276 671
redigeringer
(korrigering) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
(18 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 6: | Linje 6: | ||
!Bilde | !Bilde | ||
|- | |- | ||
| | |[[Grendehuset i Oppegård syd|Grendehuset]] | ||
|[[Oppegård]] | |[[Oppegård]] | ||
|Forsamlingslokale reist av [[Oppegård Vel]] i 1919. Kinodrift fra 1920. Første kino i kommunen. Fast scene fra 1924. Tilbygg i 1977. Kinomuseum fra 2000. (Sætreskogveien 13) | |Forsamlingslokale reist av [[Oppegård Vel]] i 1919. Kinodrift fra 1920. Første kino i kommunen. Fast scene fra 1924. Tilbygg i 1977. Kinomuseum fra 2000. (Sætreskogveien 13) | ||
|[[Bilde:Grendehuset oppegård.JPG| | |[[Bilde:Grendehuset oppegård.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Fjelltun (Nordre Follo)|Fjelltun]] | ||
|[[Myrvoll]] | |[[Myrvoll (område i Nordre Follo)|Myrvoll]] | ||
|Forsamlingslokale reist i 1928 etter initiativ fra kjøpmann M. Karlsen. Bygget av rivningsmaterialer fra hans hus på [[Eina]]. Finansiert ved salg av andeler, som seinere ble gitt som gave av [[Myrvoll Vel]]. (Myrvollveien 5). | |Forsamlingslokale reist i 1928 etter initiativ fra kjøpmann M. Karlsen. Bygget av rivningsmaterialer fra hans hus på [[Eina]]. Finansiert ved salg av andeler, som seinere ble gitt som gave av [[Myrvoll Vel]]. (Myrvollveien 5). | ||
| | |[[Fil:Fjelltun.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Skogsland]] | ||
|[[Kolbotn]] | |[[Kolbotn]] | ||
|Forsamlingslokale reist av [[Losje Banebryteren]] (IOGT) i 1930. Arkitekt: J. Brevig, Oslo. Byggmester: M. Hogseth, Kolbotn. Benyttet av pinsemenigheten og speiderne til filmfremvisning, leikaring, dansetilstelning m.m. (Solbråtanveien 18). | |Forsamlingslokale reist av [[Losje Banebryteren]] (IOGT) i 1930. Arkitekt: J. Brevig, Oslo. Byggmester: M. Hogseth, Kolbotn. Benyttet av pinsemenigheten og speiderne til filmfremvisning, leikaring, dansetilstelning m.m. (Solbråtanveien 18). | ||
| | |[[Fil:Skogsland.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Kullebund skole]] | ||
|[[Kolbotn]] | |[[Kolbotn]] | ||
|Bygget 1915 etter tegninger av Wilh. Bærøe på grunnen til husmannsplassen [[Holtet under Kullebunn|Holtet]] under [[Kullebunn (Oppegård)|Kullebunden gård]]. Folkeskole 1915-1921. Middelskole 1922-1935. Realskole 1936-1959. Senere benyttet av forskjellige foreninger. (Kapellveien 7). | |Bygget 1915 etter tegninger av Wilh. Bærøe på grunnen til husmannsplassen [[Holtet under Kullebunn|Holtet]] under [[Kullebunn (Oppegård)|Kullebunden gård]]. Folkeskole 1915-1921. Middelskole 1922-1935. Realskole 1936-1959. Senere benyttet av forskjellige foreninger. (Kapellveien 7). | ||
| | |[[Bilde:LHR-161022-10liten.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Kolbotn skole]] | ||
|[[Kolbotn]] | |[[Kolbotn]] | ||
|Bygget 1922. Tegnet av arkitekt E. Erlandsen. Okkupert av tyskerne sommer og høst 1940. Utvidet med paviljong i 1958. Tilbygg, tegnet av Kvernaas arkitekter as, ferdig 1997. (Fjellveien 2A) | |Bygget 1922. Tegnet av arkitekt E. Erlandsen. Okkupert av tyskerne sommer og høst 1940. Utvidet med paviljong i 1958. Tilbygg, tegnet av Kvernaas arkitekter as, ferdig 1997. (Fjellveien 2A) | ||
| | |[[Fil:KolbSkole.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Greverud skole]] | ||
| | | | ||
|Bygget 1921. Tegnet av arkitekt G. Øiseth. Ny fløy og ombygging 1972/73. Idrettshall i 1981. Forbindelsesfløy 1987. Nybygg 1990 og 1997. (Skiveien 202). | |Bygget 1921. Tegnet av arkitekt G. Øiseth. Ny fløy og ombygging 1972/73. Idrettshall i 1981. Forbindelsesfløy 1987. Nybygg 1990 og 1997. (Skiveien 202). | ||
