Hjelp:Kildekritikk: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(26 mellomliggende versjoner av 11 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Metode:kildekritikk|Kildekritikk]]''' er et redskap for å avgjøre hvordan man skal tolke kilder. Innen nordisk og tysk historieskrivning regnes den kildekritiske metode som et helt sentralt element i historikerens arbeid. Kildekritikken bidrar til at man kan avgjøre hvordan man skal vektlegge ulike kilder, hvordan man avgjør konflikter mellom ulike kilder og hvordan man tolker kilden.</onlyinclude>  
<onlyinclude>{{thumb|Fotoalbum-1-HH-jun09.JPG|Fotoalbum fra Møre og Romsdal.|Halvar Hatlen|2009}}
'''[[Hjelp:kildekritikk|Kildekritikk]]''' er et redskap for å avgjøre hvordan man skal tolke kilder. Innen nordisk og tysk historieskrivning regnes den kildekritiske metode som et helt sentralt element i historikerens arbeid. Kildekritikken bidrar til at man kan avgjøre hvordan man skal vektlegge ulike kilder, hvordan man avgjør konflikter mellom ulike kilder og hvordan man tolker kilden.</onlyinclude>  
 
Om sitering av litteratur og bruk av kilder i artikler, se '''[[Hjelp:Kilder – hvorfor?|denne hjelpesiden]]'''.


==Generelle kriterier==
==Generelle kriterier==
Linje 9: Linje 12:
Man må avgjøre hvor stor avstand det er i tid mellom kilden og det som omtales. Hva dette betyr i praksis varierer fra en kilde til en annen, og må veies opp mot andre faktorer. Man vil oftest anta at en øyenvitneskildring er mest nøyaktig kort tid etter hendelsen som beskrives, mens en skildring nedskrevet mange år etter vil være mindre sikker.  
Man må avgjøre hvor stor avstand det er i tid mellom kilden og det som omtales. Hva dette betyr i praksis varierer fra en kilde til en annen, og må veies opp mot andre faktorer. Man vil oftest anta at en øyenvitneskildring er mest nøyaktig kort tid etter hendelsen som beskrives, mens en skildring nedskrevet mange år etter vil være mindre sikker.  


Tidsaspektet kan også ha en motsatt virkning. En avisreportasje skrevet kort tid etter hendelsen ofte være preget av en spesiell tolkning eller vektlegging, mens en artikkel skrevet en tid senere kan ha et mer objektivt syn. Det er også i mange tilfeller slik at flere primærkilder blir tilgjengelige etter at det har gått en tid. Det gjelder blant annet personopplysninger, hvor mye viktig materiale er klausulert.
Tidsaspektet kan også ha en motsatt virkning. En avisreportasje skrevet kort tid etter hendelsen vil ofte være preget av en spesiell tolkning eller vektlegging, mens en artikkel skrevet en tid senere kan ha et mer objektivt syn. Det er også i mange tilfeller slik at flere primærkilder blir tilgjengelige etter at det har gått en tid. Det gjelder blant annet personopplysninger, hvor mye viktig materiale er klausulert.


===Uavhengighet===
===Uavhengighet===
Linje 38: Linje 41:


I praksis går det ikke noe klart skille mellom beskrivende og normative kilder. De fleste kildene inneholder elementer av begge deler.
I praksis går det ikke noe klart skille mellom beskrivende og normative kilder. De fleste kildene inneholder elementer av begge deler.


== Levning og beretning ==
== Levning og beretning ==
Linje 52: Linje 54:


