Historiske hus i Oppegård kommune: Forskjell mellom sideversjoner

tillegg
(tillegg)
(tillegg)
Linje 76: Linje 76:
|
|
|-
|-
|[[Tårnhuset]]
|'''[[Tårnhuset]]'''
|[[Kolbotn]]
|[[Kolbotn]]
|Solborg "Tårnhuset". Bygget av H. Holestad 1912. Tårnet oppført rundt 1917. Privatbolig til 1975. Kulturhus/Oppegård komm. musikkskole 1979-96. Solgt til forbrukersamvirket  1996. Gamle Tårnhus AS startet med selskapslokaler 2000. (Kolbotnveien 31).
|Solborg "Tårnhuset". Bygget av H. Holestad 1912. Tårnet oppført rundt 1917. Privatbolig til 1975. Kulturhus/[[Oppegård komm. musikkskole]] 1979-96. Solgt til forbrukersamvirket  1996. Gamle Tårnhus AS startet med selskapslokaler 2000. (Kolbotnveien 31).
|
|
|-
|-
|[[Øvre Sætre]]
|'''[[Øvre Sætre]]'''
|
|
|
|Utskilt fra [[Sætre (Oppegård)|Sætre]] på 1700-tallet. Hovedbygningen trolig fra midten av 1800. Familien Bredrup eier fra 1885-1893, da H. Heltorp kjøpte gården. Solgt 1918 til [[K. Horgen]], ordfører i Oppegård 1929-1931. (Mølleveien 28).
|
|
|-
|-
|[[Jan Baalsruds hus]]
|'''[[Jan Baalsruds hus]]'''
|[[Kolbotn]]
|[[Kolbotn]]
|
|[[Jan Baalsrud]] (1917-1988). Offiser i [[Kompani Linge]]. "Mannen med ni liv". Hadde sitt hjem her fra 1934 til 1948. Pådriver for sammenslåingen av idrettslagene KIK, KSK og AIL etter krigen. (Kapellveien 4A)
|
|
|-
|-
|[[Høgda]]
|'''[[Høgda]]'''
|
|
|Sætrehøiden "Høgda". Husmannsplass under [[Sætre (Oppegård)|Sætre]]. Huset bygget ca. 1750. Skjenkestue for veifarende. Kjøpt av senere St.mester Olaus Hansen i 1891. Egen bygning innredet til landhandel og bl.a. baker, fleskeloft, skomaker og privat bibliotek med 100 bøker til utlån.
|
|
|-
|'''[[Grønmo]]'''
|[[Svartskog]]
|Gårdsbruk fra førkristen tid, kalt ''Grimahaugr.'' Prestegård fra ca. 1150 fram til [[Svartedauden]]. Eid av [[Nonneseter kloster]] på 1400-tallet og kalt ''Grimo på Ruden''. Senere enkesete for presten på Nesodden. Flere eiere og ulike navn: ''Grimoe'', ''Grennie'' og ''Grønmo''. Nåværende bygning er fra ca 1830 (eies nå av Oppegård kommune).
|
|
|-
|-
|[[Villa Sandvigen]]
|'''[[Villa Sandvigen]]'''
|[[Svartskog]]
|[[Svartskog]]
|
|Tomten ble utskilt fra [[Dal (Oppegård)|Dal]] gård i 1859. i 1860 åpnet ''Sandvigen café og restaurant'' for servering. Siden har dette vært serveringssted med sammenhengende drift i nesten 150 år ved fire merkantile "dynastier" av restauranteiere.
|
|
|-
|-
|[[Bekkensten]]
|'''[[Bekkensten]]'''
|[[Svartskog]]
|[[Svartskog]]
|'''Bekkensten''' Fergested allerede for 2000 år siden. Veiholdergård under Uppigard. Bygningen ble oppført ca 1650, og er et av de eldste eksisterende husene i Oppegård. Her ble første større brygge i Oppegård sogn bygget i 1870-årene (eies av Oslo kommune).  
|Fergested allerede for 2000 år siden. Veiholdergård under Uppigard. Bygningen ble oppført ca 1650, og er et av de eldste eksisterende husene i Oppegård. Her ble første større brygge i Oppegård sogn bygget i 1870-årene (eies av Oslo kommune).  
|
|
|-
|-
|[[Askli]]
|'''[[Askli]]'''
|[[Myrvoll]]
|[[Myrvoll]]
|
|Tomannsbolig bygget i 1919 av byggmester Rasmussen samtidig med etablering av [[Myrvoll stasjon|jernbanes stoppested på Myrvoll]]. I underetasjen mot øst var det hybelleilighet og i en periode både kiosk og kafé. I likhet med nabohuset Apelund, er Askli et av de første husene på Myrvolls vestside.
|
|
|-
|-
|[[Aspelund]]
|'''[[Aspelund]]'''
|[[Myrvoll]]
|[[Myrvoll]]
|
|Byggmester Rasmussen kjøpte tomt av interesseselskapet Myrvold og bygget huset i 1919. Noe av den opprinnelige faste innredningen er intakt. I likhet med nabohuset Askli, et Aspelund et av de første husene på Myrvolls vestside.
|
|
|-
|-
|[[Utsikten]]
|'''[[Utsikten]]'''
|[[Ljansbruket]]
|[[Gjersjøelva]]
|
|Også kalt'' Tittut'', er bygget i 1919 som arbeiderbolig for [[Ljansbruket|sagbruksdriften i Gjersjøelva]].  Det var en 1 1/2 etasjes bygning med to leiligheter og to hybler i 1.etasje. I 2.etasje var det en leilighet. Like etter krigen bodde det 20 personer i huset.
|
|
|-
|-
|[[Kruttmølleplass]]
|'''[[Kruttmølleplass]]'''
|[[Ljansbruket]]
|[[Gjersjøelva]]
|
|Antatt veiholdergård  for oldtidsveien over [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]]. Husmannsplass, arbeiderbolig og bolig for kruttmesteren. Bolighuset er opprinnelig oppført ca 1750, men bygget om flere ganger. [[Kruttmølle]]n ble drevet i perioden 1750 til 1869.
|
|
|-
|-
|[[Kraftstasjonen (Ljansbruket)|Kraftstasjonen]]
|'''[[Kraftstasjonen (Ljansbruket)|Kraftstasjonen]]'''
|[[Ljansbruket]]
|[[Gjersjøelva]]
|
|Oppført i 1915 på tuften til tidligere [[kornmølle]]. Leverte kraft til [[Ljansbruket]] fram til 1955. Vannets fallhøyde fra [[Nydammen]] var 15 meter. Betongelementene for rørgata er godt synlige.
|
|
|-
|-
|[[Smedberget]]
|'''[[Smedberget]]'''
|[[Ljansbruket]]
|[[Gjersjøelva]]
|
|Smie og smedbolig for [[Ljansbruket|Hvitebjørngodset]] på 1600-tallet. Skled en del ut på 1700-tallet. Mur ble reparert, det ble lagt nytt tak og innredet for bolig i hver ende. Alt originalt beholdt ved restaurering.
|
|
|-
|-
|[[Holmen (Ljansbruket)|Holmen]]
|'''[[Holmen (Ljansbruket)|Holmen]]'''
|[[Ljansbruket]]
|[[Gjersjøelva]]
|
|Opprinnelig lite hus oppført på 1600-tallet for administrasjon av [[Ljansbruket|Hvitebjørngodset]]s tømmer- og trelaseksport til Holland. Etter to branner er nåværende hus fra ca. 1750. Huset er nypanelt utvendig, men innvendig er det mye av det originale.
|
|
|-
|-