| | |[[Fil:629 Oppegaard skole - no-nb digifoto 20150825 00105 bldsa PK23795.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Bålerud skole]] | ||
|[[Svartskog]] | |[[Svartskog]] | ||
|Bygget 1863. Første faste skole i kommunen. Opphørte som skole i 1952, deretter gjort om til grendehuset A/L [[Bålerud skole|Solheim]]. (Bekkenstenveien 13) | |Bygget 1863. Første faste skole i kommunen. Opphørte som skole i 1952, deretter gjort om til grendehuset A/L [[Bålerud skole|Solheim]]. (Bekkenstenveien 13) | ||
|[[Bilde:Solheim.JPG| | |[[Bilde:Solheim.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Kolbotn stasjon]] | ||
|[[Kolbotn]] | |[[Kolbotn]] | ||
|Kullebunden station. Stoppested fra 1895. Stasjonsbygningen, eneste av sitt slag, og godshus oppført 1912. Skiftet navn til Kolbotn 1922. Dobbeltspor og elektrisk drift fra 1936. Poståpneri 1912-1915 og 1934-1960. Kolbotnveien 11). | |Kullebunden station. Stoppested fra 1895. Stasjonsbygningen, eneste av sitt slag, og godshus oppført 1912. Skiftet navn til Kolbotn 1922. Dobbeltspor og elektrisk drift fra 1936. Poståpneri 1912-1915 og 1934-1960. Kolbotnveien 11). | ||
|[[Bilde:Kolbotn stasjon.JPG| | |[[Bilde:Kolbotn stasjon.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Oppegård stasjon]] | ||
|[[Oppegård]] | |[[Oppegård]] | ||
|Oppegaard station. Oppført 1878 til [[Østfoldbanen|Smålensbanen]]s åpning i 1879. Første stasjon i Oppegård sogn. Endret navn til Oppegård i 1922. Tilbygg med venterom i 1935. Poståpneri 1879-1919 og 1933-1938. (Stasjonsveien 1). | |Oppegaard station. Oppført 1878 til [[Østfoldbanen|Smålensbanen]]s åpning i 1879. Første stasjon i Oppegård sogn. Endret navn til Oppegård i 1922. Tilbygg med venterom i 1935. Poståpneri 1879-1919 og 1933-1938. (Stasjonsveien 1). | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |[[Emil Hansen ass. landhandleri]] | ||
| | | | ||
|Etablert 1883. Drevet av Randine Eriksdatter Bratland på Sætrehøiden i barnebarnet Emils navn. Flyttet hit i 1920. Bensinutsalg og håndkjøpssalg av medisiner. Nedlagt 1989. | |Etablert 1883. Drevet av Randine Eriksdatter Bratland på Sætrehøiden i barnebarnet Emils navn. Flyttet hit i 1920. Bensinutsalg og håndkjøpssalg av medisiner. Nedlagt 1989. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |[[Borgehøy]] | ||
| | | | ||
|Bygget 1921. Her etablerte Kasper Bjørlo bakeri i 1922. Senere overtatt av sønnen Livind Bjørlo. Underetasje bygget av betonghulsten. (Sætreskogveien 30A). | |Bygget 1921. Her etablerte Kasper Bjørlo bakeri i 1922. Senere overtatt av sønnen Livind Bjørlo. Underetasje bygget av betonghulsten. (Sætreskogveien 30A). | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |[[Lindheim]] | ||
| | | | ||
|Bygget ca. 1920 av betonghulsten. Postkontor 1919-1928. Bakeri og konditori 1924-1964. [[Oppegård sparebank]]s filial til 1990. (Solveien 1). | |Bygget ca. 1920 av betonghulsten. Postkontor 1919-1928. Bakeri og konditori 1924-1964. [[Oppegård sparebank]]s filial til 1990. (Solveien 1). | ||
| | |[[Fil:LindheimOppegard.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Svartskog kolonial]] | ||
|[[Svartskog]] | |[[Svartskog]] | ||
|Bygget 1916. Drevet av K. Alfr. Nyborg og senere sønnen Kjell Nyborg. Her har det vært landhandel, postkontor og telefonsentral. Butikken ble nedlagt i 1988. (Roald Amundsens vei 172). | |Bygget 1916. Drevet av K. Alfr. Nyborg og senere sønnen Kjell Nyborg. Her har det vært landhandel, postkontor og telefonsentral. Butikken ble nedlagt i 1988. (Roald Amundsens vei 172). | ||
