Hjelp:Hvordan skrive slektshistorie på Lokalhistoriewiki?: Forskjell mellom sideversjoner

Hjelp:Hvordan skrive slektshistorie på Lokalhistoriewiki? (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 13:27

86 byte lagt til , 30. nov. 2020

korr., ekstra mellomtitler og litt omrokkering

Marianne Wiig

Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer

30 761

redigeringer

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 I norsk lokalhistorisk tradisjon er det nære bånd mellom lokal- og slektshistorie, noe som først og fremst skyldes et stort fokus på gårds- og slektshistorie som lokalhistorisk sjanger. Bygdebokforfattere har brukt slektshistoriske metoder og har ramset opp lange rekker med slekter.
-Samtidig betyr ikke dette at lokal- og slektshistorie er det samme. Når bygdebøkene ofte får preg av å være rene slektsbøker, er det et resultat av at mange gårder har vært i samme slekts eie i lange tider, og at eiendomsforhold eller forretningspartnerskap ofte kan kobles til slektskap.
+Likevel betyr ikke dette at lokal- og slektshistorie er det samme. Når bygdebøkene ofte får preg av å være rene slektsbøker, er det et resultat av at mange gårder har vært i samme slekts eie i lange tider, og at eiendomsforhold eller forretningspartnerskap ofte kan kobles til slektskap.
 Når vi på Lokalhistoriewiki inviterer slektsforskere til å legge ut sitt materiale, er det altså egentlig ikke slekta som står i fokus, men det lokalhistoriske. Mer konkret: Ikke bare navn og datoer, men bosteder, virke i lokalsamfunnet og sammenkoblinger med andre i lokalsamfunnet er det vi er ute etter. Vi mener at dette gjør wikien til en verdifull arena for slektsforskningsmateriale, både fordi det bidrar til å ta vare på grunninformasjonen, og fordi det bidrar til at man utdyper historia.
-==Noen generelle tips for slektstoff==
+==Forkortelser og datoer ==
-Når vi skriver i et digitalt format er det ikke nødvendig å bruke like mange forkortelser som i trykt tekst. Mange slektsforskere er vant til å bruke forkortelser i egne notater og tekster, men disse er ikke alltid like lett tilgjengelige for andre. Det er greit nok å skrive f. og d. for født og død, men forkortelser som bg. for begravet og dp./dpt. for døpt bør unngås. De fleste av disse forkortelsene gir veldig liten eller ingen besparelse i tid for den som skriver, man kan føre til at lesere misforstår det man formidler.
+Når vi skriver i et digitalt format er det ikke nødvendig å bruke like mange forkortelser som i trykt tekst. Mange slektsforskere er vant til å bruke forkortelser i egne notater og tekster, men disse er ikke alltid like lett tilgjengelige for andre. Det er greit nok å skrive f. og d. for født og død, men forkortelser som bg. for begravet og dp./dpt. for døpt bør unngås. De fleste av disse forkortelsene gir veldig liten eller ingen besparelse i tid for den som skriver, man kan føre til at lesere misforstår.
-Datoer kan skrive på mange formater, for eksempel 31.01.1700, 31/1-1700 eller 31. januar 1700. Alle er greit forståelig for leserne, men det er viktig at datoene er på samme format gjennom artikkelen. I lister eller oppramsing kan det være greit å bruke en kort form, som 31.01.1700, mens i løpende tekst er det best å skrive det helt ut, som 31. januar 1700 - dette gir den beste leseropplevelsen.
+Datoer kan skrives på mange formater, for eksempel 31.01.1700, 31/1-1700 eller 31. januar 1700. Alle er greit forståelig for leserne, men det er viktig at datoene er på samme format gjennom artikkelen. I lister eller oppramsing kan det være greit å bruke en kort form, som 31.01.1700, mens i løpende tekst er det best å skrive det helt ut, som 31. januar 1700 - dette gir den beste leseropplevelsen.
-==Slektsartikler==
+==Slektsartikler på Lokalhistoriewiki==
+=== Ulike typer ===
 Det finnes flere typer slektsartikler på Lokalhistoriewiki:
@@ Linje 23: / Linje 24: @@
 * Artikler om en slektsgrein eller familie: Disse har gjerne en svært tydelig lokal forankring. Et eksempel er [[Coldevin (fotografer i Mosjøen)]], som tar for seg noen slektsledd fra slekta [[Coldevin]] som drev med et spesifikt yrke på et spesifikt sted. Et annet eksempel er [[Familien Nilsen Feen]], der to slektsledd knytta til en gård blir samla, med lenker videre til enkeltbiografier.
-En viktig avgrensning av slektsartiklene er at de skal ha en relevans for norsk lokalhistorie. Dette utelukker ikke at man presenterer slekt i utlandet, men som hovedregel ikke ut over én generasjon. Det finnes viktige unntak: Dersom det å beskrive slekt i utlandet lenger bakover bidrar til å vise forbindelsen mellom to norske greiner, eller dersom en grein havner i utlandet og så kommer tilbake, er det rimelig å ta dem med. Personer som ikke har noen direkte tilknytning til Norge skal da som hovedregel ikke lenkes.
+=== Hva bør med? ===
 Punkter man bør få med i en slektsartikkel for å styrke det lokalhistoriske aspektet er:
 * Hvor kommer slekta fra? Eller, dersom den har røtter i utlandet, hvor slo den seg først ned?
 * Har slekta noen geografiske tyngdepunkter som bør beskrives?
 * Er det gater, veger, plasser, bygninger eller annet som har fått slektas navn – og hvor er de i så fall?
+=== Slekt i utlandet? ===
+En viktig avgrensning av slektsartiklene er at de skal ha en relevans for norsk lokalhistorie. Dette utelukker ikke at man presenterer slekt i utlandet, men som hovedregel skal den ikke gå lenger tilbake enn én generasjon. Det finnes viktige unntak: Dersom det å beskrive slekt i utlandet lenger bakover bidrar til å vise forbindelsen mellom to norske greiner, eller dersom en grein havner i utlandet og så kommer tilbake, er det rimelig å ta dem med. Personer som ikke har noen direkte tilknytning til Norge skal da som hovedregel ikke lenkes.
 ==Biografier==