Historiske toll- og skipsanløpslister/Historiske toll- og skipsanløpslister årsrapport 2014/15: Forskjell mellom sideversjoner

Tidsperiode: August 2014 – januar 2016

'''Prosjektets resultat'''

Prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister er et digitalt infrastrukturprosjekt som gjør tilgjengelig et stort, men til nå lite tilgjengelig, historiske kildemateriale til nytte for skolen, forskere og det brede publikum.

Nedenfor følger en nærmere gjennomgang av prosjektets arbeid knyttet til hver enkelt del.

Prosjektgruppen har bestått av prosjektleder og historiker Ragnhild Hutchison, prosjektrådgiver Amund Pedersen, it-rådgiver Jon Christian Brekke og vit.assene Nora Rodin, Annikken Johannesen og Silje Lindebrekke. Prosjektet er gjennomført på deltid, og samtlige av prosjektgruppen har kombinert arbeid i prosjektet med annet arbeid og studier.

Skrive en rapport med erfaringer fra prosjektet til nytte for andre som vil gjøre tilsvarende.

Mål: Transkribere resten av de bevarte toll- og skipsanløpslistene (alle de norske havnene i årene 1731-33, 1756-60, 1786-94). Scanningen gjøres i samarbeid med Riksarkivet.

Tollistene for Bergen, Trondheim, Christiania (Oslo), Risør og Tønsberg for årene 1786, 88, 90, 92 og 94 ble transkribert i forprosjektet. Det samme gjaldt Christiania 1751-55.

Med den store mengden data, samt med begrensede ressurser har det vært nødvendig å tenke strategisk omkring korrekturrutinene. Erfaringene fra Øresundtollprosjektet viste at korrekturrutiner med utgangspunkt i statistiske utvalg var hensiktsmessig for denne typen kildemateriale.  Prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister valgte derfor en løsning der hver tiende innførsel (varelinje eller skipsanløp) ble kontrollert. Ved feil, ble innføringene på siden kontrollert ytterligere. Metoden fanger ikke opp alle feil, men identifiserer og får løst mange. Ved å oppfordre brukere til å melde fra om feil de finner er det etablert et feilopprettingssystem som også fungerer over tid, og som i tillegg sørger for at det som er igjen av feil på sikt kan bli rettet opp. I tilfeller der prosjektet ikke har klart å tyde det som er skrevet i skipsanløpslistene og varelistene er dette markert med spørsmålstegn.

Forsinkelsen skjedde fordi prosjektetmedlemmene har vært ansatt i prosjektet på deltid eller timesbasis. De har vært nødt til å kombinere prosjektet med andre oppgaver, da særlig studier eller annet arbeid. For prosjektet har det vært viktig å beholde prosjektmedlemmenes opparbeidede kompetanse med tollmaterialet og gotisk håndskrift. Løsningen var derfor å forlenge prosjektperioden. Dette innebar ingen økte utgifter, og heller ikke noen vansker ellers. Forlengelsen av prosjektet var dermed en god løsning for å få gjennomført og ferdigstilt prosjektet med kompetent arbeidskraft.

Mål: Videreutvikle it-systemet slik at også skipsanløpslister kan transkriberes rett inn i databasen.

I løpet av prosjektperioden har it-systemet blitt videreutviklet for å muliggjøre transkribering og tilgjengeliggjøring av skipsanløpene. Også for varelistene har den delen av it-systemet blitt forbedret. Sistnevnte bygger på den utviklet i forprosjektet, men fungerer sammen med skipsanløpene. Begge løsningene er i løpet av prosjektet utviklet for å tilrettelegge for å søke i materialet etter tollsted, navn, priser, steder eller varer.  

Prosjektet ville spart ytterligere tid dersom it-utvikling hadde startet på et enda tidligere tidspunkt. I dette tilfellet kom  det inn på slutten av forprosjektet, etter at forprosjektets varelister hadde blitt transkribert inn i regneark. Dette innebar en konvertering som  førte til tidvise komplikasjoner og ekstraarbeid. Til sammenligning ble it-systemet for skipsanløpene utviklet  i forkant av transkriberingen, og i tett dialog med historikere med inngående kjennskap til kilden og mulighetene den innehar. It-systemet for skipsanløp ble derfor utviklet uten noen konverteringsbehov. Dette har gjort det mindre nødvendig å gjøre krevende tilpasninger i løpet av prosjektperioden.

Mål: Forbedre presentasjonen på weben for å gjøre stedet mer brukervennlig og innbydende, samt legge til analysefunksjoner som grafer og kart.

Løsningen med å knytte deler av nettstedet til Lokalhistoriewiki sikrer prosjektet kontinuitet også etter at det er avsluttet. Det tilrettelegger også for at et bredt publikum kan delta og bidra i utviklingen av kunnskapsbasen knyttet til ulike aspekt av norsk sjøveis handel i det lange 1700-tallet.  

Mål: Utvikle formidlingssidene av databasen og webstedet, særlig rettet mot skole, museer og det historieinteressert publikum. Dette gjøres i samarbeid med Nasjonal digital læringsarena som er en nettportal med digitale læringsressurser for den videregående skolen (ndla.no), samt flere museer.

Etter hvert som prosjektet har kommet stadig nærmere ferdigstillelse har interessen også økt. Det er klart at mange er interessert i hva listene kan fortelle, og desto mer praktisk og lokalt det kan forankres, desto bedre. Prosjektet tror at interessen vil øke ytterligere i 2016 når databasen og webstedet er ferdige og det dermed vil fremstå tydeligere for mange hvordan materialet kan brukes.  

Mål: Skrive en rapport med erfaringer fra prosjektet til nytte for andre som vil gjøre tilsvarende.

Denne rapporten er evalueringsrapporten. Den legges ut på prosjektets hjemmeside. For å nå et bredere publikum skal det også utvikles kortere versjoner for populærvitenskapelige og andre publikasjoner.

{{sjanger}}