lokalhistoriewiki.no

Historisk vandrerute Jotunheimen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Historisk vandrerute Jotunheimen (vis kilde)

Sideversjonen fra 23. mar. 2018 kl. 13:58

29 byte fjernet ,  23. mar. 2018
ingen redigeringsforklaring
(Tekstopprydning og lenker)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 44: Linje 44:
Neste etappe går over '''Bukkelægeret''' - det bratte stipartiet rett ned til Gjende mellom Memurubu og Gjendebu. Navnet viser at dette var et område knyttet til jakt på villrein for de første som ferdes i området.  
Neste etappe går over '''Bukkelægeret''' - det bratte stipartiet rett ned til Gjende mellom Memurubu og Gjendebu. Navnet viser at dette var et område knyttet til jakt på villrein for de første som ferdes i området.  


Vel framme på [[Gjendebu]] trår man inn i hjertet av den norske nasjonalromantikken. Innerst i dalen her er det saftig beite, og det har vært seterdrift i området lenge før de første fjellturistene kom. På Gjendebu sang seterjenta '''Gjendine Slålien''' sine viser for '''Edvard Grieg''' i 10 påfallende sommere og ga dermed komponisten masse inspirasjon og toner. Blant dem '''Gjendines Bådnlåt'''. En bånlåt som hun selv hadde hørt mye som liten - døpt som hun var i selve Gjende: ”Vi kaller henne Gjendine”, sa prest Halling 24.juli 1871: ”Hun skal bli en ekte fjellets datter". Og det var Gjendine hele sitt liv - til hun døde 101 år gammel.
Vel framme på [[Gjendebu]] trår man inn i nasjonalromantikken. I denne frodige fjelldalen var det seterdrift lenge før de første fjellturistene kom. På Gjendebu sang seterjenta '''Gjendine Slålien''' folkeviser for '''Edvard Grieg''' i 10 påfallende sommere og ga dermed komponisten inspirasjon og toner til blant annet'''Gjendines Bådnlåt'''. En bånlåt som Gjendine selv hadde hørt mye som liten - oppkalt som hun var etter fjellsjøen hun vokste opp ved. ”Vi kaller henne Gjendine”, sa prest Halling 24.juli 1871: ”Hun skal bli en ekte fjellets datter". Og det var Gjendine hele sitt liv - til hun døde 101 år gammel.


Fra Gjendebu går stien gjennom '''Svartdalen''' med sine fangsgraver og fjellsporthistorie. Majestetiske '''Knutsholstind''' (2341 moh) ble i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. «Ubestigelige» Knutshols­tinden ble først beste­get av [[Johannes Heftye]] med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i ­skyggen av Slingsbys ­bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastøls­tinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutshols­tinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, [[Marie Sønste­nes]], til toppen året etterpå, for å understreke hvor ­enkel Knutshols­tinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps".  
Fra Gjendebu går stien gjennom '''Svartdalen''' med sine fangsgraver og fjellsporthistorie. Majestetiske '''Knutsholstind''' (2341 moh) ble i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. «Ubestigelige» Knutshols­tinden ble først beste­get av [[Johannes Heftye]] med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i ­skyggen av Slingsbys ­bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastøls­tinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutshols­tinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, [[Marie Sønste­nes]], til toppen året etterpå, for å understreke hvor ­enkel Knutshols­tinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps".  
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1043122»