ”den nye tids krav om mer plass og mer lys”<ref>H. Christie 1973.</ref>, ble det bestemt å foreta en storstilt ut- og ombygging av kirka.

=== Restaurering ===

[[Bilde:Herøy kirke 1952 orgelgalleri.jpg|thumb|Skip og gallerier i kirka, fotografert like før restaureringsarbeidene tok til. Brantzeg-orgelet er fortsatt på plass.{{byline|John Tverdahl.}}]]

Etter hvert ble det klart at mye av kirkens særpreg og historiske karakter var gått tapt i den hardhendte ombyggingen i 1879-1880, og 30 år senere ble de som hadde stått for ombyggingen spydig omtalt som ”…en gjeng med kirkeforbedrere”.<ref>Dietrichson, artikkel</ref> I et forsøk på å få tilbake noe av det alderdommelige preget var det enkelte tilløp til restaurering. Blant annet ble prekestolen fra 1700-tallet satt på plass igjen i [[1911]] (mens den ”nye” etter hvert ble sendt til Fiskarheimen i [[Skibbåtsvær]]), og inventaret ble malt i lyseblått og hvitt. Skilleveggen mellom kor og apsis ble også revet. I stedet avbolket man et nytt lite rom, skjult bak altertavla.<ref>H. Christies innberetning 1959; Nilsen og Smørvik 1999, side 24.</ref>

== Funn og undersøkelser ==

I [[1955]] ble gjenmurte vinduer, portaler, [[repositorium|repositorier]] (nisjer) og seks [[solkors]] avdekket under murpussen i kor og apsis. Solkorsene var de gjenværende av opprinnelig 12 [[innvielseskors]] i kirken. Gulvene ble også skiftet i skip ([[1954]]-[[1957]]?) og kor ([[1959]]) i forbindelse med restaureringsarbeidene, og en fikk dermed en mulighet for å undersøke grunnen under kirka. Mange spørsmål om kirkens tidlige historie og utforming ble dermed belyst.

== Inventar ==

Den største lysekrona er fra [[1655]], og ble gitt av [[Helgeland fogderi|fogden på Helgeland]], [[Jesper Hansen]] og hans kone Margrethe (tante til Petter Dass). Den andre krona ble gitt av Judith og Rasmus Angel i [[1715]].<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Altersølv - kalk, disk og brødeske - ble gitt til kirka av Petter Dass, en gang rundt [[1690]]. Altersølvet var laget av [[Leksikon:Gullsmedfaget|gullsmed]] [[Berent Lampe]] i Bergen.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 30.</ref>

Altertavle og prekestol ble laget på 1760-tallet av snekkeren Friderich Friderichson og maleren Gottfried Ezekiel.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 24.</ref> [[Døpefont|Døpefonten]] er fra [[1913]], og laget av Andreas Nilsskog fra [[Drevja]]. Treskjæringene består av bibelske motiver, innrammet av norrøn [[dragestil|drageornamentikk]].<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 24-25.</ref>

== Referanser ==