lokalhistoriewiki.no

Historiske hus i Oppegård kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Historiske hus i Oppegård kommune (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:11

634 byte lagt til ,  12 mars
m
Robot: Legger til {{bm}}
(lenker)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(34 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
!Bilde
!Bilde
|-
|-
|'''[[Grendehuset i Oppegård syd|Grendehuset]]'''
|[[Grendehuset i Oppegård syd|Grendehuset]]
|[[Oppegård]]
|[[Oppegård]]
|Forsamlingslokale reist av [[Oppegård Vel]] i 1919. Kinodrift fra 1920. Første kino i kommunen. Fast scene fra 1924. Tilbygg i 1977. Kinomuseum fra 2000. (Sætreskogveien 13)
|Forsamlingslokale reist av [[Oppegård Vel]] i 1919. Kinodrift fra 1920. Første kino i kommunen. Fast scene fra 1924. Tilbygg i 1977. Kinomuseum fra 2000. (Sætreskogveien 13)
|
|[[Bilde:Grendehuset oppegård.JPG|180px]]
|-
|-
|'''[[Fjelltun]]'''
|[[Fjelltun (Nordre Follo)|Fjelltun]]
|[[Myrvoll]]
|[[Myrvoll (område i Nordre Follo)|Myrvoll]]
|Forsamlingslokale reist i 1928 etter initiativ fra kjøpmann M. Karlsen. Bygget av rivningsmaterialer fra hans hus på [[Eina]]. Finansiert ved salg av andeler, som seinere ble gitt som gave av [[Myrvoll Vel]]. (Myrvollveien 5).
|Forsamlingslokale reist i 1928 etter initiativ fra kjøpmann M. Karlsen. Bygget av rivningsmaterialer fra hans hus på [[Eina]]. Finansiert ved salg av andeler, som seinere ble gitt som gave av [[Myrvoll Vel]]. (Myrvollveien 5).
|
|[[Fil:Fjelltun.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Skogsland]]'''
|[[Skogsland]]
|[[Kolbotn]]
|[[Kolbotn]]
|Forsamlingslokale reist av [[Losje Banebryteren]] (IOGT) i 1930. Arkitekt: J. Brevig, Oslo. Byggmester: M. Hogseth, Kolbotn. Benyttet av pinsemenigheten og speiderne til filmfremvisning, leikaring, dansetilstelning m.m. (Solbråtanveien 18).
|Forsamlingslokale reist av [[Losje Banebryteren]] (IOGT) i 1930. Arkitekt: J. Brevig, Oslo. Byggmester: M. Hogseth, Kolbotn. Benyttet av pinsemenigheten og speiderne til filmfremvisning, leikaring, dansetilstelning m.m. (Solbråtanveien 18).
|
|[[Fil:Skogsland.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Kullebunn skole]]'''
|[[Kullebund skole]]
|[[Kolbotn]]
|[[Kolbotn]]
|Bygget 1915 etter tegninger av Wilh. Bærøe på grunnen til husmannsplassen [[Holtet under Kullebunn|Holtet]] under [[Kullebunn (Oppegård)|Kullebund gård]]. Folkeskole 1915-1921. Middelskole 1922-1935. Realskole 1936-1959. Senere benyttet av forskjellige foreninger. (Kapellveien 7).
|Bygget 1915 etter tegninger av Wilh. Bærøe på grunnen til husmannsplassen [[Holtet under Kullebunn|Holtet]] under [[Kullebunn (Oppegård)|Kullebunden gård]]. Folkeskole 1915-1921. Middelskole 1922-1935. Realskole 1936-1959. Senere benyttet av forskjellige foreninger. (Kapellveien 7).
|
|[[Bilde:LHR-161022-10liten.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Kolbotn skole]]'''
|[[Kolbotn skole]]
|[[Kolbotn]]
|[[Kolbotn]]
|Bygget 1922. Tegnet av arkitekt E. Erlandsen. Okkupert av tyskerne sommer og høst 1940. Utvidet med paviljong i 1958. Tilbygg, tegnet av Kvernaas arkitekter as, ferdig 1997. (Fjellveien 2A)
|Bygget 1922. Tegnet av arkitekt E. Erlandsen. Okkupert av tyskerne sommer og høst 1940. Utvidet med paviljong i 1958. Tilbygg, tegnet av Kvernaas arkitekter as, ferdig 1997. (Fjellveien 2A)
|
|[[Fil:KolbSkole.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Greverud skole]]'''
|[[Greverud skole]]
|
|
|Bygget 1921. Tegnet av arkitekt G. Øiseth. Ny fløy og ombygging 1972/73. Idrettshall i 1981. Forbindelsesfløy 1987. Nybygg 1990 og 1997. (Skiveien 202).