|[[Bilde:Nyborgs butikk.JPG| | |[[Bilde:Nyborgs butikk.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Kullebunden (Oppegård)|Kullebunden gård]] | ||
|[[Kolbotn]] | |[[Kolbotn]] | ||
|Trolig ryddet 700-900 e.Kr. Hovedhuset bygget 1898. Eneste "dragestiltun" i Oppegård. Stabburet ca. 1790. Driftsbygningens eldste del 1700-tallet. Løe, fjøs, og stall bygget rundt 1890. (Kolbotnveien 4). | |Trolig ryddet 700-900 e.Kr. Hovedhuset bygget 1898. Eneste "dragestiltun" i Oppegård. Stabburet ca. 1790. Driftsbygningens eldste del 1700-tallet. Løe, fjøs, og stall bygget rundt 1890. (Kolbotnveien 4). | ||
| | |[[Fil:KolbotnGard.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Tårnhuset]] | ||
|[[Kolbotn]] | |[[Kolbotn]] | ||
|Solborg "Tårnhuset". Bygget av H. Holestad 1912. Tårnet oppført rundt 1917. Privatbolig til 1975. Kulturhus/Oppegård komm. musikkskole 1979-96. Solgt til forbrukersamvirket 1996. Gamle Tårnhus AS startet med selskapslokaler 2000. (Kolbotnveien 31). | |Solborg "Tårnhuset". Bygget av H. Holestad 1912. Tårnet oppført rundt 1917. Privatbolig til 1975. Kulturhus/Oppegård komm. musikkskole 1979-96. Solgt til forbrukersamvirket 1996. Gamle Tårnhus AS startet med selskapslokaler 2000. (Kolbotnveien 31). | ||
|[[Bilde:Tårnhuset kolbotn.JPG| | |[[Bilde:Tårnhuset kolbotn.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Øvre Sætre]] | ||
| | | | ||
|Utskilt fra [[Sætre (Oppegård)|Sætre]] på 1700-tallet. Hovedbygningen trolig fra midten av 1800. Familien Bredrup eier fra 1885-1893, da H. Heltorp kjøpte gården. Solgt 1918 til [[Kristian Horgen]], ordfører i Oppegård 1929-1931. (Mølleveien 28). | |Utskilt fra [[Sætre (Oppegård)|Sætre]] på 1700-tallet. Hovedbygningen trolig fra midten av 1800. Familien Bredrup eier fra 1885-1893, da H. Heltorp kjøpte gården. Solgt 1918 til [[Kristian Horgen]], ordfører i Oppegård 1929-1931. (Mølleveien 28). | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |[[Jan Baalsruds hus]] | ||
|[[Kolbotn]] | |[[Kolbotn]] | ||
|[[Jan Baalsrud]] (1917-1988). Offiser i [[Kompani Linge]]. "Mannen med ni liv". Hadde sitt hjem her fra 1934 til 1948. Pådriver for sammenslåingen av idrettslagene KIK, KSK og AIL etter krigen. (Kapellveien 4A) | |[[Jan Baalsrud]] (1917-1988). Offiser i [[Kompani Linge]]. "Mannen med ni liv". Hadde sitt hjem her fra 1934 til 1948. Pådriver for sammenslåingen av idrettslagene KIK, KSK og AIL etter krigen. (Kapellveien 4A) | ||
| | |[[Fil:JanBaalsrudsHus.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Sætrehøgda under Sætre|Høgda]] | ||
| | | | ||
|Sætrehøiden "Høgda". Husmannsplass under [[Sætre (Oppegård)|Sætre]]. Huset bygget ca. 1750. Skjenkestue for veifarende. Kjøpt av senere St.mester [[Olaus Hansen]] i 1891. Egen bygning innredet til landhandel og bl.a. baker, fleskeloft, skomaker og privat bibliotek med 100 bøker til utlån. | |Sætrehøiden "Høgda". Husmannsplass under [[Sætre (Oppegård)|Sætre]]. Huset bygget ca. 1750. Skjenkestue for veifarende. Kjøpt av senere St.mester [[Olaus Hansen]] i 1891. Egen bygning innredet til landhandel og bl.a. baker, fleskeloft, skomaker og privat bibliotek med 100 bøker til utlån. | ||
|[[Fil:Sætrehøgda.jpg| | |[[Fil:Sætrehøgda.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Grønmo (Oppegård)|Grønmo]] | ||
|[[Svartskog]] | |[[Svartskog]] | ||
