Hjelp:Skriveråd: Forskjell mellom sideversjoner

overskriftnivå
(Fjernet avsnitt som er/skal flyttes til andre hjelpesider)
(overskriftnivå)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Hjelp:Hvordan skrive bedre artikler?|Skriveråd]]''' har særlig fokus på hva det er lurt å tenke på når du skal skrive historie, sammenlignet med annen type faglig skriving.
'''[[Hjelp:Hvordan skrive bedre artikler?|Skriveråd]]''' har særlig fokus på hva det er lurt å tenke på når du skal skrive historie, sammenlignet med annen type faglig skriving.


===Leserne===
==Leserne==


Når man skriver er det alltid viktig å kjenne sitt publikum. På wikien er dette både enkelt og vanskelig å definere. Vi skriver for alle; hvem som helst kan komme til å søke på et tema og havne på en av våre artikler.  
Når man skriver er det alltid viktig å kjenne sitt publikum. På wikien er dette både enkelt og vanskelig å definere. Vi skriver for alle; hvem som helst kan komme til å søke på et tema og havne på en av våre artikler.  
Linje 13: Linje 13:
Den lange varianten er kanskje mer presis, men den korte har faktisk større informasjonsverdi. Del heller opp i flere setninger når det er mange ting du skal ha med.
Den lange varianten er kanskje mer presis, men den korte har faktisk større informasjonsverdi. Del heller opp i flere setninger når det er mange ting du skal ha med.


===Historisk presens===
==Historisk presens==


Historisk presens, det vil si bruk av samtidsform for å omtale hendelser i fortida, er svært vanlig i aviser og i dagligtale. Det er i utgangspunktet et litterært virkemiddel for å skape nærheten til historia man forteller. I historiefaget er dette noe man må være forsiktig med, fordi det fører til at tidsaspektet blir utydelig. I stedet for «i 1910 bor hun sammen med foreldrene» skriver vi «i 1910 bodde hun samme med foreldrene».
Historisk presens, det vil si bruk av samtidsform for å omtale hendelser i fortida, er svært vanlig i aviser og i dagligtale. Det er i utgangspunktet et litterært virkemiddel for å skape nærheten til historia man forteller. I historiefaget er dette noe man må være forsiktig med, fordi det fører til at tidsaspektet blir utydelig. I stedet for «i 1910 bor hun sammen med foreldrene» skriver vi «i 1910 bodde hun samme med foreldrene».
Linje 22: Linje 22:
* Noen ganger kan man, dersom tidsaspektet er tydelig ivaretatt på annen måte, bruke historisk presens for å live opp teksten. Det er særlig aktuelt når vi omtaler dramatiske hendelser og ønsker å framheve handlinge. Et eksempel kan være: «11. april 1940 kom tyske bombefly inn over Elverum. I gatene løper folk for å komme seg i sikkerhet.» Her er det åpenbart når hendelsen fant sted, og bruken av presens relaterer tydelig ikke til i dag, men til datoen i forrige setning. Dette er grei bruk av historisk presens, fordi den bidrar til å gi leserne et tydeligere bilde av dramatikken. Vi anbefaler fortsatt å være tilbakeholdne med bruken av dette virkemiddelet, ikke minst fordi Lokalhistoriewiki redigeres av mange i fellesskap, og forbindelsen mellom slike setninger kan lett bli brutt i en senere redigering.
* Noen ganger kan man, dersom tidsaspektet er tydelig ivaretatt på annen måte, bruke historisk presens for å live opp teksten. Det er særlig aktuelt når vi omtaler dramatiske hendelser og ønsker å framheve handlinge. Et eksempel kan være: «11. april 1940 kom tyske bombefly inn over Elverum. I gatene løper folk for å komme seg i sikkerhet.» Her er det åpenbart når hendelsen fant sted, og bruken av presens relaterer tydelig ikke til i dag, men til datoen i forrige setning. Dette er grei bruk av historisk presens, fordi den bidrar til å gi leserne et tydeligere bilde av dramatikken. Vi anbefaler fortsatt å være tilbakeholdne med bruken av dette virkemiddelet, ikke minst fordi Lokalhistoriewiki redigeres av mange i fellesskap, og forbindelsen mellom slike setninger kan lett bli brutt i en senere redigering.


===«Jeg» og «vi»===
==«Jeg» og «vi»==


I drøftende tekster er det vanlig å skrive «jeg» eller «vi» når man skal tydeliggjøre at noe er egne meninger: «Jeg har kommet fram til...» eller «Vi tolker dette som at...».
I drøftende tekster er det vanlig å skrive «jeg» eller «vi» når man skal tydeliggjøre at noe er egne meninger: «Jeg har kommet fram til...» eller «Vi tolker dette som at...».
Linje 30: Linje 30:
«Vi» brukes ofte når det er flere forfattere som skriver noe i fellesskap. Det man må huske på Lokalhistoriewiki, er at «vi» er en uklar størrelse. Det kan være mange tilfeller der det er greit å bruke det, men man må være klar over at det strengt tatt inkluderer alle brukere på wikien. Et eksempel på grei bruk er «vi har så langt ikke fått klarhet i når NN døde»; så lenge den omtalte personen står med ukjent dødsår på wikien, stemmer det jo at «vi», wikibrukerne, ikke har fått klarhet i det. Mer problematisk er det å skrive at «vi tolker dette som at...»; det er jo ikke sikkert at alle wikibrukere er enige i den tolkninga. Da kan man heller bruke omskrivninger, for eksempel «det er rimelig å tolke det som at...».
«Vi» brukes ofte når det er flere forfattere som skriver noe i fellesskap. Det man må huske på Lokalhistoriewiki, er at «vi» er en uklar størrelse. Det kan være mange tilfeller der det er greit å bruke det, men man må være klar over at det strengt tatt inkluderer alle brukere på wikien. Et eksempel på grei bruk er «vi har så langt ikke fått klarhet i når NN døde»; så lenge den omtalte personen står med ukjent dødsår på wikien, stemmer det jo at «vi», wikibrukerne, ikke har fått klarhet i det. Mer problematisk er det å skrive at «vi tolker dette som at...»; det er jo ikke sikkert at alle wikibrukere er enige i den tolkninga. Da kan man heller bruke omskrivninger, for eksempel «det er rimelig å tolke det som at...».


===Praktiske språkspørsmål===
==Praktiske språkspørsmål==


Dersom du ønsker hjelp med grammatikk, tegnsetting og andre skriveregler anbefaler vi å bruke [[Språkrådet]]s [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/ språkhjelp]. Noen praktiske sider der er:
Dersom du ønsker hjelp med grammatikk, tegnsetting og andre skriveregler anbefaler vi å bruke [[Språkrådet]]s [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/ språkhjelp]. Noen praktiske sider der er:
30 475

redigeringer