494
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (lenke) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
''å friska meg på fly og bratte bryn<br />'' | ''å friska meg på fly og bratte bryn<br />'' | ||
''og sjå ikring meg alle store syn.<br />''<br /> | ''og sjå ikring meg alle store syn.<br />''<br /> | ||
Slik starter [[Aasmund Olavsson Vinje]] - mannen som ga [[Jotunheimen]] sitt navn - sitt kjente dikt «Pantebrev». Diktet var Vinjes bidrag til opprettelsen av Den Norske Turistforening, og dermed også til utviklingen av sti- og hyttenettverket som man i dag kan følge i Jotunheimen: Fra Gjendesheim via de historierike turisthyttene [[Memurubu]], [[Gjendebu]] og [[Torfinnsbu]] til [[Fondsbu]] går man fotsporene til noen av de mest markante personlighetene i nyere norsk fjellhistorie. Etter å ha stiftet bekjentskap med [[Jo Gjende]], Ibsens [[Peer Gynt]], [[Tre i Norge ved to av dem]], [[Gjendine Slålien]] og [[Edvard Grieg]], møter man på Fondsbu igjen Aasmund Olavsson Vinje i form av en steinbyste som skuer ut over hans kjære Jotunheimen. | Slik starter [[Aasmund Olavsson Vinje]] - mannen som ga [[Jotunheimen]] sitt navn - sitt kjente dikt «Pantebrev». Diktet var Vinjes bidrag til opprettelsen av Den Norske Turistforening, og dermed også til utviklingen av sti- og hyttenettverket som man i dag kan følge i Jotunheimen: Fra [[Gjendesheim]] via de historierike turisthyttene [[Memurubu]], [[Gjendebu]] og [[Torfinnsbu]] til [[Fondsbu]] går man fotsporene til noen av de mest markante personlighetene i nyere norsk fjellhistorie. Etter å ha stiftet bekjentskap med [[Jo Gjende]], Ibsens [[Peer Gynt]], [[Tre i Norge ved to av dem]], [[Gjendine Slålien]] og [[Edvard Grieg]], møter man på Fondsbu igjen Aasmund Olavsson Vinje i form av en steinbyste som skuer ut over hans kjære Jotunheimen. | ||
== Historisk vandrerute Jotunheimen == | == Historisk vandrerute Jotunheimen == | ||
{{thumb|DSS.2778 Høgfjellslandskap fra Jotunheimen med Besseggen til høgre og Gjendin til venstre. Skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie f. Berntsen i forgrunnen..jpg|MAGNET: Helt fra de første fjellvandrere satte sin fot i høyfjellet har Besseggen vært en magnet. Her skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie avbildet i 1906.|fotograf/kilde}} | {{thumb|DSS.2778 Høgfjellslandskap fra Jotunheimen med Besseggen til høgre og Gjendin til venstre. Skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie f. Berntsen i forgrunnen..jpg|MAGNET: Helt fra de første fjellvandrere satte sin fot i høyfjellet har Besseggen vært en magnet. Her skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie avbildet i 1906.|fotograf/kilde}} | ||