Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
fylkesreversering
(fylkesreversering) |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Nes kommune|Nes]] | | kommune = [[Nes kommune|Nes]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Akershus fylke|Akershus]] | ||
| gnr = 228 | | gnr = 228 | ||
| bnr = 6 | | bnr = 6 | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Herremyr (Nes gnr. 228)|Herremyr]]''' (gnr. 228, bnr. 6) er en landbrukseiendom med myrområder som ligger i [[Nes kommune]] på [[Romerike]], mellom Stein og Hvam. Gården ble kjøpt i 1906 av [[Aksel Magnus Sendstad (1872-1922)|Aksel Magnus Sendstad]] (1872-1922). Han kom fra gården [[Senstad (Nes på Hedmarken)|Senstad]], [[Nes på Hedmarken]] og hadde | '''[[Herremyr (Nes gnr. 228)|Herremyr]]''' (gnr. 228, bnr. 6) er en landbrukseiendom med myrområder som ligger i [[Nes kommune]] på [[Romerike]], mellom Stein og [[Hvam landbruksskole|Hvam]]. Gården ble kjøpt i 1906 av [[Aksel Magnus Sendstad (1872-1922)|Aksel Magnus Sendstad]] (1872-1922). Han kom fra gården [[Senstad (Nes på Hedmarken)|Senstad]], [[Nes på Hedmarken]] og hadde utdanning som landbrukslærer med spesialfag matematikk og økonomi. I tillegg var han landbrukskandidat fra [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet|Ås]]. Før han kjøpte gården, hadde Aksel Sendstad i et par år vært ansatt som disponent for aksjeselskapet «A/S Myhren», eiet av flere kjente landbruksfolk, blant annet broren [[Olav Sendstad]]. Selskapet drev utvinning av brenntorv og [[torvstrø]] fra Herremyra. I 1906 besto eiendommen av ca. 1350 dekar veiløs utmark myr og skog. I 1908 kjøpte Aksel Sendstad ut de andre aksjonærene, og Herremyr ble deretter et rent familieaksjeselskap. | ||
== Første generasjon: Nybrottsarbeid, motgang og utholdenhet== | == Første generasjon: Nybrottsarbeid, motgang og utholdenhet== | ||
{{thumb|Aksel SendstadIMG 2646.jpg|Aksel Sendstad, første eier og driver av Herremyr. Portrett malt av Anders C. Svarstad u.å.}} | {{thumb|Aksel SendstadIMG 2646.jpg|Aksel Sendstad, første eier og driver av Herremyr. Portrett malt av Anders C. Svarstad u.å.}} | ||
Aksel Sendstad startet straks veibygging i 1908 og anla ca.1800 meter vei fra Herremyr til veien Rød-Tomter. Deretter tok han fatt på arbeidet med oppdyrking av jordbruksarealer til korn og gras. Han satte opp våningshus, torvfabrikk og sag m.m. I tillegg ble det utført storstilt grøfting og torvstikking på myra. Aksel Sendstad bodde i [[Oslo|Kristiania]] med sin store familie og arbeidet som overlærer på Vinterlandbruksskolen. Han tok derfor toget til [[Årnes (Nes)|Årnes]] hver fredag i årene frem til sin død, ble rodd over Glomma før brua kom i 1909, og derfra gikk han til fots de 6-7 km til Herremyr. | {{thumb|Magnhild ErikaIMG 2669.jpg|Magnhild Sendstad f. Valen som ungpike i Stavanger.}} | ||