|Gårdsbruk fra førkristen tid, kalt ''Grimahaugr.'' Prestegård fra ca. 1150 fram til [[Svartedauden]]. Eid av [[Nonneseter kloster]] på 1400-tallet og kalt ''Grimo på Ruden''. Senere enkesete for presten på Nesodden. Flere eiere og ulike navn: ''Grimoe'', ''Grennie'' og ''Grønmo''. Nåværende bygning er fra ca 1830 (eies nå av Oppegård kommune). | |Gårdsbruk fra førkristen tid, kalt ''Grimahaugr.'' Prestegård fra ca. 1150 fram til [[Svartedauden]]. Eid av [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] på 1400-tallet og kalt ''Grimo på Ruden''. Senere enkesete for presten på Nesodden. Flere eiere og ulike navn: ''Grimoe'', ''Grennie'' og ''Grønmo''. Nåværende bygning er fra ca 1830 (eies nå av Oppegård kommune). | ||
|[[Bilde:Grønmo.JPG| | |[[Bilde:Grønmo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Villa Sandvigen]] | ||
|[[Svartskog]] | |[[Svartskog]] | ||
|Tomten ble utskilt fra [[Dal (Oppegård)|Dal]] gård i 1859. i 1860 åpnet ''Sandvigen café og restaurant'' for servering. Siden har dette vært serveringssted med sammenhengende drift i nesten 150 år ved fire merkantile "dynastier" av restauranteiere. | |Tomten ble utskilt fra [[Dal (Oppegård)|Dal]] gård i 1859. i 1860 åpnet ''Sandvigen café og restaurant'' for servering. Siden har dette vært serveringssted med sammenhengende drift i nesten 150 år ved fire merkantile "dynastier" av restauranteiere. | ||
| | |[[Bilde:LHR-160810-09liten.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Bekkensten under Vestre Oppegård|Bekkensten]] | ||
|[[Svartskog]] | |[[Svartskog]] | ||
|Fergested allerede for 2000 år siden. Veiholdergård under Uppigard. Bygningen ble oppført ca 1650, og er et av de eldste eksisterende husene i Oppegård. Her ble første større brygge i Oppegård sogn bygget i 1870-årene (eies av Oslo kommune). | |Fergested allerede for 2000 år siden. Veiholdergård under Uppigard. Bygningen ble oppført ca 1650, og er et av de eldste eksisterende husene i Oppegård. Her ble første større brygge i Oppegård sogn bygget i 1870-årene (eies av Oslo kommune). | ||
|[[Bilde:Bekkensten.jpg| | |[[Bilde:Bekkensten.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Askli]] | ||
|[[Myrvoll]] | |[[Myrvoll]] | ||
|Tomannsbolig bygget i 1919 av byggmester Rasmussen samtidig med etablering av [[Myrvoll stasjon|jernbanes stoppested på Myrvoll]]. I underetasjen mot øst var det hybelleilighet og i en periode både kiosk og kafé. I likhet med nabohuset Apelund, er Askli et av de første husene på Myrvolls vestside. | |Tomannsbolig bygget i 1919 av byggmester Rasmussen samtidig med etablering av [[Myrvoll stasjon|jernbanes stoppested på Myrvoll]]. I underetasjen mot øst var det hybelleilighet og i en periode både kiosk og kafé. I likhet med nabohuset Apelund, er Askli et av de første husene på Myrvolls vestside. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |[[Aspelund]] | ||
|[[Myrvoll]] | |[[Myrvoll]] | ||
|Byggmester Rasmussen kjøpte tomt av interesseselskapet Myrvold og bygget huset i 1919. Noe av den opprinnelige faste innredningen er intakt. I likhet med nabohuset Askli, et Aspelund et av de første husene på Myrvolls vestside. | |Byggmester Rasmussen kjøpte tomt av interesseselskapet Myrvold og bygget huset i 1919. Noe av den opprinnelige faste innredningen er intakt. I likhet med nabohuset Askli, et Aspelund et av de første husene på Myrvolls vestside. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |[[Utsikten]] | ||
|[[Gjersjøelva]] | |[[Gjersjøelva]] | ||
