40
redigeringer
Historisk vandrerute Jotunheimen (vis kilde)
Sideversjonen fra 23. mar. 2018 kl. 14:01
, 23. mar. 2018ingen redigeringsforklaring
m (lagt til kategori og forside) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
Vel framme på [[Gjendebu]] trår man inn i nasjonalromantikken. I denne frodige fjelldalen var det seterdrift lenge før de første fjellturistene kom. På Gjendebu sang seterjenta '''Gjendine Slålien''' folkeviser for '''Edvard Grieg''' i 10 påfallende sommere og ga dermed komponisten inspirasjon og toner til blant annet'''Gjendines Bådnlåt'''. En bånlåt som Gjendine selv hadde hørt mye som liten - oppkalt som hun var etter fjellsjøen hun vokste opp ved. ”Vi kaller henne Gjendine”, sa prest Halling 24.juli 1871: ”Hun skal bli en ekte fjellets datter". Og det var Gjendine hele sitt liv - til hun døde 101 år gammel. | Vel framme på [[Gjendebu]] trår man inn i nasjonalromantikken. I denne frodige fjelldalen var det seterdrift lenge før de første fjellturistene kom. På Gjendebu sang seterjenta '''Gjendine Slålien''' folkeviser for '''Edvard Grieg''' i 10 påfallende sommere og ga dermed komponisten inspirasjon og toner til blant annet'''Gjendines Bådnlåt'''. En bånlåt som Gjendine selv hadde hørt mye som liten - oppkalt som hun var etter fjellsjøen hun vokste opp ved. ”Vi kaller henne Gjendine”, sa prest Halling 24.juli 1871: ”Hun skal bli en ekte fjellets datter". Og det var Gjendine hele sitt liv - til hun døde 101 år gammel. | ||
Fra Gjendebu går stien gjennom '''Svartdalen''' med sine fangsgraver og fjellsporthistorie. Majestetiske '''Knutsholstind''' (2341 moh) ble i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. «Ubestigelige» Knutsholstinden ble først besteget av [[Johannes Heftye]] med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i skyggen av | Fra Gjendebu går stien gjennom '''Svartdalen''' med sine fangsgraver og fjellsporthistorie. Majestetiske '''Knutsholstind''' (2341 moh) ble i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. «Ubestigelige» Knutsholstinden ble først besteget av [[Johannes Heftye]] (1822 - 1886) med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i skyggen av '''William Cecil Slingsby''' (1849 - 1929) sin bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastølstinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutsholstinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, [[Marie Sønstenes]], til toppen året etterpå, for å understreke hvor enkel Knutsholstinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps". | ||
'''Torfinnsbu''' ligger vakkert til ved Bygdins bredder. Deler av hytta er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - '''Tvindehougen''' ved Tyin. Ingen annen hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper, noe som i et par tiår gjorde Torfinnsbu til base og mekka for fjellsportpionerer. Hytta er fortsatt et yndet utgangspunkt for tinderanglere året rundt. | '''Torfinnsbu''' ligger vakkert til ved Bygdins bredder. Deler av hytta er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - '''Tvindehougen''' ved Tyin. Ingen annen hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper, noe som i et par tiår gjorde Torfinnsbu til base og mekka for fjellsportpionerer. Hytta er fortsatt et yndet utgangspunkt for tinderanglere året rundt. | ||