|Bygget 1921. Tegnet av arkitekt G. Øiseth. Ny fløy og ombygging 1972/73. Idrettshall i 1981. Forbindelsesfløy 1987. Nybygg 1990 og 1997. (Skiveien 202).
|
|[[Fil:629 Oppegaard skole - no-nb digifoto 20150825 00105 bldsa PK23795.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Bålerud skole]]'''
|[[Bålerud skole]]
|[[Svartskog]]
|[[Svartskog]]
|Bygget 1863. Første faste skole i kommunen. Opphørte som skole i 1952, deretter gjort om til grendehuset A/L [[Bålerud skole|Solheim]]. (Bekkenstenveien 13)
|Bygget 1863. Første faste skole i kommunen. Opphørte som skole i 1952, deretter gjort om til grendehuset A/L [[Bålerud skole|Solheim]]. (Bekkenstenveien 13)
|[[Bilde:Solheim.JPG|100px]]
|[[Bilde:Solheim.JPG|180px]]
|-
|-
|'''[[Kolbotn stasjon]]'''
|[[Kolbotn stasjon]]
|[[Kolbotn]]
|[[Kolbotn]]
|Kullebunden station. Stoppested fra 1895. Stasjonsbygningen, eneste av sitt slag, og godshus oppført 1912. Skiftet navn til Kolbotn 1922. Dobbeltspor og elektrisk drift fra 1936. Poståpneri 1912-1915 og 1934-1960. Kolbotnveien 11).
|Kullebunden station. Stoppested fra 1895. Stasjonsbygningen, eneste av sitt slag, og godshus oppført 1912. Skiftet navn til Kolbotn 1922. Dobbeltspor og elektrisk drift fra 1936. Poståpneri 1912-1915 og 1934-1960. Kolbotnveien 11).
|
|[[Bilde:Kolbotn stasjon.JPG|180px]]
|-
|-
|'''[[Oppegård stasjon]]'''
|[[Oppegård stasjon]]
|[[Oppegård]]
|[[Oppegård]]
|Oppegaard station. Oppført 1878 til [[Østfoldbanen|Smålensbanen]]s åpning i 1879. Første stasjon i Oppegård sogn. Endret navn til Oppegård i 1922. Tilbygg med venterom i 1935. Poståpneri 1879-1919 og 1933-1938. (Stasjonsveien 1).
|Oppegaard station. Oppført 1878 til [[Østfoldbanen|Smålensbanen]]s åpning i 1879. Første stasjon i Oppegård sogn. Endret navn til Oppegård i 1922. Tilbygg med venterom i 1935. Poståpneri 1879-1919 og 1933-1938. (Stasjonsveien 1).
|
|
|-
|-
|'''[[Emil Hansen ass. landhandleri]]'''
|[[Emil Hansen ass. landhandleri]]
|
|
|Etablert 1883. Drevet av Randine Eriksdatter Bratland på Sætrehøiden i barnebarnet Emils navn. Flyttet hit i 1920. Bensinutsalg og håndkjøpssalg av medisiner. Nedlagt 1989.
|Etablert 1883. Drevet av Randine Eriksdatter Bratland på Sætrehøiden i barnebarnet Emils navn. Flyttet hit i 1920. Bensinutsalg og håndkjøpssalg av medisiner. Nedlagt 1989.
|
|
|-
|-
|'''[[Borgehøy]]'''
|[[Borgehøy]]
|
|
|Bygget 1921. Her etablerte Kasper Bjørlo bakeri i 1922. Senere overtatt av sønnen Livind Bjørlo. Underetasje bygget av betonghulsten. (Sætreskogveien 30A).
|Bygget 1921. Her etablerte Kasper Bjørlo bakeri i 1922. Senere overtatt av sønnen Livind Bjørlo. Underetasje bygget av betonghulsten. (Sætreskogveien 30A).
|
|
|-
|-
|'''[[Lindheim]]'''
|[[Lindheim]]
|
|
|Bygget ca. 1920 av betonghulsten. Postkontor 1919-1928. Bakeri og konditori 1924-1964. [[Oppegård sparebank]]s filial til 1990. (Solveien 1).
|Bygget ca. 1920 av betonghulsten. Postkontor 1919-1928. Bakeri og konditori 1924-1964. [[Oppegård sparebank]]s filial til 1990. (Solveien 1).