Et mye brukt eksempel på å forklare forskjellen på bruk av kilder som henholdsvis levning og beretning, er [[Snorres kongesagaer]], skrevet i første halvparten av 1200-tallet. Som berettende kilde forteller sagaene om begivenheter som fant sted lenge før fortellingene ble nedskrevet, til dels mange hundre år tilbake. Som dokumentasjon av disse begivenhetene byr beretningene derfor naturligvis på mange kildekritiske problemer. Hvor «sant» beretter Snorre egentlig om slaget i [[Hafrsfjord]] og [[rikssamlingen i Norge]]? Men brukt som levning er verket også, og kanskje først og fremst, en kilde til forståelse av [[Snorre Sturlusons]] samtid i Island og Norge. Fortellerens vinklinger og vektlegginger, og selve det faktum at en islandsk stormann samler og framstiller skriftlig de gamle norske kongenes historie, kan gi oss innsikt i blant annet politiske konstellasjoner på 1200-tallet. Som levninger er også de enkelte avskrifter, oversettelser og trykte utgaver av Snorre fra 1600-tallet og fram til i dag kilder til forståelsen av kultur, samfunn og politikk i den tid de ble avskrevet og utgitt i. Praktutgavene med illustrasjoner av [[Erik Werenskiold|Werenskiold]] og andre kjente kunstnere fra slutten av 1800-tallet er det for eksempel naturlig å se i et nasjonsbyggings- og norsk selvhevdelsesperspektiv.
Et mye brukt eksempel på å forklare forskjellen på bruk av kilder som henholdsvis levning og beretning, er [[Snorres kongesagaer]], skrevet i første halvparten av 1200-tallet. Som berettende kilde forteller sagaene om begivenheter som fant sted lenge før fortellingene ble nedskrevet, til dels mange hundre år tilbake. Som dokumentasjon av disse begivenhetene byr beretningene derfor naturligvis på mange kildekritiske problemer. Hvor «sant» beretter Snorre egentlig om slaget i [[Hafrsfjord]] og [[rikssamlingen i Norge]]? Men brukt som levning er verket også, og kanskje først og fremst, en kilde til forståelse av [[Snorre Sturlusons]] samtid i Island og Norge. Fortellerens vinklinger og vektlegginger, og selve det faktum at en islandsk stormann samler og framstiller skriftlig de gamle norske kongenes historie, kan gi oss innsikt i blant annet politiske konstellasjoner på 1200-tallet. Som levninger er også de enkelte avskrifter, oversettelser og trykte utgaver av Snorre fra 1600-tallet og fram til i dag kilder til forståelsen av kultur, samfunn og politikk i den tid de ble avskrevet og utgitt i. Praktutgavene med illustrasjoner av [[Erik Werenskiold|Werenskiold]] og andre kjente kunstnere fra slutten av 1800-tallet er det for eksempel naturlig å se i et nasjonsbyggings- og norsk selvhevdelsesperspektiv.


== Førstehånds og andrehånds kilder ==
== Førstehånds og andrehånds kilder ==
Linje 58: Linje 59:
''Førstehåndskilder'' er øyenvitneskildringer, beretninger nedtegnet eller fortalt av en person som selv opplevde hendelsene eller betraktet de omtalte omstendighetene. Dette kan være muntlige beretninger, memoarer, intervjuer og avisartikler.
''Førstehåndskilder'' er øyenvitneskildringer, beretninger nedtegnet eller fortalt av en person som selv opplevde hendelsene eller betraktet de omtalte omstendighetene. Dette kan være muntlige beretninger, memoarer, intervjuer og avisartikler.


''Andrehåndskilder'' er gjenfortellinger av en førstehånds framstilling. En kan da selvfølgelig også snakke om tredje-, fjerde og femtehåndskilder. Knut Kjeldstadli har brukt H.C. Andersens historie om fjæren som ble til fem høns og barns hviskelek for å illustrere det problematiske ved å være avhengige av andrehånds (og fjernere henders) beretninger i framstillingen av et historisk fenomen.<ref>Kjeldstadli, K. 1992:169.</ref>
''Andrehåndskilder'' er gjenfortellinger av en førstehånds framstilling. En kan da selvfølgelig også snakke om tredje-, fjerde og femtehåndskilder. [[Knut Kjeldstadli]] har brukt H.C. Andersens historie om fjæren som ble til fem høns og barns hviskelek for å illustrere det problematiske ved å være avhengige av andrehånds (og fjernere henders) beretninger i framstillingen av et historisk fenomen.<ref>[[Kjeldstadli, Knut]] 1999: ''Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget'' s. 177.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008090300018}}</ref>


==Primære, sekundære og tertiære kilder==
==Primære, sekundære og tertiære kilder==


En ''primærkilde'' er den kilden «som ligger nærmest i tid og rom til det som skjedde, blant de kildene vi har til rådighet».<ref>Kjeldstadli, K. 1992:169.</ref>
En ''primærkilde'' er den kilden «som ligger nærmest i tid og rom til det som skjedde, blant de kildene vi har til rådighet».<ref>Kjeldstadli, K. 1999:177.</ref>


''Sekundærkilder'' er kilder som gjengir opplysninger fra en eller flere primærkilder og tolker denne/disse.  
''Sekundærkilder'' er kilder som gjengir opplysninger fra en eller flere primærkilder og tolker denne/disse. Begrepet brukes også om direkte avskrifter / kopier av vanskelig tilgjengelige primærkilder.


