lokalhistoriewiki.no

Historisk vandrerute Reisadalen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Historisk vandrerute Reisadalen (vis kilde)

Sideversjonen fra 23. mar. 2018 kl. 17:59

7 byte lagt til ,  23. mar. 2018
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
<onlyinclude>I flere tusen år har mennesker beveget seg gjennom landskapet i øvre Reisadalen, både til fots og på elva. Ferdsel og bruk av landskapet har etterlatt seg synlige og usynlige spor i landskapet i form av stedsnavn, kulturminner og historier. Disse sporene forteller om menneskers tilpasning til landskapet og omgivelsene, om kulturelt mangfold og om tidligere tiders vandringer.  
<onlyinclude>I flere tusen år har mennesker beveget seg gjennom landskapet i øvre Reisadalen, både til fots og på elva. Ferdsel og bruk av landskapet har etterlatt seg synlige og usynlige spor i landskapet i form av stedsnavn, kulturminner og historier. Disse sporene forteller om menneskers tilpasning til landskapet og omgivelsene, om kulturelt mangfold og om tidligere tiders vandringer.  


Dette landskapet har vært viktige ressursområder for den fastboende kvenske, samiske og norske befolkningen, i tillegg til reindriftssamene. Samtidig har den øvre delen av Reisadalen vært et populært utfartsområde for turister og laksefiskere fra nært og fjernt i over 100 år. Det er disse ulike gruppene som danner kjernen i fortellingene langs den historiske vandreruta.</onlyinclude>
Dette landskapet har vært en viktig ressurs for den fastboende kvenske, samiske og norske befolkningen, i tillegg til reindriftssamene. Samtidig har den øvre delen av Reisadalen vært et populært utfartsområde for turister og laksefiskere fra nært og fjernt i over 100 år. Det er disse ulike gruppene som danner kjernen i fortellingene langs den historiske vandreruta.</onlyinclude>


De eldste sporene langs ruta kan dateres tilbake til yngre steinalder/tidlig metalltid (4500 f.Kr – Kr. f) i form av blant annet fangstanlegg og bergmalerier. Å oppleve  menneskers tilstedeværelse flere tusen år tilbake i tid er en sterk opplevelse langs vandringsruta. Her kan man oppleve kulturminnene i deres opprinnelige kontekst, og man kan se utover et inngrepsfritt landskap svært likt det menneskene den gang skuet utover.
De eldste sporene langs ruta kan dateres tilbake til yngre steinalder/tidlig metalltid (4500 f.Kr – Kr. f) i form av blant annet fangstanlegg og bergmalerier. Å oppleve  menneskers tilstedeværelse flere tusen år tilbake i tid er en sterk opplevelse langs vandringsruta. Her kan man oppleve kulturminnene i deres opprinnelige kontekst, og man kan se utover et landskap svært likt det menneskene den gang skuet utover.


{{thumb|NTRMF42-04386.jpg|Reinflytting i 1921.|Nord-Troms museum}}Den samiske reindriftskulturen er en av de som tydeligst har preget disse områdene – og fortsetter å gjøre det den dag i dag.I fjellområdene på begge sider av Reisadalen trekker det årlig flere tusen dyr på sin ferd mellom sommerbeiter ved kysten i Nordreisa, Kvænangen, Kåfjord og Lyngen og vinterbeiter ved Kautokeino. Området vandringsruta går gjennom er vår- og høstbeiteland for store reinflokker og vanlige reindriftssamiske kulturminner langs ruta er teltboplassene og árran (ildsteder).
{{thumb|NTRMF42-04386.jpg|Reinflytting i 1921.|Nord-Troms museum}}Den samiske reindriftskulturen er en av de som tydeligst har preget disse områdene – og fortsetter å gjøre det den dag i dag.I fjellområdene på begge sider av Reisadalen trekker det årlig flere tusen dyr på sin ferd mellom sommerbeiter ved kysten i Nordreisa, Kvænangen, Kåfjord og Lyngen og vinterbeiter ved Kautokeino. Området vandringsruta går gjennom er vår- og høstbeiteland for store reinflokker og vanlige reindriftssamiske kulturminner langs ruta er teltboplassene og árran (ildsteder).
Linje 24: Linje 24:
En kortere, sirkulær rute følger nedre og øvre sti mellom vegenden i Saraelv og Sieimma via Ovi Raishiin. Denne ruta er totalt 18.4km lang og følger elvebredden (nedre sti), som er identisk med Nordkalottruta den ene veien, mens man kan følge skogsbilvei og merket skogsti (øvre sti) den andre veien. Ved å følge denne ruten vil man kunne oppleve deler av den historiske vandreruten.
En kortere, sirkulær rute følger nedre og øvre sti mellom vegenden i Saraelv og Sieimma via Ovi Raishiin. Denne ruta er totalt 18.4km lang og følger elvebredden (nedre sti), som er identisk med Nordkalottruta den ene veien, mens man kan følge skogsbilvei og merket skogsti (øvre sti) den andre veien. Ved å følge denne ruten vil man kunne oppleve deler av den historiske vandreruten.