|
|[[Fil:LindheimOppegard.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Gamle kolonialen]]'''
|[[Svartskog kolonial]]
|[[Svartskog]]
|[[Svartskog]]
|Bygget 1916. Drevet av K. Alfr. Nyborg og senere sønnen Kjell Nyborg. Her har det vært landhandel, postkontor og telefonsentral. Butikken ble nedlagt i 1988. (Roald Amundsens vei 172).
|Bygget 1916. Drevet av K. Alfr. Nyborg og senere sønnen Kjell Nyborg. Her har det vært landhandel, postkontor og telefonsentral. Butikken ble nedlagt i 1988. (Roald Amundsens vei 172).
|[[Bilde:Nyborgs butikk.JPG|100px]]
|[[Bilde:Nyborgs butikk.JPG|180px]]
|-
|-
|'''[[Kullebunn (Oppegård)|Kullebunn gård]]'''
|[[Kullebunden (Oppegård)|Kullebunden gård]]
|[[Kolbotn]]
|[[Kolbotn]]
|Trolig ryddet 700-900 e.Kr. Hovedhuset bygget  1898. Eneste "dragestiltun" i Oppegård. Stabburet ca. 1790. Driftsbygningens eldste del 1700-tallet. Løe, fjøs, og stall bygget rundt 1890. (Kolbotnveien 4).
|Trolig ryddet 700-900 e.Kr. Hovedhuset bygget  1898. Eneste "dragestiltun" i Oppegård. Stabburet ca. 1790. Driftsbygningens eldste del 1700-tallet. Løe, fjøs, og stall bygget rundt 1890. (Kolbotnveien 4).
|
|[[Fil:KolbotnGard.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Tårnhuset]]'''
|[[Tårnhuset]]
|[[Kolbotn]]
|[[Kolbotn]]
|Solborg "Tårnhuset". Bygget av H. Holestad 1912. Tårnet oppført rundt 1917. Privatbolig til 1975. Kulturhus/Oppegård komm. musikkskole 1979-96. Solgt til forbrukersamvirket  1996. Gamle Tårnhus AS startet med selskapslokaler 2000. (Kolbotnveien 31).
|Solborg "Tårnhuset". Bygget av H. Holestad 1912. Tårnet oppført rundt 1917. Privatbolig til 1975. Kulturhus/Oppegård komm. musikkskole 1979-96. Solgt til forbrukersamvirket  1996. Gamle Tårnhus AS startet med selskapslokaler 2000. (Kolbotnveien 31).
|
|[[Bilde:Tårnhuset kolbotn.JPG|180px]]
|-
|-
|'''[[Øvre Sætre]]'''
|[[Øvre Sætre]]
|
|
|Utskilt fra [[Sætre (Oppegård)|Sætre]] på 1700-tallet. Hovedbygningen trolig fra midten av 1800. Familien Bredrup eier fra 1885-1893, da H. Heltorp kjøpte gården. Solgt 1918 til [[K. Horgen]], ordfører i Oppegård 1929-1931. (Mølleveien 28).
|Utskilt fra [[Sætre (Oppegård)|Sætre]] på 1700-tallet. Hovedbygningen trolig fra midten av 1800. Familien Bredrup eier fra 1885-1893, da H. Heltorp kjøpte gården. Solgt 1918 til [[Kristian Horgen]], ordfører i Oppegård 1929-1931. (Mølleveien 28).
|
|
|-
|-
|'''[[Jan Baalsruds hus]]'''
|[[Jan Baalsruds hus]]
|[[Kolbotn]]
|[[Kolbotn]]
|[[Jan Baalsrud]] (1917-1988). Offiser i [[Kompani Linge]]. "Mannen med ni liv". Hadde sitt hjem her fra 1934 til 1948. Pådriver for sammenslåingen av idrettslagene KIK, KSK og AIL etter krigen. (Kapellveien 4A)
|[[Jan Baalsrud]] (1917-1988). Offiser i [[Kompani Linge]]. "Mannen med ni liv". Hadde sitt hjem her fra 1934 til 1948. Pådriver for sammenslåingen av idrettslagene KIK, KSK og AIL etter krigen. (Kapellveien 4A)
|
|[[Fil:JanBaalsrudsHus.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Høgda]]'''
|[[Sætrehøgda under Sætre|Høgda]]
|
|Sætrehøiden "Høgda". Husmannsplass under [[Sætre (Oppegård)|Sætre]]. Huset bygget ca. 1750. Skjenkestue for veifarende. Kjøpt av senere St.mester Olaus Hansen i 1891. Egen bygning innredet til landhandel og bl.a. baker, fleskeloft, skomaker og privat bibliotek med 100 bøker til utlån.