Noen eksempler kan tjene til å avklare forholdet mellom primære og sekundære kilder:
Noen eksempler kan tjene til å avklare forholdet mellom primære og sekundære kilder:
*Dersom et gammelt dokument er gjengitt i referats form i en [[Leksikon:Tingbok|tingbok]], og det gamle dokumentet siden har forsvunnet, er tingboken primærkilde for innholdet i brevet. I det øyeblikk det gamle dokumentet eventuelt skulle dukke opp, reduseres imidlertid tingboken til en sekundærkilde.  
*Dersom et gammelt dokument er gjengitt i referats form i en [[Leksikon:Tingbok|tingbok]], og det gamle dokumentet siden har forsvunnet, er tingboken primærkilde for innholdet i brevet. I det øyeblikk det gamle dokumentet eventuelt skulle dukke opp, reduseres imidlertid tingboken til en sekundærkilde.
 
*Originallistene til den såkalte [[tiendpengeskatten]] fra 1521 er vanskelig tilgjengelige, så de er utgitt i bokform (i serien ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede''). Men i trykk er det sjølsagt ikke mulig å se forskjellen mellom de listene som var oppsatt på forhånd (og har med "nullskatteytere") og de som ble ført etter hvert som skatteyterne betalte. I de sistnevnte mangler altså de som var for fattige til å betale skatt. Dette ser en bare viss en går til primærkilden - de trykte versjonene er formelt sett sekundærkilder.<ref>[[Sandnes, Jørn]] 1983: ''Lokalhistorie. Faget og metodene'' s. 39-43.</ref>


*[[Skafthulløkser]] er primærkilder til tilstedeværelsen av steinøksbrukende mennesker på funnstedet. Arkeologenes og bosettingshistorikernes tolkninger og framstillinger av utbredelsen av skafthulløkser (som indikator på utbredelsen av en viss jordbrukskultur i [[yngre steinalder]]), er sekundærkilder til skafthulløksbrukende menneskers historie. Dersom påviste steinøkser er kommet bort, eller tidligere kjente gravhauger jevnet med jorda, blir eventuelle registreringer av eller beretninger om disse fornminnene primære kilder til steinøksbrukende og gravhaugbyggende menneskers historie.  
*[[Skafthulløkser]] er primærkilder til tilstedeværelsen av steinøksbrukende mennesker på funnstedet. Arkeologenes og bosettingshistorikernes tolkninger og framstillinger av utbredelsen av skafthulløkser (som indikator på utbredelsen av en viss jordbrukskultur i [[yngre steinalder]]), er sekundærkilder til skafthulløksbrukende menneskers historie. Dersom påviste steinøkser er kommet bort, eller tidligere kjente gravhauger jevnet med jorda, blir eventuelle registreringer av eller beretninger om disse fornminnene primære kilder til steinøksbrukende og gravhaugbyggende menneskers historie.  
Linje 77: Linje 80:
''Tertiærkilder'' er kilder som baserer seg primært på sekundærkilder. Dette begrepet brukes ikke av alle, da man også man se tertiærkilder som en spesiell form for sekundærkilder. Oppslagsverk er svært ofte å regne som tertiærkilder, da de gjerne gjengir kunnskap fra tidligere publiserte verker i stedet for å bestå av original forskning.  
''Tertiærkilder'' er kilder som baserer seg primært på sekundærkilder. Dette begrepet brukes ikke av alle, da man også man se tertiærkilder som en spesiell form for sekundærkilder. Oppslagsverk er svært ofte å regne som tertiærkilder, da de gjerne gjengir kunnskap fra tidligere publiserte verker i stedet for å bestå av original forskning.  


