494
redigeringer
m
lagt til interne lenker
m (lagt til interne lenker) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Mot Reisadalen.jpg|Utsikt over Reisadalen på tur fra Reisavannet i retning Saraelv.|Kristin Høidalen}} | <onlyinclude>{{thumb|Mot Reisadalen.jpg|Utsikt over Reisadalen på tur fra Reisavannet i retning Saraelv.|Kristin Høidalen}} | ||
'''[[Historisk vandrerute Reisadalen]]''' går mellom vegenden ved Saraelv i Reisadalen og | '''[[Historisk vandrerute Reisadalen]]''' går mellom vegenden ved Saraelv i [[Reisadalen]] og [[Reisaelva]]s utløp ved Reisavannet/Ráisjávri i [[Nordreisa kommune]]. Største delen av ruta går gjennom [[Reisa nasjonalpark]]. Historisk vandrerute Reisadalen vil offisielt åpnes i september 2018. </onlyinclude> | ||
=== Historie === | === Historie === | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
<onlyinclude>I flere tusen år har mennesker beveget seg gjennom landskapet i øvre Reisadalen, både til fots og på elva. Ferdsel og bruk av landskapet har etterlatt seg synlige og usynlige spor i landskapet i form av stedsnavn, kulturminner og historier. Disse sporene forteller om menneskers tilpasning til landskapet og omgivelsene, om kulturelt mangfold og om tidligere tiders vandringer. | <onlyinclude>I flere tusen år har mennesker beveget seg gjennom landskapet i øvre Reisadalen, både til fots og på elva. Ferdsel og bruk av landskapet har etterlatt seg synlige og usynlige spor i landskapet i form av stedsnavn, kulturminner og historier. Disse sporene forteller om menneskers tilpasning til landskapet og omgivelsene, om kulturelt mangfold og om tidligere tiders vandringer. | ||
Dette landskapet har vært en viktig ressurs for den fastboende | Dette landskapet har vært en viktig ressurs for den fastboende [[kvensk]]e, [[samisk]]e og norske befolkningen, i tillegg til [[reindriftssame]]ne. Samtidig har den øvre delen av Reisadalen vært et populært utfartsområde for turister og laksefiskere fra nært og fjernt i over 100 år. Det er disse ulike gruppene som danner kjernen i fortellingene langs den historiske vandreruta.</onlyinclude> | ||
De eldste sporene langs ruta kan dateres tilbake til yngre steinalder/tidlig metalltid (4500 f.Kr – Kr. f) i form av blant annet fangstanlegg og | De eldste sporene langs ruta kan dateres tilbake til [[yngre steinalder]]/[[tidlig metalltid]] (4500 f.Kr – Kr. f) i form av blant annet [[fangstanlegg]] og [[bergkunst]]. Å oppleve menneskers tilstedeværelse flere tusen år tilbake i tid er en sterk opplevelse langs vandringsruta. Her kan man oppleve kulturminnene i deres opprinnelige kontekst, og man kan se utover et landskap svært likt det menneskene den gang skuet utover. | ||
{{thumb|NTRMF42-04386.jpg|Reinflytting i 1921.|Nord-Troms museum}}Den samiske reindriftskulturen er en av de som tydeligst har preget disse områdene – og fortsetter å gjøre det den dag i dag.I fjellområdene på begge sider av Reisadalen trekker det årlig flere tusen dyr på sin ferd mellom sommerbeiter ved kysten i Nordreisa, Kvænangen, Kåfjord og Lyngen og vinterbeiter ved Kautokeino. Området vandringsruta går gjennom er vår- og høstbeiteland for store reinflokker og vanlige reindriftssamiske kulturminner langs ruta er teltboplassene og árran (ildsteder). | {{thumb|NTRMF42-04386.jpg|Reinflytting i 1921.|Nord-Troms museum}}Den samiske reindriftskulturen er en av de som tydeligst har preget disse områdene – og fortsetter å gjøre det den dag i dag.I fjellområdene på begge sider av Reisadalen trekker det årlig flere tusen dyr på sin ferd mellom sommerbeiter ved kysten i Nordreisa, Kvænangen, Kåfjord og Lyngen og vinterbeiter ved Kautokeino. Området vandringsruta går gjennom er vår- og høstbeiteland for store reinflokker og vanlige reindriftssamiske kulturminner langs ruta er teltboplassene og árran (ildsteder). | ||
Reisadalen ble i hovedsak ryddet for bosetning på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Disse menneskene kom blant annet fra kyststrøkene i Troms og Finnmark; i tillegg var det en relativt stor innvandring til Reisadalen fra | Reisadalen ble i hovedsak ryddet for bosetning på [[1700-tallet]] og begynnelsen av [[1800-tallet]]. Disse menneskene kom blant annet fra kyststrøkene i [[Troms]] og [[Finnmark]]; i tillegg var det en relativt stor innvandring til Reisadalen fra [[Røros]]traktene og [[Gudbrandsdalen]] i samme periode. På 1700-tallet begynte også en større kvensk innflytting fra [[Nord-Finland]] og [[Tornedalen]] til Reisadalen, som ble et kjerneområde for kvensk bosetting. Kvensk var dagligspråket på mange av gårdene i dalen, noe som også reflekteres i de mange kvenske stedsnavnene i landskapet. | ||
