23
redigeringer
m
Rettet skrivefeil
Ingen redigeringsforklaring |
m (Rettet skrivefeil) |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Jordbruket i Reisadalen var basert på en vid utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Området som den Historiske vandreruta går gjennom var en viktig ressurs for fastboende i forbindelse med [[utmarksslått]]er, skogbruk, jakt, fangst og fiske, selv om selve gårdsbosetningen lå langt unna. | Jordbruket i Reisadalen var basert på en vid utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Området som den Historiske vandreruta går gjennom var en viktig ressurs for fastboende i forbindelse med [[utmarksslått]]er, skogbruk, jakt, fangst og fiske, selv om selve gårdsbosetningen lå langt unna. | ||
Så tidlig som på slutten av 1800-tallet får vi de første skildringene av det som kan karakteriseres som turisme i Reisadalen. Trekkplasteret har særlig vært laksefisket, | Så tidlig som på slutten av 1800-tallet får vi de første skildringene av det som kan karakteriseres som turisme i Reisadalen. Trekkplasteret har særlig vært laksefisket, men skildringene lar seg også imponere av den mektige Mollisfossen og naturen for øvrig. [[Stakebåter]] og [[elvebåter]] ble benyttet som transportmidler, noe som medførte at også lokalbefolkningen og deres gode kjennskap til dalen og elva ble nøkkelelementer i utforskningen av dalen. | ||
== Beskrivelse av turen == | == Beskrivelse av turen == | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
=== Reindrift === | === Reindrift === | ||
{{thumb|DSCN5442.JPG|Árran/ildsted fra reindriftsamisk boplass.|Sametinget/Rudi A. Mikalsen}} | {{thumb|DSCN5442.JPG|Árran/ildsted fra reindriftsamisk boplass.|Sametinget/Rudi A. Mikalsen}} | ||
Mellom Luvddiid og Boazoroaivi finner man mange árran og teltboplasser fra reindrifta. Árran er en samisk benevnelse for et ildsted som vanligvis er å finne inne i | Mellom Luvddiid og Boazoroaivi finner man mange árran og teltboplasser fra reindrifta. Árran er en samisk benevnelse for et ildsted som vanligvis er å finne inne i lavvoen eller en gamme. Det vanlige er at et árran er bygd opp av en sirkel eller et rektangel med steiner. Innvendig finner man ofte rester etter kull og eventuelt tre som er rester etter kortere eller lengre bruk av ildstedet. Ofte kan man gjenfinne en større stein, boaššugeađgi/pannestein, ved ildstedet. | ||
Andre elementer som kan gjenfinnes på en teltboplass er en sirkel med steiner med jevn innbyrdes avstand til hverandre, to til fire meter utenfor selve ildstedet. Disse steinene er restene etter at man har sikret teltduken, ved å tynge den ned, slik at ikke vinden fikk tak i den. Lokaliseringen av árran forteller også noe om bruken av området og årstidene de har vært brukt. Høstboplasser karakteriseres ofte av god tilgang på vann, ved nærhet til elver, og til brensel, ved nærhet til skog. | Andre elementer som kan gjenfinnes på en teltboplass er en sirkel med steiner med jevn innbyrdes avstand til hverandre, to til fire meter utenfor selve ildstedet. Disse steinene er restene etter at man har sikret teltduken, ved å tynge den ned, slik at ikke vinden fikk tak i den. Lokaliseringen av árran forteller også noe om bruken av området og årstidene de har vært brukt. Høstboplasser karakteriseres ofte av god tilgang på vann, ved nærhet til elver, og til brensel, ved nærhet til skog. | ||