Aksel Sendstad startet straks veibygging i 1908 og anla ca. 1800 meter vei fra Herremyr til veien Rød-Tomter. Deretter tok han fatt på arbeidet med oppdyrking av jordbruksarealer til korn og gras. Han satte opp våningshus, torvfabrikk og sag m.m. I tillegg ble det utført storstilt grøfting og torvstikking på myra. Aksel Sendstad bodde i [[Oslo|Kristiania]] med sin store familie og arbeidet som overlærer på Vinterlandbruksskolen. Han tok derfor toget til [[Årnes (Nes)|Årnes]] hver fredag i årene frem til sin død, ble rodd over Glomma før brua kom i 1909, og derfra gikk han til fots de 6-7 km til Herremyr. | |||
Aksel var en mann med store planer og et godt hode. Torvfabrikken han anla, ble den største i bygda, og i 1915 hadde han 20 mann i arbeid og en omsetning på 10 000 m3 torv. Han deltok i sin bror ''Olav Sendstads'' utvikling av [[Vinterlandbruksskolen|Vinterlandbruksskolen i Oslo]], som overlærer og medeier. I tillegg satte han i gang meieridrift på Blaker i 1911-18 sammen med sin søster, meierske Marie Sendstad. En eldre søster, [[Lena Senstad]],var en av stifterne av [[Norsk Skolehageforbund]]. | Aksel var en mann med store planer og et godt hode. Torvfabrikken han anla, ble den største i bygda, og i 1915 hadde han 20 mann i arbeid og en omsetning på 10 000 m3 torv. Han deltok i sin bror ''Olav Sendstads'' utvikling av [[Vinterlandbruksskolen|Vinterlandbruksskolen i Oslo]], som overlærer og medeier. I tillegg satte han i gang meieridrift på Blaker i 1911-18 sammen med sin søster, meierske Marie Sendstad. En eldre søster, [[Lena Senstad]],var en av stifterne av [[Norsk Skolehageforbund]]. | ||
| Linje 36: | Linje 37: | ||
Fil:Herremyr nes 1924.jpg|Akvarell/tegning av Herremyr (Nes gnr. 228), slik gården så ut i 1924. Av Vesla Sendstad. | Fil:Herremyr nes 1924.jpg|Akvarell/tegning av Herremyr (Nes gnr. 228), slik gården så ut i 1924. Av Vesla Sendstad. | ||
Fil:IMG 3288 (002).jpg|Torvuttak på Herremyra. Signert H. Årrestad, 1927. | Fil:IMG 3288 (002).jpg|Torvuttak på Herremyra. Signert H. Årrestad, 1927. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
==Annen generasjon: Krigsår og etterkrigstid – arbeidsplass for mange== | ==Annen generasjon: Krigsår og etterkrigstid – arbeidsplass for mange== | ||
{{thumb|Arne Valen-SendstadIMG 2525.jpg|Arne som nyutdannet jurist. Annen generasjon eier og driver av Herremyr. Kilde: Familiens album.|bredde=420|ukjent}} | {{thumb|Arne Valen-SendstadIMG 2525.jpg|Arne som nyutdannet jurist. Annen generasjon eier og driver av Herremyr. Kilde: Familiens album.|bredde=420|ukjent}} | ||
I 1940 var Magnhild og Aksels sønn, [[Arne Valen-Sendstad (1908–1980)|Arne Valen-Sendstad]] (1908-1980), ferdig utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og sivilagronom fra Ås. Han ønsket å drive og bo på Herremyr. Samme år giftet han seg med [[Asbjørg Bergljot Jacobsen (1909-1988)|Asbjørg Bergljot Jacobsen]] (1909-1988) fra [[Store Li (Oslo gnr. 171/1)|Store | {{thumb|Asbjørg JacobsenIMG 3009.jpg|Asbjørg Valen-Sendstad, f. Jacobsen Lie som ung student i 1926.}} | ||
