Hjemmefronthytta på Totenåsen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 13: Linje 13:


Fra åpningsteksten til den nye gjesteboka finner vi følgende utdrag:
Fra åpningsteksten til den nye gjesteboka finner vi følgende utdrag:
''Etter Krigen har hytta vært åpen tilgjengelig for turgåere. Den har vært et sted å stikke innom for refleksjon eller/og ganske enkelt for å søke ly. Eller den har vært et mål for turen, for å oppleve og å kunne ta og føle på litt ekte krigshistorie. Hytta har vært mye brukt i undervisning - en tur med skoleklasser til Hjemmefronthytta er en stor opplevelse for elevene.
''Etter Krigen har hytta vært åpen tilgjengelig for turgåere. Den har vært et sted å stikke innom for refleksjon eller/og ganske enkelt for å søke ly. Eller den har vært et mål for turen, for å oppleve og å kunne ta og føle på litt ekte krigshistorie. Hytta har vært mye brukt i undervisning - en tur med skoleklasser til Hjemmefronthytta er en stor opplevelse for elevene.''


Hjemmefrontytta var ikke fredet og heller ikke underlagt noe formelt vern. Området hytta står i er fredet - ”Torsæterkampen naturreservat” er underlagt strenge restriksjoner. Hytta har vært ”fredet” i folks bevissthet. Mange har følt tilhørighet til hytta, stedet og historia rundt tilblivelsen. Det har vært et folkelig krav, nærmest oppfattet som en selvfølge at hytta skulle gjenreises.  
''Hjemmefrontytta var ikke fredet og heller ikke underlagt noe formelt vern. Området hytta står i er fredet - ”Torsæterkampen naturreservat” er underlagt strenge restriksjoner. Hytta har vært ”fredet” i folks bevissthet. Mange har følt tilhørighet til hytta, stedet og historia rundt tilblivelsen. Det har vært et folkelig krav, nærmest oppfattet som en selvfølge at hytta skulle gjenreises.''


Mjøsmuseet har et unikt fotomateriale fra før 1976, antagelig fra 1950-tallet, som viser oppbygginga av originalversjonen av hytta - riktignok med et forfall som er kommet ganske langt i utvikling. Nettopp det tydelige forfallet garanterer i seg sjøl for at det er det originale byggverket som vises - upyntet og ustelt. Det eldste fotografiet, trolig fra høsten 1944, kompletterer og bekrefter denne antagelsen sjøl om det er en begrenset del av hytta som vises.  
''Mjøsmuseet har et unikt fotomateriale fra før 1976, antagelig fra 1950-tallet, som viser oppbygginga av originalversjonen av hytta - riktignok med et forfall som er kommet ganske langt i utvikling. Nettopp det tydelige forfallet garanterer i seg sjøl for at det er det originale byggverket som vises - upyntet og ustelt. Det eldste fotografiet, trolig fra høsten 1944, kompletterer og bekrefter denne antagelsen sjøl om det er en begrenset del av hytta som vises.''


Det er for så vidt mye som kan gjenskapes ved en gjenreising. Men det autentiske er likevel borte. Preget, sporene og slitasjen etter alder/bruk er borte. Inskripsjonene på vegger og flater er borte for alltid. Det samme gjelder den siste gjesteboka med skildringer gjort av besøkende gjennom de siste årene.
''Det er for så vidt mye som kan gjenskapes ved en gjenreising. Men det autentiske er likevel borte. Preget, sporene og slitasjen etter alder/bruk er borte. Inskripsjonene på vegger og flater er borte for alltid. Det samme gjelder den siste gjesteboka med skildringer gjort av besøkende gjennom de siste årene.''
 
 
Valget er tatt og hytta er oppe og står. En kopi så nær opp til originalen som mulig sto ferdig den 25. mai 2012. Tømrer Frank R. Aaslund fra Toten Bygg og Anlegg AS fikk æren av å tilbringe flest timer med byggverket. Han delte på oppgaven med Roy Eklund fra samme firma og Frede Pettersen fra Mjøsmuseet. Det er bygdas dyktigste håndverkere vi har hatt med å gjøre.
''Valget er tatt og hytta er oppe og står. En kopi så nær opp til originalen som mulig sto ferdig den 25. mai 2012. Tømrer Frank R. Aaslund fra Toten Bygg og Anlegg AS fikk æren av å tilbringe flest timer med byggverket. Han delte på oppgaven med Roy Eklund fra samme firma og Frede Pettersen fra Mjøsmuseet. Det er bygdas dyktigste håndverkere vi har hatt med å gjøre.''


Den store og litt spektakulære enkelt-opplevelsen for oss som var litt til og fra, var nok helikoptertransporten inn til området den 21. oktober 2010. Hytta ble laftet opp på Fredrikstadsaga og transportert med lastebil inn til Oksbakken. Forsvarets helikopter "Bell 412 SP" med 6 mann fra Rygge fraktet de 12 materialbuntene, som Frank hadde gjort klar, de fire kilometrene luftvegen inn til Torsæterkampen.''
''Den store og litt spektakulære enkelt-opplevelsen for oss som var litt til og fra, var nok helikoptertransporten inn til området den 21. oktober 2010. Hytta ble laftet opp på Fredrikstadsaga og transportert med lastebil inn til Oksbakken. Forsvarets helikopter "Bell 412 SP" med 6 mann fra Rygge fraktet de 12 materialbuntene, som Frank hadde gjort klar, de fire kilometrene luftvegen inn til Torsæterkampen.''


[[Kategori:Hytter]]
[[Kategori:Hytter]]
Skribenter
208

redigeringer