Skribenter
660
redigeringer
m
→Forfall
(→Forfall: billedtekst) |
m (→Forfall) |
||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
I tida etter [[svartedauden]] satte forfallet inn. Folketallet var kraftig redusert, og de kirkelige sentrumsfunksjonene på Helgeland ble flyttet til Alstahaug. [[Alstahaug kirke|Kirka på Alstahaug]] ble fra da av hovedkirka i det store [[Alstahaug prestegjeld]], og Herøykirka redusert til en annekskirke.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 85-86; Nilsen & Smørvik 1999, side 17.</ref> | I tida etter [[svartedauden]] satte forfallet inn. Folketallet var kraftig redusert, og de kirkelige sentrumsfunksjonene på Helgeland ble flyttet til Alstahaug. [[Alstahaug kirke|Kirka på Alstahaug]] ble fra da av hovedkirka i det store [[Alstahaug prestegjeld]], og Herøykirka redusert til en annekskirke.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 85-86; Nilsen & Smørvik 1999, side 17.</ref> | ||
Kirkemuren var i så dårlig forfatning på 1400-tallet at en mann skal ha blitt dømt for å ha tatt stein derfra til bygging av en ovn.<Ref>Historien er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]], i følge Øystein Ekroll, 1999:85.</ref> Skipet ble kortet inn mot vest | Kirkemuren var i så dårlig forfatning på 1400-tallet at en mann skal ha blitt dømt for å ha tatt stein derfra til bygging av en ovn.<Ref>Historien er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]], i følge Øystein Ekroll, 1999:85.</ref> Skipet ble kortet inn mot vest på samme tida<ref>Ø. Ekroll 1999, side 85-86.</ref>, og hadde heretter en tilnærmet kvadratisk grunnflate i flere hundre år. | ||
På [[1600-tallet|1600]]- og [[1700-tallet]] ble kirken gjenstand for en del reparasjoner og endringer. I [[1643]] eller [[1644]] ble det lagt et nytt tak med [[tjære|tjærebredd]] [[Leksikon:Takkonstruksjon|spontekning]], og en [[takrytter]] ble satt oppå. Jernankre ble satt inn i sørmuren for å stabilisere den i [[1656]], og en gang rundt [[1670]] ble det bygget et [[våpenhus]] foran (den senere gjenmurte) nordportalen i skipet. Apsisbuen og apsishvelvet ble revet en gang før [[1718]], og takrytteren som var blitt gammel og forfallen, ble erstattet med en ny i [[1725]].<ref>H. Christie, innberetning 1959; Nilsen og Smørvik 1999, side 18.</ref> | På [[1600-tallet|1600]]- og [[1700-tallet]] ble kirken gjenstand for en del reparasjoner og endringer. I [[1643]] eller [[1644]] ble det lagt et nytt tak med [[tjære|tjærebredd]] [[Leksikon:Takkonstruksjon|spontekning]], og en [[takrytter]] ble satt oppå. Jernankre ble satt inn i sørmuren for å stabilisere den i [[1656]], og en gang rundt [[1670]] ble det bygget et [[våpenhus]] foran (den senere gjenmurte) nordportalen i skipet. Apsisbuen og apsishvelvet ble revet en gang før [[1718]], og takrytteren som var blitt gammel og forfallen, ble erstattet med en ny i [[1725]].<ref>H. Christie, innberetning 1959; Nilsen og Smørvik 1999, side 18.</ref> | ||