I 1940 var Magnhild og Aksels sønn, [[Arne Valen-Sendstad (1908–1980)|Arne Valen-Sendstad]] (1908-1980), ferdig utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og sivilagronom fra Ås. Han ønsket å drive og bo på Herremyr. Samme år giftet han seg med [[Asbjørg Bergljot Jacobsen (1909-1988)|Asbjørg Bergljot Jacobsen]] (1909-1988) fra [[Store Li (Oslo gnr. 171/1)|Store Li]] på Klemetsrud. I krigsårene var det mye strev, mange tøffe tak og en stor overgang for «byfolkene» å skulle tilpasse seg et liv på gården. Men det gikk bra, og de fikk i alt 5 barn: [[Axel Valen-Sendstad|Axel]], f 1941, [[Babill Stray-Pedersen (1943–2019)|Babill 1943-2019]], [[Ola Valen-Sendstad (f. 1946)|Ola]] f.1946, [[Sigrid f.1947]] og [[Arnhild Valen-Sendstad|Arnhild]] f.1948. | |||
Arne hadde mye å ta tak i; drifta av torvfabrikken og oppdyrking/nybrott, husdyrhold m.m. I tillegg hadde han sin advokatpraksis med flere fullmektiger på kontoret i Grøndahlgården på Årnes, der han blant annet ble engasjert i [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|Landssvikoppgjøret]]. På mjælejorda dyrket han kornvekster og gras. Husdyrholdet gikk over til ren ammekyr-produksjon på midten av 1950-tallet, men i 1966 ble alt dyreholdet avviklet. Advokatpraksisen opphørte i 1970 av helsemessige årsaker. På 1950-tallet begynte han også et mangeårig virke som forsikringstakstmann av skader innen landbruket. | Arne hadde mye å ta tak i; drifta av torvfabrikken og oppdyrking/nybrott, husdyrhold m.m. I tillegg hadde han sin advokatpraksis med flere fullmektiger på kontoret i Grøndahlgården på Årnes, der han blant annet ble engasjert i [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|Landssvikoppgjøret]]. På mjælejorda dyrket han kornvekster og gras. Husdyrholdet gikk over til ren ammekyr-produksjon på midten av 1950-tallet, men i 1966 ble alt dyreholdet avviklet. Advokatpraksisen opphørte i 1970 av helsemessige årsaker. På 1950-tallet begynte han også et mangeårig virke som forsikringstakstmann av skader innen landbruket. | ||
| Linje 47: | Linje 49: | ||
Det var strengt forbudt å røyke på myra. Til tross for forbudet, brøt det ut store branner både i 1962 og 1969. Den siste brannen ble slukket ved hjelp av innsats fra flere brannvesen på Romerike i tillegg til Heimevernet og mange frivillige i lokalområdet. Heldigvis ble alle bygningene reddet og Herremyr kunne fortsette drifta. | Det var strengt forbudt å røyke på myra. Til tross for forbudet, brøt det ut store branner både i 1962 og 1969. Den siste brannen ble slukket ved hjelp av innsats fra flere brannvesen på Romerike i tillegg til Heimevernet og mange frivillige i lokalområdet. Heldigvis ble alle bygningene reddet og Herremyr kunne fortsette drifta. | ||
<gallery widths="300" heights="300"> | |||
Fil:Lokalwiki Familiebilde Herremyr 1969IMG 6254.jpg|Asbjørg og Arne omgitt av sine voksne barn i 1969. Fra v: Sigrid, Ola, Babill, Axel og Arnhild. Fotograf ukjent. | |||
</gallery> | |||
==Tredje generasjon: Moderne teknologi, utvidelse og nye krefter== | ==Tredje generasjon: Moderne teknologi, utvidelse og nye krefter== | ||
{{thumb|Ola Valen-SendstadIMG 2670.jpg|Ola Valen-Sendstad. Tredje generasjon eier og driver av Herremyr. Foto: Karin Valen-Sendstad.|}} | {{thumb|Ola Valen-SendstadIMG 2670.jpg|Ola Valen-Sendstad. Tredje generasjon eier og driver av Herremyr. Foto: Karin Valen-Sendstad.|Karin Valen-Sendstad}} | ||
{{thumb|Kledd i RomeriksbunadenIMG 5997.jpg|Karin Valen-Sendstad kledd i Romeriksbunad L40, den 17.mai 2000.}} | |||
