Herøy kommune (Nordland): Forskjell mellom sideversjoner

Herøy kommune (Nordland) (vis kilde)

Sideversjonen fra 6. apr. 2010 kl. 18:30

127 byte lagt til , 6. apr. 2010

→‎Økonomisk historie: småtterier

Børge Evensen

Skribenter

660

redigeringer

@@ Linje 41: / Linje 41: @@
 [[Bilde:Sollimotoren.jpg|thumb|"Solli-motoren", utviklet av Anders Thoresen på Slipen på Sør-Herøy.{{byline|Agnar Thoresen}}]]
 [[Bilde:Trailer pa heroysundbruany.jpg|thumb|left|Trailer med oppdrettslaks på tur over Herøysundbrua, høsten 2009. {{byline|Børge Evensen}}]]
-Fiske i kombinasjon med jordbruk var den dominerende ervervsformen helt inn på 1900-tallet. Dette var den tradisjonelle nord-norske [[fiskerbonden|«fiskerbonde»]]-tilpasningen, der mannen i husholdet drev kommersielt fiske mens kvinnen sto for selvbergingsjordbruket. Anslagsvis 95% av den mannlige befolkningen i Herøy var registrert som «fiskere» i 1900. <!-- sjekk prosenttall --> Egg, ærfugldun ("edderdun") og skinn fra oter og kobbe var også viktige inntekstkilder.<ref>P. Solheim "Den gamle bygda", side 1.</ref>
+[[Fiske]] i kombinasjon med [[landbruk]] var den dominerende ervervsformen helt inn på 1900-tallet. Dette var den tradisjonelle nord-norske [[fiskerbonden|«fiskerbonde»]]-tilpasningen, der mannen i husholdet drev kommersielt fiske mens kvinnen sto for selvbergingsjordbruket. Egg, dun («[[ærfugl|edderdun]]») og skinn fra oter og kobbe var også viktige inntekstkilder.<ref>P. Solheim «Den gamle bygda», side 1.</ref>
-Gitt fiskerbondens spesielle økonomiske tilpasning var det lokale jordbruket ofte preget av arbeidsbesparende driftsformer. I stedet for pløying og gjødsling benyttet man for eksempel «[[Leksikon:Grindgang|grindgang]]», der husdyrene ble satt i grinder om natta, hvor de kunne gå rundt og trø sund jorda, samtidig som de gjødslet den. Etter noen dager flyttet man grinda og lot prosessen gjenta seg. Fremgangsmåten ble benyttet helt frem til begynnelsen av 1900-tallet.
+Anslagsvis 95% av den mannlige befolkningen i Herøy var registrert som «fiskere» i [[1900]].<!-- sjekk prosenttall --> Antallet fiskere i kommunen i dag er relativt lavt,<!--  sjekk fiskermanntall. --> og "fiskerbonden" er så å si borte. Fra sin spede begynnelse på 1970-tallet er derimot [[fiskeoppdrett|lakseoppdrett]] nå blitt den viktigste næringen i kommunen.
-På noen bedre gårder, blant annet [[Sør-Herøy|prestegården]], [[Tenna|Tenngården]] og [[Nord-Herøy]], ble det imidlertid drevet mer intensivt jordbruk i noe større skala. De mer velstående eierne her var dog også gjerne involvert i fiskeriene på forskjellig vis, for eksempel som oppkjøpere og båt- eller notredere. Først i etterkrigstiden ble det vanlig med "heltidsbønder" <!-- sjekk bj.jakobsen/jan vea -->.
-Antallet fiskere i kommunen er i dag svært lavt i forhold til tidligere tider, og "fiskerbonden" er så å si borte.<!--  sjekk fiskermanntall. --> Fra sin spede begynnelse på 1970-tallet er derimot lakseoppdrett nå blitt den viktigste næringen i kommunen.
+Gitt fiskerbondens spesielle økonomiske tilpasning var jordbruket oftest av begrenset omfang, og preget av arbeidsbesparende driftsformer. I stedet for pløying og gjødsling benyttet man for eksempel «[[Leksikon:Grindgang|grindgang]]», der husdyrene ble satt i grinder om natta, hvor de kunne gå og trø sund jorda samtidig som de gjødslet den. Etter noen dager flyttet man grinda og lot prosessen gjenta seg på et nytt jordstykke. Fremgangsmåten ble benyttet helt frem til begynnelsen av 1900-tallet.<ref>P. Solheim «Den gamle bygda», side 1.</ref> På noen bedre gårder, blant annet [[Sør-Herøy|prestegården]], [[Tenna|Tenngården]] og [[Nord-Herøy]], ble det imidlertid drevet mer intensivt jordbruk i noe større skala. De mer velstående eierne her var dog også gjerne involvert i fiskeriene på forskjellig vis, for eksempel som [[fiskeoppkjøper|oppkjøpere]] og båt- eller [[notreder|notredere]]. Først i etterkrigstiden ble det vanlig med "heltidsbønder"<!-- sjekk bj.jakobsen/jan vea -->.
-En rekke butikker og fiskemottak ble etablert fra slutten av 1800-tallet av, etter hvert også flere verkstedsbedrifter. I dag er også reiseliv blitt et satsningsområde.
+En rekke butikker og [[fiskemottak]] ble etablert fra slutten av 1800-tallet av, etter hvert også flere verkstedsbedrifter. I dag er også reiseliv blitt et satsningsområde.
 {{utdypende artikkel|Fiskeri i Herøy (Nordland)}}