Skribenter
660
redigeringer
prøver en litt annen billedformatering
(test) |
(prøver en litt annen billedformatering) |
||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
=== Ombygging === | === Ombygging === | ||
Det ble lovfestet i [[1851]] at det skulle være plass i kirkene til 30 prosent av befolkningen i sognet.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 19.</ref> Dette ble etter hvert vanskelig å overholde i Herøy, der befolkningsøkningen i siste halvdel av århundret var svært sterk. Med ”den nye tids krav om mer plass og mer lys”<ref>H. Christie 1973.</ref>, ble det bestemt å foreta en storstilt ut- og ombygging av kirka. | Det ble lovfestet i [[1851]] at det skulle være plass i kirkene til 30 prosent av befolkningen i sognet.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 19.</ref> Dette ble etter hvert vanskelig å overholde i Herøy, der befolkningsøkningen i siste halvdel av århundret var svært sterk. Med ”den nye tids krav om mer plass og mer lys”<ref>H. Christie 1973.</ref>, ble det bestemt å foreta en storstilt ut- og ombygging av kirka. | ||
| Linje 79: | Linje 77: | ||
Det første [[kirkeorgel|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere. | Det første [[kirkeorgel|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere. | ||
<gallery> Bilde:Herøy kirke 1900.jpg|Herøy kirke rundt 1900. Den borterste halvparten av skipet, og tårnet, er nybygget.{{byline|Fredrik Schreiner.}} | |||
Bilde:Oppmåling Herøy kirke 1935.jpg|Herøy kirke i mellomkrigstida. De skraverte delene av muren er fra middelalderen, resten er fra utbyggingen i 1879-1880. Det lille sakristiet som ble bygget bak altertavla i 1911 vises også. {{byline|Harald Sund.}} | |||
Bilde:Herøy kirke interiør ca 1900.jpg|Interiøret i kirka rundt århundreskiftet. Legg merke til den halvåpne døra som leder inn til sakristiet i apsis, og nyprekestolen fra 1880.{{byline|Fredrik Schreiner.}} | |||
Bilde:Herøy kirke 1952 orgelgalleri.jpg|Interiør mot vest, fotografert i 1952. På orgelgalleriet ser man Brantzeg-orgelet.{{byline|John Tverdahl.}} | |||
</gallery> | |||
=== Restaurering === | === Restaurering === | ||
[[Bilde:Herøy kirke interiør 1930tall.jpg|thumb|Interiøret i kirka i mellomkrigstida. Apsis er åpnet opp igjen, og nytt sakristi er skjult bak altertavla. Den gamle prekestolen fra 1765 har erstattet den "nye", men er ennå ikke flyttet inn i kråa der den står i dag (se bilde under).{{byline|Agnar Thoresen.}}]] | [[Bilde:Herøy kirke interiør 1930tall.jpg|thumb|Interiøret i kirka i mellomkrigstida. Apsis er åpnet opp igjen, og nytt sakristi er skjult bak altertavla. Den gamle prekestolen fra 1765 har erstattet den "nye", men er ennå ikke flyttet inn i kråa der den står i dag (se bilde under).{{byline|Agnar Thoresen.}}]] | ||
[[Bilde:Restaurering Herøy kirke.jpg|thumb|Gudstjenester ble avholdt mens restaureringsarbeidene pågikk i koret. {{byline|Kåre Holand.}}]] | |||
[[Bilde:Restaurering Herøy kirke.jpg|thumb|Gudstjenester ble avholdt mens restaureringsarbeidene pågikk i koret.{{byline|Kåre Holand.}}]] | |||
Etter hvert ble det klart at mye av kirkens særpreg og historiske karakter var gått tapt i den hardhendte ombyggingen i 1879-1880, og 30 år senere ble de som hadde stått for ombyggingen spydig omtalt som ”…en gjeng med kirkeforbedrere”.<ref>Dietrichson, artikkel</ref> I et forsøk på å få tilbake noe av det alderdommelige preget var det enkelte tilløp til restaurering. Blant annet ble prekestolen fra 1700-tallet satt på plass igjen i [[1911]] (mens den ”nye” etter hvert ble sendt til Fiskarheimen i [[Skibbåtsvær]]), og inventaret ble malt i lyseblått og hvitt. Skilleveggen mellom kor og apsis ble også revet. I stedet avbolket man et nytt lite rom, skjult bak altertavla.<ref>H. Christies innberetning 1959; Nilsen og Smørvik 1999, side 24.</ref> | Etter hvert ble det klart at mye av kirkens særpreg og historiske karakter var gått tapt i den hardhendte ombyggingen i 1879-1880, og 30 år senere ble de som hadde stått for ombyggingen spydig omtalt som ”…en gjeng med kirkeforbedrere”.<ref>Dietrichson, artikkel</ref> I et forsøk på å få tilbake noe av det alderdommelige preget var det enkelte tilløp til restaurering. Blant annet ble prekestolen fra 1700-tallet satt på plass igjen i [[1911]] (mens den ”nye” etter hvert ble sendt til Fiskarheimen i [[Skibbåtsvær]]), og inventaret ble malt i lyseblått og hvitt. Skilleveggen mellom kor og apsis ble også revet. I stedet avbolket man et nytt lite rom, skjult bak altertavla.<ref>H. Christies innberetning 1959; Nilsen og Smørvik 1999, side 24.</ref> | ||