|
|
| Linje 1: |
Linje 1: |
| '''[[Hjelp:Hvordan skrive bedre artikler?|Hvordan skrive bedre artikler?]]''' er en samling med hint og tips til bidragsytere på {{SITENAME}}. Det er ikke en regelsamling, men hjelpemidler som kan gjøre det lettere å formidle kunnskap gjennom wikien. | | '''[[Hjelp:Hvordan skrive bedre artikler?|Skriveråd]]''' har særlig fokus på hva det er lurt å tenke på når du skal skrive historie, sammenlignet med annen type faglig skriving. |
| | |
| Noen av de viktigste tingene å huske på når man skriver en artikkel på wikien er:
| |
| * Hvordan bygger man opp en artikkel?
| |
| * Hva slags sjanger skal man bruke?
| |
| * Hvordan knyttes artikkelen inn i helhetsbildet på wikien?
| |
| * Hvordan kan man illustrere artikkelen?
| |
| * Hvem skriver vi for?
| |
| | |
| Det finnes ikke entydige svar på noen av disse spørsmålene, men på denne siden finnes noen alternativer som kan gjøre det lettere å velge.
| |
| | |
| ==Oppbygning==
| |
| | |
| Oppbygningen av en artikkel er viktig for å sikre at leserne finner det de leter etter, og at de setter pris på å lese teksten. En gammel regel er at en tekst skal ha hode, kropp og hale, det vil si innledning, hoveddel og avslutning. I et oppslagsverk, og spesielt i et oppslagsverk på internett, har innledningen en helt spesiell betydning. Mange vil bare se innledningen når de søker etter informasjon, og er den god vil de velge artikkelen; er den dårlig kan det være tusener av andre treff de kan velge mellom. En annen ting som er viktig er en god avsnittsinndeling, slik at leserne finner den informasjonen de leter etter.
| |
| | |
| ===Innledning===
| |
| | |
| En god innledning, også kalt ''ingress'', forteller på en klar og konsis måte hva artikkelen handler om. Den trekker gjerne fram årsaken til at vi har en artikkel om temaet. Finnes det noen spesielt interessante avsnitt kan disse kort presenteres i innledningen. Innledningen bør gi en del basisopplysninger, da mange lesere ikke er interessert i å gå i dybden, men bare vil ha sjekket noen fakta. Det er jo hyggelig om flest mulig leser hele artikkelen, men hvis de i første omgang bruker {{SITENAME}} blir de kjent med wikien og kan komme til å bruke den mer.
| |
| | |
| ===Avsnittsinndeling===
| |
| | |
| God avsnittsinndeling gjør teksten lettere å lese, og bruker man underoverskrifter blir det lettere å finne informasjon om et spesielt tema innenfor artikkelen. Innenfor hver underoverskrift kan det være aktuelt å dele i avsnitt der det kommer naturlige skiller i teksten. Hovedregelen er at hver gang man begynner å fortelle om noe nytt lager man nytt avsnitt. Hvis et avsnitt ut fra den regelen blir veldig langt må man finne naturlige steder å dele det opp, blir det veldig kort må man finne måter å flette sammen ting på. En tekst som er delt i hundre avsnitt på en linje hver er like tung å lese som en tekst på ett avsnitt med hundre linjer.
| |
| | |
| ==Sjanger==
| |
| | |
| Mange av artiklene på {{SITENAME}} er leksikalske artikler. Men dette er ikke den eneste sjangeren man kan bruke her. Det er også mulig å skrive fortellende artikler med en mer personlig stil, eller drøftende artikler der man presenterer en problemstilling. Ved å kombinere disse sjangrene på wikien kan vi formidle både tørre fakta og spennende historier fra lokalsamfunnet.
| |
| | |
| ===Leksikonartikkel===
| |
| | |
| En [[Hjelp:Hvordan skrive leksikonartikler?|leksikonartikkel]] er nøktern, tydelig og objektiv. Tradisjonelt har den vært preget av kortfattethet, fordi leksika har måttet spare på plassen. Dette har endret seg etter at digitale leksika kom, ettersom plassmangel ikke lenger er noe man må ta hensyn til. Man kan gjerne gå i dybden, men det er da fornuftig å dele inn i klare avsnitt, gjerne med underoverskrifter, slik at leserne slipper å lete gjennom masse tekst når de er ute etter en spesiell opplysning.
