Herøy kommune (Nordland): Forskjell mellom sideversjoner

Herøy kommune (Nordland) (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. des. 2010 kl. 19:13

1 274 byte lagt til , 15. des. 2010

litt forskjellig: tilføyelser, rettelser og ny ref.

Børge Evensen

Skribenter

660

redigeringer

@@ Linje 14: / Linje 14: @@
 '''[[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]]''' er en øykommune på [[Helgeland]] i [[Nordland fylke]]. Landarealet består av større og mindre øyer, holmer og skjær. Kommunens høyeste punkt er på [[Vardøy|Vardøya]] (119 meter over havet). Bortsett fra denne og deler av Øksningan ligger det meste av kommunen relativt lavt over havnivået.  Kommunesenteret er [[Nord-Herøy#Silvalen|Silvalen]] på [[Nord-Herøy]]. Herøy har bruforbindelse mot nabokommunen [[Dønna kommune|Dønna]] i nord, mens Alstenfjorden i øst utgjør grensa mot [[Alstahaug kommune]]. I sør og sørvest grenser Herøy mot [[Vega kommune]].<noinclude><ref>Udatert informasjonsskriv fra Herøy kommune; [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Her%C3%B8y_i_Nordland&oldid=6911101 Wikipedia]</ref></noinclude></onlyinclude>
-De viktigste bosatte øyene i kommunen i dag er Nord-Herøy, [[Sør-Herøy]], [[Tenna]], [[Indre Øksningan]],[[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]], [[Sandvær]], [[Husvær]], [[Brasøy]] og [[Prestøy]]. Tidligere har det også vært fast bosetning på [[Hjelmsøy]], [[Gåsvær]], [[Skibbåtsvær]], Vardøya, [[Innerholmen]], [[Måsvær]], [[Andøy]] og [[Hjartøy]], samt på flere mindre holmer. [[Sandsundvær]], en ansamling lave holmer nordvest i kommunen, var et i hovedsak sesongbosatt [[fiskevær]] på siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
+De bosatte øyene i kommunen i dag er [[Sør-Herøy]], Nord-Herøy, [[Tenna]], [[Indre Øksningan]],[[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]], [[Sandvær]], [[Husvær]], [[Brasøy]] og [[Prestøy]]. Tidligere har det også vært fast bosetning på [[Hjelmsøy]], [[Gåsvær]], [[Skibbåtsvær]], Vardøya, [[Innerholmen]], [[Innerodden]], [[Knapsodden]], [[Måsvær]], [[Sildøy]], [[Andøy]] og [[Hjartøy]], samt på flere mindre holmer. [[Sandsundvær]], en ansamling lave holmer nordvest i kommunen, var et i hovedsak sesongbosatt [[fiskevær]] på siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
 Herøy utgjør et eget sogn og prestegjeld i Nord-Helgeland prosti, underlagt [[Sør-Hålogaland bispedømme]]. Kommunen hører til Herøy og Dønna lensmannsdistrikt i [[Helgeland politidistrikt]].
@@ Linje 25: / Linje 25: @@
 Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>
-[[Herøy kirke (Nordland)|Herøy kirke]], bygget rundt år 1200, var den største av de seks steinkirkene som ble bygget innen det gamle [[Alstahaug prestegjeld]]. Dette kan vise til at en slags regional kirkelig sentrumsfunksjon også har vært lagt til Herøy i [[høymiddelalderen]]. Denne sentrumsfunksjonen må ha blitt overført til Alstahaug senest på 1400-tallet, for Herøy var fra denne tiden av et [[annekssogn]] under Alstahaug prestegjeld.<ref>B. Evensen 2010</ref><!-- sett inn bedre kilde! -->
+Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall at Herøyfjerdingen på 1600-tallet omfattet gårdene gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, og Hjartøy. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering", 1998.</ref>
