Historisk vandrerute Jotunheimen: Forskjell mellom sideversjoner

Slik starter [[Aasmund Olavsson Vinje]] - mannen som ga Jotunheimen sitt navn - sitt legendariske dikt «Pantebrev». Diktet var Vinjes bidrag til opprettelsen av Den Norske Turistforening, og dermed også til utviklingen av sti- og hyttenettverket som man i dag kan følge i Jotunheimen: Fra Gjendesheim via de historierike turisthyttene [[Memurubu]], [[Gjendebu]] og [[Torfinnsbu]] til [[Fondsbu]] går man  fotsporene til noen av de mest markante personlighetene i nyere norsk fjellhistorie. Etter å ha stiftet bekjentskap med [[Jo Gjende]], Ibsens [[Peer Gynt]], [[Tre i Norge ved to av dem]], [[Gjendine Slålien]] og [[Edvard Grieg]], møter man på Fondsbu igjen Aasmund Olavsson Vinje i form av en steinbyste som skuer ut over hans kjære Jotunheimen.  

Historisk vandrerute Jotuneheimen går gjennom de tre fjellkommunene [[Vågå]], [[Lom]] og [[Vang]] som alle ligger i [[Oppland]] fylke. Ruta kan fint gås også som enkeltetapper, da alle fjellstuene underveis er mulige å nå med rutebåt på Gjende eller Bygdin - også disse med et historisk sus. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av Riksantikvaren og [[Den Norske Turistforening]]i samarbeid.

Fra Gjendebu går stien gjennom '''Svartdalen''' med sine fangsgraver og fjellsporthistorie. Majestetiske '''Knutsholstind''' (2341 moh) ble i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. «Ubestigelige» Knutshols­tinden ble først beste­get av '''Johannes Heftye''' med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i ­skyggen av Slingsbys ­bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastøls­tinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutshols­tinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, Marie Sønste­nes, til toppen året etterpå, for å understreke hvor ­enkel Knutshols­tinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps".  

'''Torfinnsbu''' ligger eventyrlig til ved Bygdins bredder - og deler av hytta er faktisk delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - '''Tvindehougen''' ved Tyin. Ingen annen hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper, noe som i et par tiår gjorde Torfinnsbu til base og mekka for fjellsportpionerer - og fortsatt et yndet utgangspunkt for tinderanglere året rundt.

Allerede noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu på stien mot '''Fondsbu''' er du inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa "'''Lenda frå Land'''" er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". I det stien nærmer seg historiske '''Eidsbugarden''' og noe yngre '''Fondsbu''' kommer du inn i et området med mange kulturminner - inkludert store '''fangstsystemer''' med reinsdyrgraver - særlig om du gjør deg en avstikker oppover "'''Postruta'''" - stien som fører direkte fra Fondsbu til Gjendebu.  

Eidsbugarden og Fondsbu står i en særstilling i DNTs og Jotunheimens historie på grunn av den tette tilknytningen til '''Aasmund Olavsson Vinje''' - som var med å stifte DNT og gav Jotunheimen sitt navn. I Vinjes "'''Pantebrev'''" lyder det:  

Under ser du en liste over noen av de mest spennende kulturminnene langs turen (fra Gjendesheim til Fondsbu):

| Sunndalssæter|| På Sunndalssætra står en gammel turisthytte|| {{kulturminne tabell 2|1004567|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Sogn-og-Fjordane/Stryn/Sunndalssaetra}}||

| Setertufter ved Rauddalsvatn|| Det er mange gamle tufter fra enkle hytter i Rauddalen|| {{kulturminne tabell|135726}}||  

* Turbeskrivelser på ut.no:

    [https://www.ut.no/tur/2.10107/ Gjendesheim til Memurubu over Besseggen]<br />

    [https://www.ut.no/tur/2.8398/ Memurubu til Gjendebu over Bukkelægeret]<br />

    [https://www.ut.no/tur/2.12432/ Gjendebu til Torfinnsbu gjennom Svartdalen]<br />

    [https://www.ut.no/tur/2.12455/ Torfinnsbu til Fondsbu over Galdeberget]<br />