| |
| | |
| I artikkelen kan man vise til utdypende artikler om forskjellige temaer. Et eksempel på dette er [[andre verdenskrig]], der de fleste hovedtemaer har lenke til en slik utdyppende artikkel. Man kan også vise til drøftende artikler om temaet. Da kan man i leksikonartikkelen beskrive f.eks. striden omkring [[Knut Hamsuns fødested]] på en nøktern måte, og så vise til artikler som drøfter dette og trekker konklusjoner. I en leksikonartikler må konklusjoner begrenses til det som er mer eller mindre åpenbart når man sammenstiller fakta.
| |
| | |
| ===Fortellende artikkel===
| |
| | |
| En fortellende artikkel har gjerne et lettere språk, nærmere det muntlige språket, enn en leksikonartikkel. Man kan også tillate seg mer subjektive vurderinger, men man må etterstrebe at helheten blir så objektiv som mulig.
| |
| | |
| ===Drøftende artikkel===
| |
| | |
| I en drøftende artikkel kan man gå mye lenger i å trekke konklusjoner enn i en leksikonartikkel. Det sentrale med en slik artikkel er at man presenterer en ''problemstilling'' eller et ''hovedspørsmål'' som skal drøftes. Deretter presenteres de fakta man kjenner, og til slutt de konklusjoner man kan trekke. I dette ligger det at man kan ende opp med en artikkel som ikke er objektiv, og det er viktig å gjøre leseren klar over dette.
| |
| | |
| ===Kilder===
| |
| | |
| Uansett hvilken sjanger du skriver i er det viktig å oppgi kilder. Dette finner du mer informasjon om på [[Hjelp:Kilder]].
| |
| | |
| ==Sammenknytting av artiklene==
| |
| | |
| Artiklene på en wiki knyttes sammen på flere måter:
| |
| * [[Hjelp:Lenker|Lenker mellom artiklene]]: Legg inn lenke til steder og begreper der de første gang opptrer i teksten.
| |
| * [[Hjelp:Kategorisering (trinn 1)|Kategorier]]: Legg inn artikkelen i relevante kategorier.
| |
| * Forsider: Ved å merke artikkelen for utplukk på forsider blir den presentert i en sammenheng
| |
| | |
| ==Illustrasjoner==
| |
| {{thumb|Bellarud bygningen 2019.jpg|Gardkona [[Berte Olsdatter Bellerud]] døde i 1887, og det er ikke kjent noen bilder av henne. For å illustrere artikkelen om Berte ble løsningen å bruke et foto av bygningen der hun vokste opp.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2019}}
| |
| For mange temaer kan det være vanskelig å finne passende illustrasjoner. Det kan være vanskelig å finne fotografier, selv om for eksempel et nettsted som [[Digitalt museum]] stadig vokser. Tegninger er det heller ikke hvem som helst som kan lage. På [[Hjelp:Bilderessursar|oversikten over bilderessurser]] får du noen tips til hvor du kan finne bilder. Vær kreativ – om du skriver om en hendelse for lang tid tilbake finnes det kanskje spor i landskapet etter den, eller et minnesmerke; skriver du om en bygning som ikke lenger finnes, kan du kanskje bruke et bilde av området hvor den sto slik at leserne kan plassere den i landskapet. Hvis du skrever om en person som døde før fotokunsten ble oppfunnet, kan du for eksempel illustrere artikkelen med et bilde av en bygning med tilknytning til hen.
| |
| | |
| Pass på at du ikke går for langt i å være kreativ, illustrasjoner må ikke være forvirrende for leserne slik at de blir sittende med galt inntrykk.
| |
| | |
| Mangler du illustrasjoner, har vi [[Project:Bildeønskeliste|bildeønskelista]], der du kan legge inn ønsker. Kanskje kan andre hjelpe deg å finne den rette illustrasjonen.
| |
| | |
| ==Språk==
| |
|
| |
|
| ===Leserne=== | | ===Leserne=== |
| Linje 97: |
Linje 37: |
| * [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/ Skriveråd]. | | * [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/ Skriveråd]. |
| * [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/ Praktisk grammatikk]. | | * [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/ Praktisk grammatikk]. |
|
| |
| [[Kategori:Hjelp|{{PAGENAME}}]]
| |