Vandreruta går gjennom variert og storslått vassdragsnatur hvor man får oppleve alt fra frodig skog i dalbunnen, hvor skarpe sidedaler skjærer inn i landskapet og mektige fosser kaster seg ned mot Reisaelva, til åpne viddelandskap omkranset av lave fjellformasjoner. Etter hvert som man beveger seg fra Saraelv til Imo merker man at landskapet endrer karakter – dalen blir trangere, klippene brattere og landskapet villere. Det canyonpregete landskapet har vært, og er, en av hovedattraksjonene for mennesker som tidligere har ferdes i landskapet. Imo representerer skillet mellom dal og vidde, og på mange måter også skiller i det kulturhistoriske landskapet; dalføret preges av skogbruk og laksefiske, og så er viddelandskapet mellom Imo og Ráisjávri rikt på reindriftssamiske kulturminner og historier tilknyttet jakt og fangst.  
Vandreruta går gjennom variert og storslått vassdragsnatur hvor man får oppleve alt fra frodig skog i dalbunnen, hvor skarpe sidedaler skjærer inn i landskapet og mektige fosser kaster seg ned mot Reisaelva, til åpne viddelandskap omkranset av lave fjellformasjoner. Etter hvert som man beveger seg fra Saraelv til Imo merker man at landskapet endrer karakter – dalen blir trangere, klippene brattere og landskapet villere. Det canyonpregete landskapet har vært, og er, en av hovedattraksjonene for mennesker som ferdes i landskapet. Imo representerer skillet mellom dal og vidde, og på mange måter også skiller i det kulturhistoriske landskapet; dalføret preges av skogbruk og laksefiske, og så er viddelandskapet mellom Imo og Ráisjávri rikt på reindriftssamiske kulturminner og historier tilknyttet jakt og fangst.  


=== Kulturminner og severdigheter langs ruta ===
=== Kulturminner og severdigheter langs ruta ===
Linje 57: Linje 57:
Andre elementer som kan gjenfinnes på en teltboplass er en sirkel med steiner med jevn innbyrdes avstand til hverandre, to til fire meter utenfor selve ildstedet. Disse steinene er restene etter at man har sikret teltduken, ved å tynge den ned, slik at ikke vinden fikk tak i den. Lokaliseringen av árran forteller også noe om bruken av området og årstidene de har vært brukt. Høstboplasser karakteriseres ofte av god tilgang på vann, ved nærhet til elver, og til brensel, ved nærhet til skog.  
Andre elementer som kan gjenfinnes på en teltboplass er en sirkel med steiner med jevn innbyrdes avstand til hverandre, to til fire meter utenfor selve ildstedet. Disse steinene er restene etter at man har sikret teltduken, ved å tynge den ned, slik at ikke vinden fikk tak i den. Lokaliseringen av árran forteller også noe om bruken av området og årstidene de har vært brukt. Høstboplasser karakteriseres ofte av god tilgang på vann, ved nærhet til elver, og til brensel, ved nærhet til skog.  


Mange av árran og teltboplassene som ligger langs den historiske vandreruta er automatisk fredete kulturminner.  
Mange av árran og teltboplassene som ligger langs den historiske vandreruta er over 100 år gamle, og er dermed automatisk fredete samiske kulturminner.  


==== Nedrefosshytta ====
==== Nedrefosshytta ====
Lise Brekmoe (Brekmoe)
28

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1043217»