Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
Hjelp:Kildekritikk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Førstehånds og andrehånds kilder: lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(→Førstehånds og andrehånds kilder: lenke) |
||
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Fotoalbum-1-HH-jun09.JPG|Fotoalbum fra Møre og Romsdal.|Halvar Hatlen|2009}} | |||
<onlyinclude> | '''[[Hjelp:kildekritikk|Kildekritikk]]''' er et redskap for å avgjøre hvordan man skal tolke kilder. Innen nordisk og tysk historieskrivning regnes den kildekritiske metode som et helt sentralt element i historikerens arbeid. Kildekritikken bidrar til at man kan avgjøre hvordan man skal vektlegge ulike kilder, hvordan man avgjør konflikter mellom ulike kilder og hvordan man tolker kilden.</onlyinclude> | ||
Om sitering av litteratur og bruk av kilder i artikler, se '''[[Hjelp:Kilder – hvorfor?|denne hjelpesiden]]'''. | Om sitering av litteratur og bruk av kilder i artikler, se '''[[Hjelp:Kilder – hvorfor?|denne hjelpesiden]]'''. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
I praksis går det ikke noe klart skille mellom beskrivende og normative kilder. De fleste kildene inneholder elementer av begge deler. | I praksis går det ikke noe klart skille mellom beskrivende og normative kilder. De fleste kildene inneholder elementer av begge deler. | ||
== Levning og beretning == | == Levning og beretning == | ||
| Linje 55: | Linje 54: | ||
Et mye brukt eksempel på å forklare forskjellen på bruk av kilder som henholdsvis levning og beretning, er [[Snorres kongesagaer]], skrevet i første halvparten av 1200-tallet. Som berettende kilde forteller sagaene om begivenheter som fant sted lenge før fortellingene ble nedskrevet, til dels mange hundre år tilbake. Som dokumentasjon av disse begivenhetene byr beretningene derfor naturligvis på mange kildekritiske problemer. Hvor «sant» beretter Snorre egentlig om slaget i [[Hafrsfjord]] og [[rikssamlingen i Norge]]? Men brukt som levning er verket også, og kanskje først og fremst, en kilde til forståelse av [[Snorre Sturlusons]] samtid i Island og Norge. Fortellerens vinklinger og vektlegginger, og selve det faktum at en islandsk stormann samler og framstiller skriftlig de gamle norske kongenes historie, kan gi oss innsikt i blant annet politiske konstellasjoner på 1200-tallet. Som levninger er også de enkelte avskrifter, oversettelser og trykte utgaver av Snorre fra 1600-tallet og fram til i dag kilder til forståelsen av kultur, samfunn og politikk i den tid de ble avskrevet og utgitt i. Praktutgavene med illustrasjoner av [[Erik Werenskiold|Werenskiold]] og andre kjente kunstnere fra slutten av 1800-tallet er det for eksempel naturlig å se i et nasjonsbyggings- og norsk selvhevdelsesperspektiv. | Et mye brukt eksempel på å forklare forskjellen på bruk av kilder som henholdsvis levning og beretning, er [[Snorres kongesagaer]], skrevet i første halvparten av 1200-tallet. Som berettende kilde forteller sagaene om begivenheter som fant sted lenge før fortellingene ble nedskrevet, til dels mange hundre år tilbake. Som dokumentasjon av disse begivenhetene byr beretningene derfor naturligvis på mange kildekritiske problemer. Hvor «sant» beretter Snorre egentlig om slaget i [[Hafrsfjord]] og [[rikssamlingen i Norge]]? Men brukt som levning er verket også, og kanskje først og fremst, en kilde til forståelse av [[Snorre Sturlusons]] samtid i Island og Norge. Fortellerens vinklinger og vektlegginger, og selve det faktum at en islandsk stormann samler og framstiller skriftlig de gamle norske kongenes historie, kan gi oss innsikt i blant annet politiske konstellasjoner på 1200-tallet. Som levninger er også de enkelte avskrifter, oversettelser og trykte utgaver av Snorre fra 1600-tallet og fram til i dag kilder til forståelsen av kultur, samfunn og politikk i den tid de ble avskrevet og utgitt i. Praktutgavene med illustrasjoner av [[Erik Werenskiold|Werenskiold]] og andre kjente kunstnere fra slutten av 1800-tallet er det for eksempel naturlig å se i et nasjonsbyggings- og norsk selvhevdelsesperspektiv. | ||
== Førstehånds og andrehånds kilder == | == Førstehånds og andrehånds kilder == | ||
| Linje 61: | Linje 59: | ||
''Førstehåndskilder'' er øyenvitneskildringer, beretninger nedtegnet eller fortalt av en person som selv opplevde hendelsene eller betraktet de omtalte omstendighetene. Dette kan være muntlige beretninger, memoarer, intervjuer og avisartikler. | ''Førstehåndskilder'' er øyenvitneskildringer, beretninger nedtegnet eller fortalt av en person som selv opplevde hendelsene eller betraktet de omtalte omstendighetene. Dette kan være muntlige beretninger, memoarer, intervjuer og avisartikler. | ||
