55 532
redigeringer
-
(-) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Cover HVJ Foto FjellfilmfestivalenThor Håkon Ulstad.png|HISTORISK GRUNN: Fjellsjøene Gjende og Bygdin og fjellområdene omkring er på mange vis både DNTs og den norske fjellturismen sin vugge.|Thor Håkon Ulstad/Fjellfilmfestivalen}} | <onlyinclude>{{thumb|Cover HVJ Foto FjellfilmfestivalenThor Håkon Ulstad.png|HISTORISK GRUNN: Fjellsjøene Gjende og Bygdin og fjellområdene omkring er på mange vis både DNTs og den norske fjellturismen sin vugge.|Thor Håkon Ulstad/Fjellfilmfestivalen}} | ||
'''[[Historisk vandrerute Jotunheimen]]''' | |||
''Eg er som vel du veit, ein fjellets mann,<br /> | ''Eg er som vel du veit, ein fjellets mann,<br /> | ||
''og derfor dreg til fjells so tidt eg kan,<br /> | ''og derfor dreg til fjells so tidt eg kan,<br /> | ||
''å friska meg på fly og bratte bryn<br />'' | ''å friska meg på fly og bratte bryn<br />'' | ||
''og sjå ikring meg alle store syn.<br />''<br /> | ''og sjå ikring meg alle store syn.<br />''<br /> | ||
Slik starter [[Aasmund Olavsson Vinje]] - mannen som ga [[Jotunheimen]] sitt navn - sitt kjente dikt «Pantebrev». Diktet var Vinjes bidrag til opprettelsen av Den Norske Turistforening, og dermed også til utviklingen av sti- og hyttenettverket som man i dag kan følge i Jotunheimen: Fra [[Gjendesheim]] via de historierike turisthyttene [[Memurubu]], [[Gjendebu]] og [[Torfinnsbu]] til [[Fondsbu]] går man fotsporene til noen av de mest markante personlighetene i nyere norsk fjellhistorie. Etter å ha stiftet bekjentskap med [[Jo Gjende]], Ibsens [[Peer Gynt]], [[Tre i Norge ved to av dem]], [[Gjendine Slålien]] og [[Edvard Grieg]], møter man på Fondsbu igjen Aasmund Olavsson Vinje i form av en steinbyste som skuer ut over hans kjære Jotunheimen. | Slik starter [[Aasmund Olavsson Vinje]] - mannen som ga [[Jotunheimen]] sitt navn - sitt kjente dikt «Pantebrev». Diktet var Vinjes bidrag til opprettelsen av Den Norske Turistforening, og dermed også til utviklingen av sti- og hyttenettverket som man i dag kan følge i Jotunheimen: Fra [[Gjendesheim]] via de historierike turisthyttene [[Memurubu]], [[Gjendebu]] og [[Torfinnsbu]] til [[Fondsbu]] går man fotsporene til noen av de mest markante personlighetene i nyere norsk fjellhistorie. Etter å ha stiftet bekjentskap med [[Jo Gjende]], Ibsens [[Peer Gynt]], [[Tre i Norge ved to av dem]], [[Gjendine Slålien]] og [[Edvard Grieg]], møter man på Fondsbu igjen Aasmund Olavsson Vinje i form av en steinbyste som skuer ut over hans kjære Jotunheimen. </onlyinclude> | ||
== Historisk vandrerute Jotunheimen == | == Historisk vandrerute Jotunheimen == | ||
{{thumb|DSS.2778 Høgfjellslandskap fra Jotunheimen med Besseggen til høgre og Gjendin til venstre. Skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie f. Berntsen i forgrunnen..jpg|MAGNET: Helt fra de første fjellvandrere satte sin fot i høyfjellet har Besseggen vært en magnet. Her skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie avbildet i 1906.|[[Simen Wolrath|Simen Wolrath Andersen]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1906}} | {{thumb|DSS.2778 Høgfjellslandskap fra Jotunheimen med Besseggen til høgre og Gjendin til venstre. Skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie f. Berntsen i forgrunnen..jpg|MAGNET: Helt fra de første fjellvandrere satte sin fot i høyfjellet har Besseggen vært en magnet. Her skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie avbildet i 1906.|[[Simen Wolrath|Simen Wolrath Andersen]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1906}} | ||
| Linje 94: | Linje 95: | ||
=== Referanser === | === Referanser === | ||
[[Kategori:Historiske vandreruter]] | [[Kategori:Historiske vandreruter]] | ||