I mars 1980 ble det igjen et generasjonsskifte, da Arne døde 72 år gammel. Sønnen [[Ola Valen-Sendstad (f. 1946)|Ola Valen-Sendstad]] (f.1946) flyttet inn i nybygget hus på gården høsten 1980 sammen med kona, | I mars 1980 ble det igjen et generasjonsskifte, da Arne døde 72 år gammel. Sønnen [[Ola Valen-Sendstad (f. 1946)|Ola Valen-Sendstad]] (f.1946) flyttet inn i nybygget hus på gården høsten 1980 sammen med kona, [[Karin Valen-Sendstad]], f.Jemtegaard (f.1949) og barna Mads (f. 1971), Magnus (f. 1974) og Mathilde (f. 1982). | ||
Ola hadde da hatt ansvaret for den daglige drifta siden 1971 og hadde gjennomført store nybrott, samt dyrking av avtorvede myrområder, og nå gikk han i gang med modernisering. Et splitter nytt produksjonsanlegg for pressing av Huminal-baller i ny fabrikkbygning, så dagens lys i 1981. Det ble nå et paradigmeskifte innen torvindustrien. Ola (maskiningeniør, økonom og agronom fra Vinterlandbruksskolen i Oslo), så mange muligheter og designet blant annet gravemaskiner og transportmaskiner for myrdrift, samt produksjonsutstyr for blanding og pakking av Huminal. Han fikk produsert sine prototyper blant annet i Vaggeryd i Sverige og hos [[Forberg mekaniske bedrift]] i [[Larvik]]. Maskinene ble satt i produksjon og ble også solgt til andre torvprodusenter i Norge og utlandet. | Ola hadde da hatt ansvaret for den daglige drifta siden 1971 og hadde gjennomført store nybrott, samt dyrking av avtorvede myrområder, og nå gikk han i gang med modernisering. Et splitter nytt produksjonsanlegg for pressing av Huminal-baller i ny fabrikkbygning, så dagens lys i 1981. Det ble nå et paradigmeskifte innen torvindustrien. Ola (maskiningeniør, økonom og agronom fra Vinterlandbruksskolen i Oslo), så mange muligheter og designet blant annet gravemaskiner og transportmaskiner for myrdrift, samt produksjonsutstyr for blanding og pakking av Huminal. Han fikk produsert sine prototyper blant annet i Vaggeryd i Sverige og hos [[Forberg mekaniske bedrift]] i [[Larvik]]. Maskinene ble satt i produksjon og ble også solgt til andre torvprodusenter i Norge og utlandet. | ||
| Linje 59: | Linje 65: | ||
Alt har sin tid, og grunnet konkurranse og prisfall på pakket vare, ble drifta lagt om. Det gjaldt nå å snu seg rundt og finne andre løsninger. Ola, som hadde bodd 1 år i USA, hadde mange år tidligere fått øynene opp for ferdigplen og mulighetene for dette produktet i Norge. Han valgte imidlertid å trekke seg tilbake fra den aktive drifta og gikk inn i forsikringsbransjen – avdeling landbruk – som faren hadde gjort, men nå på heltid. | Alt har sin tid, og grunnet konkurranse og prisfall på pakket vare, ble drifta lagt om. Det gjaldt nå å snu seg rundt og finne andre løsninger. Ola, som hadde bodd 1 år i USA, hadde mange år tidligere fått øynene opp for ferdigplen og mulighetene for dette produktet i Norge. Han valgte imidlertid å trekke seg tilbake fra den aktive drifta og gikk inn i forsikringsbransjen – avdeling landbruk – som faren hadde gjort, men nå på heltid. | ||
<gallery widths=" | <gallery widths="250" heights="250"> | ||