|
|
|Sætrehøiden "Høgda". Husmannsplass under [[Sætre (Oppegård)|Sætre]]. Huset bygget ca. 1750. Skjenkestue for veifarende. Kjøpt av senere St.mester [[Olaus Hansen]] i 1891. Egen bygning innredet til landhandel og bl.a. baker, fleskeloft, skomaker og privat bibliotek med 100 bøker til utlån.
|[[Fil:Sætrehøgda.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Grønmo]]'''
|[[Grønmo (Oppegård)|Grønmo]]
|[[Svartskog]]
|[[Svartskog]]
|Gårdsbruk fra førkristen tid, kalt ''Grimahaugr.'' Prestegård fra ca. 1150 fram til [[Svartedauden]]. Eid av [[Nonneseter kloster]] på 1400-tallet og kalt ''Grimo på Ruden''. Senere enkesete for presten på Nesodden. Flere eiere og ulike navn: ''Grimoe'', ''Grennie'' og ''Grønmo''. Nåværende bygning er fra ca 1830 (eies nå av Oppegård kommune).
|Gårdsbruk fra førkristen tid, kalt ''Grimahaugr.'' Prestegård fra ca. 1150 fram til [[Svartedauden]]. Eid av [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] på 1400-tallet og kalt ''Grimo på Ruden''. Senere enkesete for presten på Nesodden. Flere eiere og ulike navn: ''Grimoe'', ''Grennie'' og ''Grønmo''. Nåværende bygning er fra ca 1830 (eies nå av Oppegård kommune).
|[[Bilde:Grønmo.JPG|100px]]
|[[Bilde:Grønmo.JPG|180px]]
|-
|-
|'''[[Villa Sandvigen]]'''
|[[Villa Sandvigen]]
|[[Svartskog]]
|[[Svartskog]]
|Tomten ble utskilt fra [[Dal (Oppegård)|Dal]] gård i 1859. i 1860 åpnet ''Sandvigen café og restaurant'' for servering. Siden har dette vært serveringssted med sammenhengende drift i nesten 150 år ved fire merkantile "dynastier" av restauranteiere.
|Tomten ble utskilt fra [[Dal (Oppegård)|Dal]] gård i 1859. i 1860 åpnet ''Sandvigen café og restaurant'' for servering. Siden har dette vært serveringssted med sammenhengende drift i nesten 150 år ved fire merkantile "dynastier" av restauranteiere.
|
|[[Bilde:LHR-160810-09liten.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Bekkensten]]'''
|[[Bekkensten under Vestre Oppegård|Bekkensten]]
|[[Svartskog]]
|[[Svartskog]]
|Fergested allerede for 2000 år siden. Veiholdergård under Uppigard. Bygningen ble oppført ca 1650, og er et av de eldste eksisterende husene i Oppegård. Her ble første større brygge i Oppegård sogn bygget i 1870-årene (eies av Oslo kommune).  
|Fergested allerede for 2000 år siden. Veiholdergård under Uppigard. Bygningen ble oppført ca 1650, og er et av de eldste eksisterende husene i Oppegård. Her ble første større brygge i Oppegård sogn bygget i 1870-årene (eies av Oslo kommune).  
|
|[[Bilde:Bekkensten.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Askli]]'''
|[[Askli]]
|[[Myrvoll]]
|[[Myrvoll]]
|Tomannsbolig bygget i 1919 av byggmester Rasmussen samtidig med etablering av [[Myrvoll stasjon|jernbanes stoppested på Myrvoll]]. I underetasjen mot øst var det hybelleilighet og i en periode både kiosk og kafé. I likhet med nabohuset Apelund, er Askli et av de første husene på Myrvolls vestside.
|Tomannsbolig bygget i 1919 av byggmester Rasmussen samtidig med etablering av [[Myrvoll stasjon|jernbanes stoppested på Myrvoll]]. I underetasjen mot øst var det hybelleilighet og i en periode både kiosk og kafé. I likhet med nabohuset Apelund, er Askli et av de første husene på Myrvolls vestside.
|
|
|-
|-
|'''[[Aspelund]]'''
|[[Aspelund]]
|[[Myrvoll]]
|[[Myrvoll]]
|Byggmester Rasmussen kjøpte tomt av interesseselskapet Myrvold og bygget huset i 1919. Noe av den opprinnelige faste innredningen er intakt. I likhet med nabohuset Askli, et Aspelund et av de første husene på Myrvolls vestside.  
|Byggmester Rasmussen kjøpte tomt av interesseselskapet Myrvold og bygget huset i 1919. Noe av den opprinnelige faste innredningen er intakt. I likhet med nabohuset Askli, et Aspelund et av de første husene på Myrvolls vestside.  
