Skribenter
660
redigeringer
m
→Oppføring som fylkeskirke
m (→Leidangskirke?) |
|||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
<onlyinclude>På byggetidspunktet sto det allerede en eldre stolpe- eller [[Leksikon:Stavbygging|stavkirke]] på stedet. Denne kan muligens ha vært fra tiden rundt år 1100. Koret i nykirka ble bygget først, helt inntil vestveggen på den eldre trekirka. En tid har dermed det nye steinkoret fungert som [[kirkeskip (arkitektur)|skip]], mens gammelkirka har vært [[kor]]. Etter en tid ble [[apsis]] og skip oppført, og gammelkirka revet.</onlyinclude> <ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 80.</ref> | <onlyinclude>På byggetidspunktet sto det allerede en eldre stolpe- eller [[Leksikon:Stavbygging|stavkirke]] på stedet. Denne kan muligens ha vært fra tiden rundt år 1100. Koret i nykirka ble bygget først, helt inntil vestveggen på den eldre trekirka. En tid har dermed det nye steinkoret fungert som [[kirkeskip (arkitektur)|skip]], mens gammelkirka har vært [[kor]]. Etter en tid ble [[apsis]] og skip oppført, og gammelkirka revet.</onlyinclude> <ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 80.</ref> | ||
Til tross for denne etappevise byggingen er det klart at steinkirka helt fra begynnelsen av var planlagt slik den ble til slutt, med skip, kor og apsis. Kirken er i [[romansk|høyromansk]] stil, og har en del stilmessige likheter med [[Steinkirker i Hordaland|kirker i Bergen]].<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side | Til tross for denne etappevise byggingen er det klart at steinkirka helt fra begynnelsen av var planlagt slik den ble til slutt, med skip, kor og apsis. Kirken er i [[romansk|høyromansk]] stil, og har en del stilmessige likheter med [[Steinkirker i Hordaland|kirker i Bergen]].<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 100.</ref> | ||
Man vet ikke egentlig ikke hvem som sto for byggingen av Herøy kirke, eller hva som var bakgrunnen for tiltaket. Da den sto ferdig var imidlertid Herøy kirke den største middelalderkirka på Helgeland, og den eneste med apsis. [[Nord-Herøy]] var på den samme tiden tilholdssted for den kongelige [[syssel|sysselmannen]], og et av samlingspunktene for [[leksikon:leidang|leidangen]]. Det er dermed trolig at Herøy kirke ble bygget som fylkeskirke for ”Herøy halvfylke” - et område som omfattet det som i dag er [[Alstahaug]], [[Vefsn]] og hele Sør-Helgeland. Størrelsen på kor og apsis tyder i alle fall på at Herøy kirke var ment å brukes av mange geistlige samtidig.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 77,80; Nilsen og Smørvik 1999, side 6-7, 15.</ref> | Man vet ikke egentlig ikke hvem som sto for byggingen av Herøy kirke, eller hva som var bakgrunnen for tiltaket. Da den sto ferdig var imidlertid Herøy kirke den største middelalderkirka på Helgeland, og den eneste med apsis. [[Nord-Herøy]] var på den samme tiden tilholdssted for den kongelige [[syssel|sysselmannen]], og et av samlingspunktene for [[leksikon:leidang|leidangen]]. Det er dermed trolig at Herøy kirke ble bygget som fylkeskirke for ”Herøy halvfylke” - et område som omfattet det som i dag er [[Alstahaug]], [[Vefsn]] og hele Sør-Helgeland. Størrelsen på kor og apsis tyder i alle fall på at Herøy kirke var ment å brukes av mange geistlige samtidig.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 77,80; Nilsen og Smørvik 1999, side 6-7, 15.</ref> | ||