Sekundære (og evt. tertiære) kilder er svært verdifulle for å sette seg inn i hvilke konklusjoner som allerede er trukket omkring et tema. I forhold til vurdering av kriteriene for kildekritikk må man så langt det er mulig ta hensyn til både sekundærkilden og primærkildene den er basert på. For eksempel kan en sekundærkilde som er basert på tendensiøst materiale lett forsterke skjevheter i fremstillingen av en hendelse.  
Sekundære (og evt. tertiære) kilder er svært verdifulle for å sette seg inn i hvilke konklusjoner som allerede er trukket omkring et tema. I forhold til vurdering av kriteriene for kildekritikk må man så langt det er mulig ta hensyn til både sekundærkilden og primærkildene den er basert på. For eksempel kan en sekundærkilde som er basert på tendensiøst materiale lett forsterke skjevheter i fremstillingen av en hendelse.
 


==Kildekritikk i praksis==
==Kildekritikk i praksis==


===Eksempel I===
===Eksempel I===
 
{{thumb|Kambo Retterstedet.JPG|Nær dette stedet ved Kambo i Mosseskogen skjedde ranet; og her møtte raneren sitt endelikt et par år seinere.|Chris Nyborg (2008)}}
I artikkelen [[Postranet i Mosseskogen]] ligger avsnittet [[Postranet i Mosseskogen#Lokalt_minne|Lokalt minne]]. Her refereres det til en avisartikkel, som er oppgitt under «Litteratur» i artikkelen. I avisartikkelen Av Ragnar W. Otgard står det: «Så ble Brede Nord bundet fast til et hjul og hengt vertikalt opp på en stolpe eller en steile, og ben etter ben i kroppen ble knust med kølle. Straffen ble det ikke snakket om, ikke at dette var tortur. Men det fryktelige røveriet gikk på folkemunne i generasjoner, og min bestemor som ble født i 1870, fortalte om hendelsen til oss barnebarna så sent som i førtiårene. Da hadde hun to verdenskriger bak seg.»
I artikkelen [[Postranet i Mosseskogen]], om et røveri i 1815, ligger avsnittet [[Postranet i Mosseskogen#Lokalt_minne|Lokalt minne]]. Her refereres det til en avisartikkel, som er oppgitt under «Litteratur» i artikkelen. I avisartikkelen Av Ragnar W. Otgard står det: «Så ble Brede Nord bundet fast til et hjul og hengt vertikalt opp på en stolpe eller en steile, og ben etter ben i kroppen ble knust med kølle. Straffen ble det ikke snakket om, ikke at dette var tortur. Men det fryktelige røveriet gikk på folkemunne i generasjoner, og min bestemor som ble født i 1870, fortalte om hendelsen til oss barnebarna så sent som i førtiårene. Da hadde hun to verdenskriger bak seg.»


I artikkelen er det konkludert med at dette ikke stemmer, og det er en kritisk innstilling til kilden som er årsaken til at beskrivelsen ble gått nærmere etter i sømmene.
I artikkelen er det konkludert med at dette ikke stemmer, og det er en kritisk innstilling til kilden som er årsaken til at beskrivelsen ble gått nærmere etter i sømmene.
Linje 105: Linje 107:
* Intervju
* Intervju


Når de to avviker fra hverandre er det viktig å bestemme hvordan man skal veie dem opp mot hverandre. Man kan ende med flere konklusjoner:
Når de to avviker fra hverandre, er det viktig å bestemme hvordan man skal veie dem opp mot hverandre. Man kan ende med flere konklusjoner:
* De to kan være likeverdige &ndash; uoverensstemmelser kan skyldes forskjellig synspunkt eller begge kan ta feil.
* De to kan være likeverdige &ndash; uoverensstemmelser kan skyldes forskjellig synspunkt eller begge kan ta feil.
* Den ene kan være sikrere enn den andre.
* Den ene kan være sikrere enn den andre.


Er de likeverdige må en historikere forsøke å forene de to i sin gjengivelse. Dersom den ene er sikrere enn den andre vil det være naturlig å prioritere den sikreste, og eventuelt ta med noen tilleggsopplysninger fra den mindre sikre slik det er gjort i gjeldende artikkel.  
Er de likeverdige, må en historiker forsøke å forene de to i sin gjengivelse. Dersom den ene er sikrere enn den andre, vil det være naturlig å prioritere den sikreste, og eventuelt ta med noen tilleggsopplysninger fra den mindre sikre slik det er gjort i gjeldende artikkel.  