Jordbruket i Reisadalen var basert på en vid utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Området som den | Jordbruket i Reisadalen var basert på en vid utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Området som den Historiske vandreruta går gjennom var en viktig ressurs for fastboende i forbindelse med [[utmarksslått]]er, skogbruk, jakt, fangst og fiske, selv om selve gårdsbosetningen lå langt unna. | ||
Så tidlig som på slutten av 1800-tallet får vi de første skildringene av det som kan karakteriseres som turisme i Reisadalen. Trekkplasteret har særlig vært laksefisket, menskildringene lar seg også imponere av den mektige Mollisfossen og naturen for øvrig. Stakebåter og elvebåter ble benyttet som transportmidler, noe som medførte at også lokalbefolkningen og deres gode kjennskap til dalen og elva ble nøkkelelementer i utforskningen av dalen. | Så tidlig som på slutten av 1800-tallet får vi de første skildringene av det som kan karakteriseres som turisme i Reisadalen. Trekkplasteret har særlig vært laksefisket, menskildringene lar seg også imponere av den mektige Mollisfossen og naturen for øvrig. [[Stakebåter]] og [[elvebåter]] ble benyttet som transportmidler, noe som medførte at også lokalbefolkningen og deres gode kjennskap til dalen og elva ble nøkkelelementer i utforskningen av dalen. | ||
=== Beskrivelse av turen === | === Beskrivelse av turen === | ||
{{thumb|Mollisfossen.jpg|Langs den historiske vandreruta kan man blant annet beskue den mektige Mollisfossen.|Kristin Høidalen}} Ruta som utgjør den historiske vandreruta i Reisadalen går fra veis ende i Saraelv, langs Reisaelvas vestside, krysser over til østsiden ved Nedrefoss og videre til Imo og over fjellet inn mot Finnmarksvidda ved Ráisjavri/Reisavann. Denne ruta er del av Nordkalottruta som går i grenseområdene mellom Norge, Sverige og Finland fra Kautokeino til Kvikkjokk. Lengden på den | {{thumb|Mollisfossen.jpg|Langs den historiske vandreruta kan man blant annet beskue den mektige Mollisfossen.|Kristin Høidalen}} Ruta som utgjør den historiske vandreruta i Reisadalen går fra veis ende i [[Saraelv]], langs Reisaelvas vestside, krysser over til østsiden ved Nedrefoss og videre til Imo og over fjellet inn mot Finnmarksvidda ved Ráisjavri/Reisavann. Denne ruta er del av [[Nordkalottruta]] som går i grenseområdene mellom Norge, Sverige og Finland fra [[Kautokeino]] til Kvikkjokk. Lengden på den Historiske vandreruta i Reisadalen er 61km. Ruta kan følges fra Ráisjávri/Reisavann i retning Saraelv, eller motsatt fra Saraelv i retning Ráisjávri/Reisavann. | ||
En kortere, sirkulær rute følger nedre og øvre sti mellom vegenden i Saraelv og Sieimma via Ovi Raishiin. Denne ruta er totalt 18.4km lang og følger elvebredden (nedre sti), som er identisk med Nordkalottruta den ene veien, mens man kan følge skogsbilvei og merket skogsti (øvre sti) den andre veien. Ved å følge denne ruten vil man kunne oppleve deler av den historiske vandreruten. | En kortere, sirkulær rute følger nedre og øvre sti mellom vegenden i Saraelv og Sieimma via [[Ovi Raishiin]]. Denne ruta er totalt 18.4km lang og følger elvebredden (nedre sti), som er identisk med Nordkalottruta den ene veien, mens man kan følge skogsbilvei og merket skogsti (øvre sti) den andre veien. Ved å følge denne ruten vil man kunne oppleve deler av den historiske vandreruten. | ||
Vandreruta går gjennom variert og storslått vassdragsnatur hvor man får oppleve alt fra frodig skog i dalbunnen, hvor skarpe sidedaler skjærer inn i landskapet og mektige fosser kaster seg ned mot Reisaelva, til åpne viddelandskap omkranset av lave fjellformasjoner. Etter hvert som man beveger seg fra Saraelv til Imo merker man at landskapet endrer karakter – dalen blir trangere, klippene brattere og landskapet villere. Det canyonpregete landskapet har vært, og er, en av hovedattraksjonene for mennesker som ferdes i landskapet. Imo representerer skillet mellom dal og vidde, og på mange måter også skiller i det kulturhistoriske landskapet; dalføret preges av skogbruk og laksefiske, og så er viddelandskapet mellom Imo og Ráisjávri rikt på reindriftssamiske kulturminner og historier tilknyttet jakt og fangst. | Vandreruta går gjennom variert og storslått vassdragsnatur hvor man får oppleve alt fra frodig skog i dalbunnen, hvor skarpe sidedaler skjærer inn i landskapet og mektige fosser kaster seg ned mot Reisaelva, til åpne viddelandskap omkranset av lave fjellformasjoner. Etter hvert som man beveger seg fra Saraelv til Imo merker man at landskapet endrer karakter – dalen blir trangere, klippene brattere og landskapet villere. Det canyonpregete landskapet har vært, og er, en av hovedattraksjonene for mennesker som ferdes i landskapet. Imo representerer skillet mellom dal og vidde, og på mange måter også skiller i det kulturhistoriske landskapet; dalføret preges av skogbruk og laksefiske, og så er viddelandskapet mellom Imo og Ráisjávri rikt på reindriftssamiske kulturminner og historier tilknyttet jakt og fangst. | ||