40
redigeringer
Historisk vandrerute Jotunheimen (vis kilde)
Sideversjonen fra 23. mar. 2018 kl. 14:23
, 23. mar. 2018ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<br /> | <br /> | ||
''Eg er som vel du veit, ein fjellets mann,<br /> | ''Eg er som vel du veit, ein fjellets mann,<br /> | ||
''og derfor dreg til fjells so tidt eg kan,<br />'' | ''og derfor dreg til fjells so tidt eg kan,<br />''{{thumb|Eksempel.jpg|beskrivelse|fotograf/kilde}} | ||
''å friska meg på fly og bratte bryn<br />'' | ''å friska meg på fly og bratte bryn<br />'' | ||
''og sjå ikring meg alle store syn.<br />''<br /> | ''og sjå ikring meg alle store syn.<br />''<br /> | ||
Slik starter [[Aasmund Olavsson Vinje]] - mannen som ga Jotunheimen sitt navn - sitt kjente dikt «Pantebrev». Diktet var Vinjes bidrag til opprettelsen av Den Norske Turistforening, og dermed også til utviklingen av sti- og hyttenettverket som man i dag kan følge i Jotunheimen: Fra Gjendesheim via de historierike turisthyttene [[Memurubu]], [[Gjendebu]] og [[Torfinnsbu]] til [[Fondsbu]] går man fotsporene til noen av de mest markante personlighetene i nyere norsk fjellhistorie. Etter å ha stiftet bekjentskap med [[Jo Gjende]], Ibsens [[Peer Gynt]], [[Tre i Norge ved to av dem]], [[Gjendine Slålien]] og [[Edvard Grieg]], møter man på Fondsbu igjen Aasmund Olavsson Vinje i form av en steinbyste som skuer ut over hans kjære Jotunheimen. | Slik starter [[Aasmund Olavsson Vinje]] - mannen som ga Jotunheimen sitt navn - sitt kjente dikt «Pantebrev». Diktet var Vinjes bidrag til opprettelsen av Den Norske Turistforening, og dermed også til utviklingen av sti- og hyttenettverket som man i dag kan følge i Jotunheimen: Fra Gjendesheim via de historierike turisthyttene [[Memurubu]], [[Gjendebu]] og [[Torfinnsbu]] til [[Fondsbu]] går man fotsporene til noen av de mest markante personlighetene i nyere norsk fjellhistorie. Etter å ha stiftet bekjentskap med [[Jo Gjende]], Ibsens [[Peer Gynt]], [[Tre i Norge ved to av dem]], [[Gjendine Slålien]] og [[Edvard Grieg]], møter man på Fondsbu igjen Aasmund Olavsson Vinje i form av en steinbyste som skuer ut over hans kjære Jotunheimen. | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Fjellområdet som avgrenses av fjellsjøene Gjende og Bygdin i Jotunheimen er på mange vis vuggen til både Turistforeningen og den norske fjellturismen. I dette området har en rekke pionérer inn friluftsliv, fjellsport, litteratur og musikk blitt inspirert - og selv satt sine spor. | Fjellområdet som avgrenses av fjellsjøene [[Gjende]] og [[Bygdin]] i [[Jotunheimen]] er på mange vis vuggen til både Turistforeningen og den norske fjellturismen. I dette området har en rekke pionérer inn friluftsliv, fjellsport, litteratur og musikk blitt inspirert - og selv satt sine spor. | ||
I fjellturismens første år var | I fjellturismens første år var Gjende og Bygdin sentrale innfallsporter til de mer fjerntliggende delene av Jotunheimen. Etter at DNTs første hytte ble bygget på Tyin i 1870, ble nye hytter åpnet langs breddene av disse fjellsjøene med få års mellomrom - og fjellvandrere som ikke gikk inn kunne fraktes dit med robåter og etter kort tid motoriserte båtruter som er i drift den dag i dag. I løpet av de 150 årene som er gått siden DNT ble stiftet har millioner av turgåere hatt glede av stiene og turisthyttene som til sammen utgjør Historisk vandrerute Jotunheimen både for rekreasjon og eventyr - varierende fra turen over berømte Besseggen til | ||
fjerntliggende eventyr på Svartdalens tinder. | fjerntliggende eventyr på Svartdalens tinder. | ||