''Andrehåndskilder'' er gjenfortellinger av en førstehånds framstilling. En kan da selvfølgelig også snakke om tredje-, fjerde og femtehåndskilder. Knut Kjeldstadli har brukt H.C. Andersens historie om fjæren som ble til fem høns og barns hviskelek for å illustrere det problematiske ved å være avhengige av andrehånds (og fjernere henders) beretninger i framstillingen av et historisk fenomen.<ref>[[Kjeldstadli, Knut]] 1999: ''Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget'' s. 177.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008090300018}}</ref> | ''Andrehåndskilder'' er gjenfortellinger av en førstehånds framstilling. En kan da selvfølgelig også snakke om tredje-, fjerde og femtehåndskilder. [[Knut Kjeldstadli]] har brukt H.C. Andersens historie om fjæren som ble til fem høns og barns hviskelek for å illustrere det problematiske ved å være avhengige av andrehånds (og fjernere henders) beretninger i framstillingen av et historisk fenomen.<ref>[[Kjeldstadli, Knut]] 1999: ''Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget'' s. 177.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008090300018}}</ref> | ||
==Primære, sekundære og tertiære kilder== | ==Primære, sekundære og tertiære kilder== | ||
| Linje 87: | Linje 85: | ||
===Eksempel I=== | ===Eksempel I=== | ||
{{thumb|Kambo Retterstedet.JPG|Nær dette stedet ved Kambo i Mosseskogen skjedde ranet; og her møtte raneren sitt endelikt et par år seinere.|Chris Nyborg (2008)}} | |||
I artikkelen [[Postranet i Mosseskogen]] ligger avsnittet [[Postranet i Mosseskogen#Lokalt_minne|Lokalt minne]]. Her refereres det til en avisartikkel, som er oppgitt under «Litteratur» i artikkelen. I avisartikkelen Av Ragnar W. Otgard står det: «Så ble Brede Nord bundet fast til et hjul og hengt vertikalt opp på en stolpe eller en steile, og ben etter ben i kroppen ble knust med kølle. Straffen ble det ikke snakket om, ikke at dette var tortur. Men det fryktelige røveriet gikk på folkemunne i generasjoner, og min bestemor som ble født i 1870, fortalte om hendelsen til oss barnebarna så sent som i førtiårene. Da hadde hun to verdenskriger bak seg.» | I artikkelen [[Postranet i Mosseskogen]], om et røveri i 1815, ligger avsnittet [[Postranet i Mosseskogen#Lokalt_minne|Lokalt minne]]. Her refereres det til en avisartikkel, som er oppgitt under «Litteratur» i artikkelen. I avisartikkelen Av Ragnar W. Otgard står det: «Så ble Brede Nord bundet fast til et hjul og hengt vertikalt opp på en stolpe eller en steile, og ben etter ben i kroppen ble knust med kølle. Straffen ble det ikke snakket om, ikke at dette var tortur. Men det fryktelige røveriet gikk på folkemunne i generasjoner, og min bestemor som ble født i 1870, fortalte om hendelsen til oss barnebarna så sent som i førtiårene. Da hadde hun to verdenskriger bak seg.» | ||
I artikkelen er det konkludert med at dette ikke stemmer, og det er en kritisk innstilling til kilden som er årsaken til at beskrivelsen ble gått nærmere etter i sømmene. | I artikkelen er det konkludert med at dette ikke stemmer, og det er en kritisk innstilling til kilden som er årsaken til at beskrivelsen ble gått nærmere etter i sømmene. | ||
| Linje 109: | Linje 107: | ||
* Intervju | * Intervju | ||
Når de to avviker fra hverandre er det viktig å bestemme hvordan man skal veie dem opp mot hverandre. Man kan ende med flere konklusjoner: | Når de to avviker fra hverandre, er det viktig å bestemme hvordan man skal veie dem opp mot hverandre. Man kan ende med flere konklusjoner: | ||
* De to kan være likeverdige – uoverensstemmelser kan skyldes forskjellig synspunkt eller begge kan ta feil. | * De to kan være likeverdige – uoverensstemmelser kan skyldes forskjellig synspunkt eller begge kan ta feil. | ||
* Den ene kan være sikrere enn den andre. | * Den ene kan være sikrere enn den andre. | ||
Er de likeverdige må en | Er de likeverdige, må en historiker forsøke å forene de to i sin gjengivelse. Dersom den ene er sikrere enn den andre, vil det være naturlig å prioritere den sikreste, og eventuelt ta med noen tilleggsopplysninger fra den mindre sikre slik det er gjort i gjeldende artikkel. | ||
I dette tilfellet kan vi oppsummere kildene slik: | I dette tilfellet kan vi oppsummere kildene slik: | ||
| Linje 122: | Linje 120: | ||
===Eksempel III=== | ===Eksempel III=== | ||
{{thumb|Øyberget.jpg|Øyberget der Anne og mannen Syver budde 1806-1811.|[[Kristian Hosar]]}} | |||
[[Anne Olsdotter Hyrve|Anne Olsdatter Hørve]] i [[Skjåk]] skrev i 1817 [[Kjeldearkiv:Haugianarbrev (frå Anne Olsdotter Hyrve 1817)|et brev til venner i Christiania]]. I brevet forteller hun om et bryllup hun nylig hadde vært i der i bygda. | [[Anne Olsdotter Hyrve|Anne Olsdatter Hørve]] i [[Skjåk]] skrev i 1817 [[Kjeldearkiv:Haugianarbrev (frå Anne Olsdotter Hyrve 1817)|et brev til venner i Christiania]]. I brevet forteller hun om et bryllup hun nylig hadde vært i der i bygda. | ||
| Linje 153: | Linje 152: | ||
[[Kategori:Metode]] | [[Kategori:Metode]] | ||
{{F1}}{{ikke koord}} | {{F1}}{{ikke koord}} | ||
{{bm}} | |||