Skribenter
660
redigeringer
m
→Administrativ historie
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref> | Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref> | ||
[[Herøy kirke (Nordland)|Herøy kirke]], bygget rundt år [[1200], var den største av de seks [[Steinkirker i Nordland|steinkirkene]] som ble bygget innenfor grensene til det gamle [[Alstahaug prestegjeld]]. Dette kan vise til at en slags regional kirkelig sentrumsfunksjon også har ligget i Herøy i [[høymiddelalderen]]. Denne sentrumsfunksjonen må imidlertid ha blitt overført til Alstahaug senest på 1400-tallet, for Herøy var fra denne tiden av et [[annekssogn]] i Alstahaug prestegjeld.<ref>B. Evensen 2010</ref><!-- sett inn bedre kilde! --> | [[Herøy kirke (Nordland)|Herøy kirke]], bygget rundt år [[1200]], var den største av de seks [[Steinkirker i Nordland|steinkirkene]] som ble bygget innenfor grensene til det gamle [[Alstahaug prestegjeld]]. Dette kan vise til at en slags regional kirkelig sentrumsfunksjon også har ligget i Herøy i [[høymiddelalderen]]. Denne sentrumsfunksjonen må imidlertid ha blitt overført til Alstahaug senest på 1400-tallet, for Herøy var fra denne tiden av et [[annekssogn]] i Alstahaug prestegjeld.<ref>B. Evensen 2010</ref><!-- sett inn bedre kilde! --> | ||
I [[Kongelig resolusjon]] av 11. desember [[1861]] ble det bestemt at det gamle, store Alstahaug prestegjeld skulle deles. Herøy ble dermed skilt ut som eget [[prestegjeld]] den 1. mai [[1862]]. Herøys første [[sogneprest]] var proprietærsønnen [[Jørgen Olaus Walnum]] fra Nord-Herøy, som da allerede hadde tjent som residerende [[kapellan]] i [[sognet]] siden 1827. Den søndre delen av Dønna, det som ble til Nordvik kommune i 1917, sognet også til Herøy kirke inntil de fikk egne kirkebygg i Nordvika og på Hestad på slutten av 1800-tallet.<ref>B. Evensen 2010</ref> | I [[Kongelig resolusjon]] av 11. desember [[1861]] ble det bestemt at det gamle, store Alstahaug prestegjeld skulle deles. Herøy ble dermed skilt ut som eget [[prestegjeld]] den 1. mai [[1862]]. Herøys første [[sogneprest]] var proprietærsønnen [[Jørgen Olaus Walnum]] fra Nord-Herøy, som da allerede hadde tjent som residerende [[kapellan]] i [[sognet]] siden 1827. Den søndre delen av Dønna, det som ble til Nordvik kommune i 1917, sognet også til Herøy kirke inntil de fikk egne kirkebygg i Nordvika og på Hestad på slutten av 1800-tallet.<ref>B. Evensen 2010</ref> | ||