I dette tilfellet kan vi oppsummere kildene slik:
I dette tilfellet kan vi oppsummere kildene slik:
Linje 118: Linje 120:


===Eksempel III===
===Eksempel III===
[[Anne Olsdatter Hørve]] i [[Skjåk]] skrev i 1817 [[Kjeldearkiv:Haugianarbrev (frå Anne Olsen Hørve 1817)|et brev til venner i Christiania]]. I brevet forteller hun om et bryllup hun nylig hadde vært i der i bygda.  
{{thumb|Øyberget.jpg|Øyberget der Anne og mannen Syver budde 1806-1811.|[[Kristian Hosar]]}}
[[Anne Olsdotter Hyrve|Anne Olsdatter Hørve]] i [[Skjåk]] skrev i 1817 [[Kjeldearkiv:Haugianarbrev (frå Anne Olsdotter Hyrve 1817)|et brev til venner i Christiania]]. I brevet forteller hun om et bryllup hun nylig hadde vært i der i bygda.  


Som levning – uavhengig av hva det er Anne forteller om i brevet sitt - er dette skriftstykket en puslespillbit som viser iallfall følgende trekk av et historisk helhetsbilde:
Som levning – uavhengig av hva det er Anne forteller om i brevet sitt - er dette skriftstykket en puslespillbit som viser iallfall følgende trekk av et historisk helhetsbilde:


En kvinne i Skjåk tidlig på 1800-tallet var skrivekyndig, og det må sies svært dyktig til å uttrykke seg både ortografisk, grammatikalsk og stilistisk. Navnet hennes tyder på at hun tilhører bondestanden (iallfall når vi tar oss greie på at «Hørve» eller [[Hyrve]] er en gard i [[Nordberg sogn]] i Skjåk). Stilen og uttrykksmåten i brevet viser også at Anne behersker en religiøs sjargong som (antagelig)karakteriserer et bestemt kristent miljø i samtida. Brevet inneholder en rekke bibelreferanser, som delvis er bare påbegynt og med et «etc.», som strengt tatt forutsetter at mottakerne av brevet er kjent med fortsettelsen av vedkommende skriftsted. Anne stod i sosial kontakt med venner i Christiania, 40 mil unna. Det er nærliggende å anta at de delte Annes kristne (og misjonerende?) holdning. Det eksisterte altså et religiøst nettverk som spente geografisk vidt, og som Anne var en aktiv og artikulert del av.  
En kvinne i Skjåk tidlig på 1800-tallet var skrivekyndig, og det må sies svært dyktig til å uttrykke seg både ortografisk, grammatikalsk og stilistisk. Navnet hennes tyder på at hun tilhører bondestanden (iallfall når vi tar oss greie på at «Hørve» eller [[Hyrve]] er en gard i [[Nordberg sogn]] i Skjåk). Stilen og uttrykksmåten i brevet viser også at Anne behersker en religiøs sjargong som (antagelig)karakteriserer et bestemt kristent miljø i samtida. Brevet inneholder en rekke bibelreferanser, som delvis er bare påbegynt og med et «etc.», som strengt tatt forutsetter at mottakerne av brevet er kjent med fortsettelsen av vedkommende skriftsted. Anne stod i sosial kontakt med venner i Christiania, 40 mil unna. Det er nærliggende å anta at de delte Annes kristne (og misjonerende?) holdning. Det eksisterte altså et religiøst [[Hjelp:nettverksanalyse|nettverk]] som spente geografisk vidt, og som Anne var en aktiv og artikulert del av.  


Så langt det kan fastslås at brevet er ekte, og at Anne skrev brevet egenhendig, er dette tilnærmet udiskutable sannheter som kilden, brukt som levning, har formidlet.
Så langt det kan fastslås at brevet er ekte, og at Anne skrev brevet egenhendig, er dette tilnærmet udiskutable sannheter som kilden, brukt som levning, har formidlet.
Linje 144: Linje 147:
==Se også==
==Se også==


* [[Metode:Feilkilder]]
* [[Hjelp:Feilkilder]]


[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Kjeldebruk|{{PAGENAME}}]]
{{Q1}}
[[Kategori:Metode]]
{{F1}}{{ikke koord}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
172 723

redigeringer

Navigasjonsmeny