|
|
|-
|-
|'''[[Utsikten]]'''
|[[Utsikten]]
|[[Gjersjøelva]]
|[[Gjersjøelva]]
|Også kalt'' Tittut'', er bygget i 1919 som arbeiderbolig for [[Ljansbruket|sagbruksdriften i Gjersjøelva]].  Det var en 1 1/2 etasjes bygning med to leiligheter og to hybler i 1.etasje. I 2.etasje var det en leilighet. Like etter krigen bodde det 20 personer i huset.
|Også kalt'' Tittut'', er bygget i 1919 som arbeiderbolig for [[Ljansbruket|sagbruksdriften i Gjersjøelva]].  Det var en 1 1/2 etasjes bygning med to leiligheter og to hybler i 1.etasje. I 2.etasje var det en leilighet. Like etter krigen bodde det 20 personer i huset.
|
|[[Fil:Utsikten.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Kruttmølleplass]]'''
|[[Kruttmølleplass]]
|[[Gjersjøelva]]
|[[Gjersjøelva]]
|Antatt veiholdergård  for oldtidsveien over [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]]. Husmannsplass, arbeiderbolig og bolig for kruttmesteren. Bolighuset er opprinnelig oppført ca 1750, men bygget om flere ganger. [[Kruttmølle]]n ble drevet i perioden 1750 til 1869.
|Antatt veiholdergård  for oldtidsveien over [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]]. Husmannsplass, arbeiderbolig og bolig for kruttmesteren. Bolighuset er opprinnelig oppført ca 1750, men bygget om flere ganger. [[Kruttmølle]]n ble drevet i perioden 1750 til 1869.
|
|
|-
|-
|'''[[Kraftstasjonen (Ljansbruket)|Kraftstasjonen]]'''
|[[Kraftstasjonen (Ljansbruket)|Kraftstasjonen]]
|[[Gjersjøelva]]
|[[Gjersjøelva]]
|Oppført i 1915 på tuften til tidligere [[kornmølle]]. Leverte kraft til [[Ljansbruket]] fram til 1955. Vannets fallhøyde fra [[Nydammen]] var 15 meter. Betongelementene for rørgata er godt synlige.
|Oppført i 1915 på tuften til tidligere [[kornmølle]]. Leverte kraft til [[Ljansbruket]] fram til 1955. Vannets fallhøyde fra [[Nydammen]] var 15 meter. Betongelementene for rørgata er godt synlige.
|
|[[Fil:Ljansbruket kraftstasjonen.JPG|180px]]
|-
|-
|'''[[Smedberget]]'''
|[[Smedberget]]
|[[Gjersjøelva]]
|[[Gjersjøelva]]
|Smie og smedbolig for [[Ljansbruket|Hvitebjørngodset]] på 1600-tallet. Skled en del ut på 1700-tallet. Mur ble reparert, det ble lagt nytt tak og innredet for bolig i hver ende. Alt originalt beholdt ved restaurering.
|Smie og smedbolig for [[Ljansbruket|Hvitebjørngodset]] på 1600-tallet. Skled en del ut på 1700-tallet. Mur ble reparert, det ble lagt nytt tak og innredet for bolig i hver ende. Alt originalt beholdt ved restaurering.
|[[Bilde:Smedberget.JPG|100px]]
|[[Bilde:Smedberget.JPG|180px]]
|-
|-
|'''[[Holmen (Ljansbruket)|Holmen]]'''
|[[Holmen under Hvitebjørn|Holmen]]
|[[Gjersjøelva]]
|[[Gjersjøelva]]
|Opprinnelig lite hus oppført på 1600-tallet for administrasjon av [[Ljansbruket|Hvitebjørngodset]]s tømmer- og trelaseksport til Holland. Etter to branner er nåværende hus fra ca. 1750. Huset er nypanelt utvendig, men innvendig er det mye av det originale.
|Opprinnelig lite hus oppført på 1600-tallet for administrasjon av [[Ljansbruket|Hvitebjørngodset]]s tømmer- og trelaseksport til Holland. Etter to branner er nåværende hus fra ca. 1750. Huset er nypanelt utvendig, men innvendig er det mye av det originale.
|
||[[Fil:0217-149-0035 Holmen.jpg|180px]]
|-
|-
|}
|}
{{bm}}


[[Kategori:Oppegård kommune]]
[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
[[Kategori:Verneverdige bygninger i Akershus]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Bygninger i Oppegård kommune]]
[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/163270...2121109»