Hjerleid skole og håndverksenter: Forskjell mellom sideversjoner

Hjerleid skole og håndverksenter (vis kilde)

Sideversjonen fra 25. jun. 2009 kl. 11:30

Ingen endring i størrelse , 25. jun. 2009

m

Fjernet kursiv pluss la inn rødlenke

Ida Tolgensbakk

Veiledere, Administratorer, Skribenter

12 828

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>'''[[Hjerleid skole og håndverksenter]]''' ligger på [[Hjerleid]] i [[Dovre kommune]]. Senteret omfatter såvel [[Handverksskolen]], som er landets eneste videregående utdanning for treskjærere, og [[Senter for bygdekultur]], som er et kurs- og kompetansesenter innenfor tre og håndverk eiet av stiftelsen [[Norsk Kulturarv]].
-Senterets visjon, ''«Vern gjennom bruk»'' deler det med ''Norsk Kulturarv''. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.</onlyinclude>
+Senterets visjon, ''«Vern gjennom bruk»'' deler det med Norsk Kulturarv. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.</onlyinclude>
-Senteret ble grunnlagt som ''«Håndgjerningsskole for gutter»'' i [[1886]] etter en større pengegave fra Haldor og Randine Hjerleid slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fagkretsen utvidet til å omfatte for eksempel tømrere, treskjærere, møbelsnekkere, mekanikere, syersker og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren Hans L. Lindsø Bergseng ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning [[kunsthåndverk]]. Bergseng ble lønnet av [[Kunstindustrimuseet]], og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som [[Hjerleidutstillinga]] - et faktum.
+Senteret ble grunnlagt som ''«Håndgjerningsskole for gutter»'' i [[1886]] etter en større pengegave fra Haldor og Randine Hjerleid slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fagkretsen utvidet til å omfatte for eksempel tømrere, treskjærere, møbelsnekkere, mekanikere, syersker og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren [[Hans L. Lindsø Bergseng]] ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning [[kunsthåndverk]]. Bergseng ble lønnet av [[Kunstindustrimuseet]], og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som [[Hjerleidutstillinga]] - et faktum.
 ==Kilde==