|Også kalt'' Tittut'', er bygget i 1919 som arbeiderbolig for [[Ljansbruket|sagbruksdriften i Gjersjøelva]]. Det var en 1 1/2 etasjes bygning med to leiligheter og to hybler i 1.etasje. I 2.etasje var det en leilighet. Like etter krigen bodde det 20 personer i huset. | |Også kalt'' Tittut'', er bygget i 1919 som arbeiderbolig for [[Ljansbruket|sagbruksdriften i Gjersjøelva]]. Det var en 1 1/2 etasjes bygning med to leiligheter og to hybler i 1.etasje. I 2.etasje var det en leilighet. Like etter krigen bodde det 20 personer i huset. | ||
|[[Fil:Utsikten.jpg| | |[[Fil:Utsikten.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Kruttmølleplass]] | ||
|[[Gjersjøelva]] | |[[Gjersjøelva]] | ||
|Antatt veiholdergård for oldtidsveien over [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]]. Husmannsplass, arbeiderbolig og bolig for kruttmesteren. Bolighuset er opprinnelig oppført ca 1750, men bygget om flere ganger. [[Kruttmølle]]n ble drevet i perioden 1750 til 1869. | |Antatt veiholdergård for oldtidsveien over [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]]. Husmannsplass, arbeiderbolig og bolig for kruttmesteren. Bolighuset er opprinnelig oppført ca 1750, men bygget om flere ganger. [[Kruttmølle]]n ble drevet i perioden 1750 til 1869. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |[[Kraftstasjonen (Ljansbruket)|Kraftstasjonen]] | ||
|[[Gjersjøelva]] | |[[Gjersjøelva]] | ||
|Oppført i 1915 på tuften til tidligere [[kornmølle]]. Leverte kraft til [[Ljansbruket]] fram til 1955. Vannets fallhøyde fra [[Nydammen]] var 15 meter. Betongelementene for rørgata er godt synlige. | |Oppført i 1915 på tuften til tidligere [[kornmølle]]. Leverte kraft til [[Ljansbruket]] fram til 1955. Vannets fallhøyde fra [[Nydammen]] var 15 meter. Betongelementene for rørgata er godt synlige. | ||
|[[Fil:Ljansbruket kraftstasjonen.JPG| | |[[Fil:Ljansbruket kraftstasjonen.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Smedberget]] | ||
|[[Gjersjøelva]] | |[[Gjersjøelva]] | ||
|Smie og smedbolig for [[Ljansbruket|Hvitebjørngodset]] på 1600-tallet. Skled en del ut på 1700-tallet. Mur ble reparert, det ble lagt nytt tak og innredet for bolig i hver ende. Alt originalt beholdt ved restaurering. | |Smie og smedbolig for [[Ljansbruket|Hvitebjørngodset]] på 1600-tallet. Skled en del ut på 1700-tallet. Mur ble reparert, det ble lagt nytt tak og innredet for bolig i hver ende. Alt originalt beholdt ved restaurering. | ||
|[[Bilde:Smedberget.JPG| | |[[Bilde:Smedberget.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |[[Holmen under Hvitebjørn|Holmen]] | ||
|[[Gjersjøelva]] | |[[Gjersjøelva]] | ||
|Opprinnelig lite hus oppført på 1600-tallet for administrasjon av [[Ljansbruket|Hvitebjørngodset]]s tømmer- og trelaseksport til Holland. Etter to branner er nåværende hus fra ca. 1750. Huset er nypanelt utvendig, men innvendig er det mye av det originale. | |Opprinnelig lite hus oppført på 1600-tallet for administrasjon av [[Ljansbruket|Hvitebjørngodset]]s tømmer- og trelaseksport til Holland. Etter to branner er nåværende hus fra ca. 1750. Huset er nypanelt utvendig, men innvendig er det mye av det originale. | ||
||[[Fil:0217-149-0035 Holmen.jpg| | ||[[Fil:0217-149-0035 Holmen.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Verneverdige bygninger]] | [[Kategori:Verneverdige bygninger]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Nordre Follo kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]] |