Skribenter
660
redigeringer
bilder
(bilder) |
|||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
=== Forfall === | === Forfall === | ||
<onlyinclude>[[Bilde:Herøy kirke 1860.jpg|thumb|Herøy kirke, slik den så ut i 1860, tyve år før den store utbyggingen.{{byline|Chr. Christie.}}]]</onlyinclude> | |||
[[Bilde:Maren Falchs gravplate.jpg|thumb|Gravplata til Maren Falch, død i [[1709]]. {{byline|Børge Evensen.}}]] | [[Bilde:Maren Falchs gravplate.jpg|thumb|Gravplata til Maren Falch, død i [[1709]]. {{byline|Børge Evensen.}}]] | ||
[[Bilde:Altertavle Herøy kirke.jpg|thumb|Altertavla i Herøy kirke.{{byline|Børge Evensen.}}]] | [[Bilde:Altertavle Herøy kirke.jpg|thumb|Altertavla i Herøy kirke.{{byline|Børge Evensen.}}]] | ||
I tida etter [[svartedauden]] satte forfallet inn. Folketallet var kraftig redusert, og de kirkelige sentrumsfunksjonene på Helgeland ble flyttet til Alstahaug. [[Alstahaug kirke|Kirka på Alstahaug]] ble fra da av hovedkirka i det store [[Alstahaug prestegjeld]], og Herøykirka redusert til en annekskirke.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 85-86; Nilsen & Smørvik 1999, side 17.</ref> | I tida etter [[svartedauden]] satte forfallet inn. Folketallet var kraftig redusert, og de kirkelige sentrumsfunksjonene på Helgeland ble flyttet til Alstahaug. [[Alstahaug kirke|Kirka på Alstahaug]] ble fra da av hovedkirka i det store [[Alstahaug prestegjeld]], og Herøykirka redusert til en annekskirke.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 85-86; Nilsen & Smørvik 1999, side 17.</ref> | ||
| Linje 73: | Linje 73: | ||
=== Ombygging === | === Ombygging === | ||
[[Bilde:Herøy kirke 1952 orgelgalleri.jpg|thumb|Interiør mot vest, fotografert i 1952. På orgelgalleriet ser man Brantzeg-orgelet.{{byline|John Tverdahl.}}]] | [[Bilde:Herøy kirke 1952 orgelgalleri.jpg|thumb|left|Interiør mot vest, fotografert i 1952. På orgelgalleriet ser man Brantzeg-orgelet. Det man ser av skipet, fra der sidegalleriene begynner og bakover, er nybygget i 1879-1880.{{byline|John Tverdahl.}}]] | ||
[[Bilde:Herøy kirke interiør ca 1900.jpg|thumb|Interiøret i kirka rundt århundreskiftet. Legg merke til den halvåpne døra som leder inn til sakristiet i apsis, og nyprekestolen fra 1880.{{byline|Fredrik Schreiner.}}]] | |||
Det ble lovfestet i [[1851]] at det skulle være plass i kirkene til 30 prosent av befolkningen i sognet.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 19.</ref> Dette ble etter hvert vanskelig å overholde i Herøy, der befolkningsøkningen i siste halvdel av århundret var svært sterk. Med ”den nye tids krav om mer plass og mer lys”<ref>H. Christie 1973.</ref>, ble det bestemt å foreta en storstilt ut- og ombygging av kirka. | Det ble lovfestet i [[1851]] at det skulle være plass i kirkene til 30 prosent av befolkningen i sognet.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 19.</ref> Dette ble etter hvert vanskelig å overholde i Herøy, der befolkningsøkningen i siste halvdel av århundret var svært sterk. Med ”den nye tids krav om mer plass og mer lys”<ref>H. Christie 1973.</ref>, ble det bestemt å foreta en storstilt ut- og ombygging av kirka. | ||
| Linje 82: | Linje 82: | ||
=== Restaurering === | === Restaurering === | ||
[[Bilde:Herøy kirke interiør 1930tall.jpg|thumb|Interiøret i kirka i mellomkrigstida. Apsis er åpnet opp igjen, og nytt sakristi er skjult bak altertavla. Den gamle prekestolen fra 1765 har erstattet den "nye", men er ennå ikke flyttet inn i kråa der den står i dag (se bilde under).{{byline|Agnar Thoresen.}}]] | |||
[[Bilde:Oppmåling Herøy kirke 1935.jpg|thumb|Herøy kirke i mellomkrigstida. Legg merke til det lille sakristiet bak altertavla. De skraverte delene av muren er fra middelalderen, resten er fra utbyggingen i 1879-1880. {{byline|Harald Sund.}}]] | [[Bilde:Oppmåling Herøy kirke 1935.jpg|thumb|Herøy kirke i mellomkrigstida. Legg merke til det lille sakristiet bak altertavla. De skraverte delene av muren er fra middelalderen, resten er fra utbyggingen i 1879-1880. {{byline|Harald Sund.}}]] | ||
[[Bilde:Restaurering Herøy kirke.jpg|thumb|Gudstjenester ble avholdt mens restaureringsarbeidene pågikk i koret.{{byline|Kåre Holand.}}]] | |||
Etter hvert ble det klart at mye av kirkens særpreg og historiske karakter var gått tapt i den hardhendte ombyggingen i 1879-1880, og 30 år senere ble de som hadde stått for ombyggingen spydig omtalt som ”…en gjeng med kirkeforbedrere”.<ref>Dietrichson, artikkel</ref> I et forsøk på å få tilbake noe av det alderdommelige preget var det enkelte tilløp til restaurering. Blant annet ble prekestolen fra 1700-tallet satt på plass igjen i [[1911]] (mens den ”nye” etter hvert ble sendt til Fiskarheimen i [[Skibbåtsvær]]), og inventaret ble malt i lyseblått og hvitt. Skilleveggen mellom kor og apsis ble også revet. I stedet avbolket man et nytt lite rom, skjult bak altertavla.<ref>H. Christies innberetning 1959; Nilsen og Smørvik 1999, side 24.</ref> | Etter hvert ble det klart at mye av kirkens særpreg og historiske karakter var gått tapt i den hardhendte ombyggingen i 1879-1880, og 30 år senere ble de som hadde stått for ombyggingen spydig omtalt som ”…en gjeng med kirkeforbedrere”.<ref>Dietrichson, artikkel</ref> I et forsøk på å få tilbake noe av det alderdommelige preget var det enkelte tilløp til restaurering. Blant annet ble prekestolen fra 1700-tallet satt på plass igjen i [[1911]] (mens den ”nye” etter hvert ble sendt til Fiskarheimen i [[Skibbåtsvær]]), og inventaret ble malt i lyseblått og hvitt. Skilleveggen mellom kor og apsis ble også revet. I stedet avbolket man et nytt lite rom, skjult bak altertavla.<ref>H. Christies innberetning 1959; Nilsen og Smørvik 1999, side 24.</ref> | ||