Fil:Ola 60 årIMG 2782.jpg|Ola Valen-Sendstad, 3 generasjon på Herremyr. Foto: Karin Valen-Sendstad. | Fil:Ola 60 årIMG 2782.jpg|Ola Valen-Sendstad, 3 generasjon på Herremyr. Foto: Karin Valen-Sendstad. | ||
Fil:Torvmaskiner herremyr.jpg|Ola rasjonaliserte torvdrifta på 1970-tallet. Vakuumhøster fra Canada, den egenutviklete «Vaggerydsgrävaren» og innhøstingsutstyr med grabb. Huminal - veksttorv i pressede baller ble laget i flere størrelser. Foto: Karin Valen-Sendstad. | Fil:Torvmaskiner herremyr.jpg|Ola rasjonaliserte torvdrifta på 1970-tallet. Vakuumhøster fra Canada, den egenutviklete «Vaggerydsgrävaren» og innhøstingsutstyr med grabb. Huminal - veksttorv i pressede baller ble laget i flere størrelser. Foto: Karin Valen-Sendstad. | ||
Fil:Den gamle og den nye fabrikken på HerremyrIMG 3236.jpg|Den gamle fabrikkbygningen fra 1928 til høyre og den nye verksted/produksjonshallen med kontorbygg, til venstre. | Fil:Den gamle og den nye fabrikken på HerremyrIMG 3236.jpg|Den gamle fabrikkbygningen fra 1928 til høyre og den nye verksted/produksjonshallen med kontorbygg, til venstre. | ||
Fil:Huset vi bygget i 1980 er vårt hjem.jpeg|Det gule huset i skogkanten ble bygget i 1980 og er tegnet av Karin Valen-Sendstad. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 70: | Linje 77: | ||
Magnus har utviklet produksjonen og fornyet maskinparken betydelig. I dag er produksjonsselskapet ''[[Herremyr Gård AS'|Herremyr Gård AS]]'' et aksjeselskap, og aksjonærer er Magnus og broren Mads.<ref>''[http://www.herremyrgaard.no/ www.herremyrgaard.no]''</ref> Selskapet sysselsetter 6 personer på helårsbasis og 10-12 mann i høysesongen, de fleste er fra Polen. Drifta innebærer hovedsakelig produksjon av vekstjord, ferdigplen, torv, opparbeiding av utearealer, samt tippbil- og krantransport. Kundegruppen er blant annet kommuner, private hageeiere, anleggsgartnere og entreprenører innen hage, grønt /grått og boligutbygging m.m. Det blir benyttet datateknologi i alle ledd i produksjonen fra såing til innhøsting, varelevering og kontorarbeid, handsfree, robot-teknologi og betalingssystem. Selskapet åpner i 2022 netthandel, der kunden selv velger varer og legger i en handlekurv. | Magnus har utviklet produksjonen og fornyet maskinparken betydelig. I dag er produksjonsselskapet ''[[Herremyr Gård AS'|Herremyr Gård AS]]'' et aksjeselskap, og aksjonærer er Magnus og broren Mads.<ref>''[http://www.herremyrgaard.no/ www.herremyrgaard.no]''</ref> Selskapet sysselsetter 6 personer på helårsbasis og 10-12 mann i høysesongen, de fleste er fra Polen. Drifta innebærer hovedsakelig produksjon av vekstjord, ferdigplen, torv, opparbeiding av utearealer, samt tippbil- og krantransport. Kundegruppen er blant annet kommuner, private hageeiere, anleggsgartnere og entreprenører innen hage, grønt /grått og boligutbygging m.m. Det blir benyttet datateknologi i alle ledd i produksjonen fra såing til innhøsting, varelevering og kontorarbeid, handsfree, robot-teknologi og betalingssystem. Selskapet åpner i 2022 netthandel, der kunden selv velger varer og legger i en handlekurv. | ||
==Fotnoter== | ==Fotnoter== | ||