-I kongelig resolusjon av 11. desember 1861 ble det bestemt at det gamle, store Alstahaug prestegjeld skulle deles. Herøy ble dermed skilt ut som eget [[prestegjeld]] den 1. mai 1862. Herøys første [[sogneprest]] var proprietærsønnen [[Jørgen Olaus Walnum]] fra Nord-Herøy, som da allerede hadde tjent som residerende [[kapellan]] i [[sognet]] siden 1827. Den søndre delen av Dønna, det som ble til [[Nordvik kommune]] i 1917, sognet også til Herøy kirke inntil de fikk egne kirkebygg i Nordvika og på Hestad på slutten av 1800-tallet.<ref>B. Evensen 2010</ref>
+[[Herøy kirke (Nordland)|Herøy kirke]], bygget rundt år 1200, var den største av de seks steinkirkene som ble bygget innen det gamle [[Alstahaug prestegjeld]]. Dette kan vise til at en slags regional kirkelig sentrumsfunksjon også har vært lagt til Herøy i [[høymiddelalderen]]. Denne sentrumsfunksjonen må ha blitt overført til Alstahaug senest på 1400-tallet, for Herøy var fra denne tiden av et [[annekssogn]] i Alstahaug prestegjeld.<ref>B. Evensen 2010</ref><!-- sett inn bedre kilde! -->
-I 1862 ble Herøy også skilt ut fra Alstahaug som eget herred, med [[Andreas Kr. Bech]] fra Nord-Herøy som første ordfører. Det nye herredet og prestegjeldet inkluderte Tenna, Andøy og Sandvær. Disse stedene hadde i kirkelig sammenheng sognet til henholdsvis Alstahaug og [[Tjøtta]] tidligere. Den søndre delen av Dønna ble skilt ut som egen kommune, [[Nordvik kommune|Nordvik]], i 1917. Herøy kommune fikk sine nåværende grenser i 1962 <!-- kanskje 1964 eller 1965 --> da gårdene på sørspissen av Dønna, [[Åkvik]] og [[Smedvik]], ble avgitt til den da nyopprettede Dønna kommune, samtidig som Husvær, Brasøy og Prestøy ble overført fra Alstahaug kommune.
+I kongelig resolusjon av 11. desember [[1861]] ble det bestemt at det gamle, store Alstahaug prestegjeld skulle deles. Herøy ble dermed skilt ut som eget [[prestegjeld]] den 1. mai [[1862]]. Herøys første [[sogneprest]] var proprietærsønnen [[Jørgen Olaus Walnum]] fra Nord-Herøy, som da allerede hadde tjent som residerende [[kapellan]] i [[sognet]] siden 1827. Den søndre delen av Dønna, det som ble til Nordvik kommune i 1917, sognet også til Herøy kirke inntil de fikk egne kirkebygg i Nordvika og på Hestad på slutten av 1800-tallet.<ref>B. Evensen 2010</ref>
+I 1862 ble Herøy også skilt ut fra Alstahaug som eget [[leksikon:herred|herred]], med [[Andreas Kr. Bech]] fra Nord-Herøy som første [[ordfører]]. Tenna, Andøy og Sandvær, som tradisjonelt hadde hørt til Alstahaug eller Tjøtta, ble overført til det nye herredet og prestegjeldet. Den søndre delen av Dønna ble skilt ut som egen kommune, [[Nordvik kommune|Nordvik]], i [[1917]]. Herøy kommune fikk sine nåværende grenser i [[1962]] <!-- kanskje 1964 eller 1965 --> da gårdene på sørspissen av Dønna, Åkvik og [[Smedvik]], ble avgitt til den da nyopprettede Dønna kommune, samtidig som Husvær, Brasøy og Prestøy ble overført fra Alstahaug kommune.
 *''[[Prester i Herøy (Nordland)|Liste over kapellaner og sogneprester]]''
@@ Linje 107: / Linje 109: @@
 *Hansen, Kåre: ''Petter Dass - mennesket, makten og mytene'', 2006.
 *Jakobsen, Mikal: ''Alstahaug Kanikgjeld'', 1922
+*''Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering'', tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy historielag, 1998
 *[[Karl Ditlev Rygh|Rygh, Karl]]: ''Bemerkninger om stedsnavnene i den søndre del af Helgeland''. Novus, Oslo, 1989 [1871].
 *[[Oluf Rygh|Rygh, Oluf]]: [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=257013&avid=57003 ''Norske Gaardnavne'', bind XVI]