Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
Hjelp:Kildekritikk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Førstehånds og andrehånds kilder: lenke
(→Eksempel III: bilde) |
(→Førstehånds og andrehånds kilder: lenke) |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Fotoalbum-1-HH-jun09.JPG|Fotoalbum fra Møre og Romsdal.|Halvar Hatlen|2009}} | <onlyinclude>{{thumb|Fotoalbum-1-HH-jun09.JPG|Fotoalbum fra Møre og Romsdal.|Halvar Hatlen|2009}} | ||
'''[[Hjelp:kildekritikk|Kildekritikk]]''' er et redskap for å avgjøre hvordan man skal tolke kilder. Innen nordisk og tysk historieskrivning regnes den kildekritiske metode som et helt sentralt element i historikerens arbeid. Kildekritikken bidrar til at man kan avgjøre hvordan man skal vektlegge ulike kilder, hvordan man avgjør konflikter mellom ulike kilder og hvordan man tolker kilden.</onlyinclude> | '''[[Hjelp:kildekritikk|Kildekritikk]]''' er et redskap for å avgjøre hvordan man skal tolke kilder. Innen nordisk og tysk historieskrivning regnes den kildekritiske metode som et helt sentralt element i historikerens arbeid. Kildekritikken bidrar til at man kan avgjøre hvordan man skal vektlegge ulike kilder, hvordan man avgjør konflikter mellom ulike kilder og hvordan man tolker kilden.</onlyinclude> | ||
| Linje 60: | Linje 59: | ||
''Førstehåndskilder'' er øyenvitneskildringer, beretninger nedtegnet eller fortalt av en person som selv opplevde hendelsene eller betraktet de omtalte omstendighetene. Dette kan være muntlige beretninger, memoarer, intervjuer og avisartikler. | ''Førstehåndskilder'' er øyenvitneskildringer, beretninger nedtegnet eller fortalt av en person som selv opplevde hendelsene eller betraktet de omtalte omstendighetene. Dette kan være muntlige beretninger, memoarer, intervjuer og avisartikler. | ||
''Andrehåndskilder'' er gjenfortellinger av en førstehånds framstilling. En kan da selvfølgelig også snakke om tredje-, fjerde og femtehåndskilder. Knut Kjeldstadli har brukt H.C. Andersens historie om fjæren som ble til fem høns og barns hviskelek for å illustrere det problematiske ved å være avhengige av andrehånds (og fjernere henders) beretninger i framstillingen av et historisk fenomen.<ref>[[Kjeldstadli, Knut]] 1999: ''Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget'' s. 177.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008090300018}}</ref> | ''Andrehåndskilder'' er gjenfortellinger av en førstehånds framstilling. En kan da selvfølgelig også snakke om tredje-, fjerde og femtehåndskilder. [[Knut Kjeldstadli]] har brukt H.C. Andersens historie om fjæren som ble til fem høns og barns hviskelek for å illustrere det problematiske ved å være avhengige av andrehånds (og fjernere henders) beretninger i framstillingen av et historisk fenomen.<ref>[[Kjeldstadli, Knut]] 1999: ''Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget'' s. 177.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008090300018}}</ref> | ||
==Primære, sekundære og tertiære kilder== | ==Primære, sekundære og tertiære kilder== | ||
| Linje 86: | Linje 85: | ||
===Eksempel I=== | ===Eksempel I=== | ||
{{thumb|Kambo Retterstedet.JPG|Nær dette stedet ved Kambo i Mosseskogen skjedde ranet; og her møtte raneren sitt endelikt et par år seinere.|Chris Nyborg (2008)}} | |||
I artikkelen [[Postranet i Mosseskogen]] ligger avsnittet [[Postranet i Mosseskogen#Lokalt_minne|Lokalt minne]]. Her refereres det til en avisartikkel, som er oppgitt under «Litteratur» i artikkelen. I avisartikkelen Av Ragnar W. Otgard står det: «Så ble Brede Nord bundet fast til et hjul og hengt vertikalt opp på en stolpe eller en steile, og ben etter ben i kroppen ble knust med kølle. Straffen ble det ikke snakket om, ikke at dette var tortur. Men det fryktelige røveriet gikk på folkemunne i generasjoner, og min bestemor som ble født i 1870, fortalte om hendelsen til oss barnebarna så sent som i førtiårene. Da hadde hun to verdenskriger bak seg.» | I artikkelen [[Postranet i Mosseskogen]], om et røveri i 1815, ligger avsnittet [[Postranet i Mosseskogen#Lokalt_minne|Lokalt minne]]. Her refereres det til en avisartikkel, som er oppgitt under «Litteratur» i artikkelen. I avisartikkelen Av Ragnar W. Otgard står det: «Så ble Brede Nord bundet fast til et hjul og hengt vertikalt opp på en stolpe eller en steile, og ben etter ben i kroppen ble knust med kølle. Straffen ble det ikke snakket om, ikke at dette var tortur. Men det fryktelige røveriet gikk på folkemunne i generasjoner, og min bestemor som ble født i 1870, fortalte om hendelsen til oss barnebarna så sent som i førtiårene. Da hadde hun to verdenskriger bak seg.» | ||
I artikkelen er det konkludert med at dette ikke stemmer, og det er en kritisk innstilling til kilden som er årsaken til at beskrivelsen ble gått nærmere etter i sømmene. | I artikkelen er det konkludert med at dette ikke stemmer, og det er en kritisk innstilling til kilden som er årsaken til at beskrivelsen ble gått nærmere etter i sømmene. | ||